I alt 22 musikkanter fra Bergen Brandkorps Musikkorps (BBM) stilte forventningsfulle på Flesland 18. september, og vi hadde en fin reise via Oslo til London. Her ble vi tatt i mot av representanter fra WMFS og en ca 2,5 times busstur stod foran oss. Gjensynsgleden var rimelig stor og gamle minner ble fort «rippet» opp i. Vel framme i Birmingham ble vi installert på Novotel hotell, som lå midt i travleste underholdningsgaten i sentrum. Ut fra programmet som var lagt opp for oss, så var det noen timer til vi skulle møte til en «get together» samling i hovedbrannstasjonen. Tiden fram til dette ble brukt til avslapping og besøk på en lokal pub.
I hovedbrannstasjonen ble vi møtt av et bugnende matbord med forfriskninger. Her ble enda flere gamle minner vekket mer eller mindre frivillig til live. I en slik anledning ble det også anledning til å utveksle minner i form av gaver til begge korps og selvsagt til brannvesenet i Birmingham. Brannsjef Ken Knight uttrykte glede over at de to korps fremdeles hadde god kontakt og skulle gjøre det han kunne for at kontakten i framtiden skulle kunne opprettholdes. Formann i BBM takket for fine ord og kunne egentlig bare understreke at gleden var like stor på våre vegne og at vi hadde gledet oss til denne gjenvisitten over lengre tid.
Den offisielle delen av denne kvelden ble avsluttet med sekkepipeorkesteret til WMFS, noe som BBM-medlemmene satt stor pris på. En slik form for musikk kan kanskje høres for noen forferdelig ut, men det er imponerende å se og høre hva som kommer ut av et slikt instrument. Selvfølgelig gikk alle musikkantene i kilt, både kvinner og menn, og de fleste vet vel hvordan en ekte kilt- bruker er kledd under kilten. Spørsmålet var da etter forestillingen, hvordan var de kvinnelige kledd. Dette spørsmålet står enda ubesvart.
Spilte supportersanger
Lørdag var det tid for to spilleoppdrag. Ved jevne mellomrom blir det arrangert «Passing out parade» fra det
lokale treningssenteret for nye brannrekrutter. Her skulle de to korps delta, så det var behov for en liten fellesøvelse i hovedstasjonen før vi dro av gårde. Denne gikk som smurt og kl. 11.00 var vi ferdig oppstilt og klar med det norske flagget i spissen. Spillingen for begge korps var vellykket, men kanskje det som var mest imponerende var rekruttenes oppvisning. jeg kan tenke meg at drillingen i forkant av denne oppvisningen sikkert hadde vært beinhard. Dersom alle engelske brannfolk er like effektiv i deres innsatser, så kan engelskmennene slappe av i forvissning om at her spares det ikke på noe. Vel kort og godt imponerende.
Det ble tid for en lett lunsj og noen forfriskninger, før det bar av gårde til kanskje turens høydepunkt. BBM skulle sammen med WMFS spille på Birmingham City Football Stadium. Dette var en stadion som fullt besatt kunne huse i overkant av 20.000 men- nesker. Da vi var der delte Birmingham City førsteplassen i 1. divisjon og skulle spille mot Grimsby som lå midt på tabellen. Det var litt av en opplevelse å få spille hjemmelagets supportersanger med så mange syngende tilskuere. Her kan vel ingen slå de engelske supporterne. At vi var et populært innslag, kom synlig frem da vi ble takket over høyttaleranlegget og samtlige tilskuere reiste seg og applauderte.
Etter kampens slutt var det rett i bus- sen for å dra til hotellet. Så enkelt var det imidlertid ikke. Ved siden av vår buss sto de gjestende supporteres busser godt beskyttet av politiet. De ivrigste supporterne til Birmingham har ry på seg for å være til dels voldelige, og det skjønte vi til fulle nå. Da alle var kommet i bussene og de fleste av supporterne var ledet vekk, bar det av gårde med politieskorte både foran og bak bussene, pluss en ambulanse. Samtlige kryss og rundkjøringer vi passerte før Grimsbys supportere kom til motorveien, var sperret av med til dels store politistyrker. En egentlig skremmende opplevelse, som viser hvor alvorlig fotball blir oppfattet i England.
Søndag var det igjen ut på tur. Vi skulle forflytte oss til London og etter som milene gikk unna steg igjen stemningen mot normale høyder. I London ble vi guidet rundt i buss til de ulike severdigheter før vi ble innlosjert på- hotellet. London sydet av folk og samtlige butikker var åpne, selv om vi alle ble enige om at butikkene var lukket slik at vi slapp å tenke på å handle noe til de som var igjen hjemme. (Kanskje får jeg på pukkelen nå.)
BBM fikk etterpå takket våre venner fra WMFS for et fantastisk opplegg og her må vi spesielt takke Richard Doughty som fulgte oss under hele oppholdet, for et utrolig engasjement. Kanskje en gang kan vi treffes i fremmed land for oss begge, sammen med andre korps fra miljøet?
Mandag og tid for hjemreise. Vi ble fulgt til Heathrow og fikk all den hjelp vi trengte for å få ekspedert alle instrumenter og kofferter til reisemålet i Bergen. Vi fikk igjen anledning til å takke vår hjelper Richard for all hjelpsom- het under vårt opphold i England.
Vel fremme i vår egen by, var vi vel alle enige om at den kjente avslutningen «og alle var enig om at det hadde vært en fin tur» passet fortreffelig.
Rune Rød, «Brannmannen»
Publisert: 08-12-1998
COMMENTS