Prosjektet Et branntrygt hjem var rettet mot to boligblokker på Hovseter med totalt 212 leiligheter. Utgangspunktet for å velge disse blokkene var todelt. Den ene blokken har 80 leiligheter, hvor alle beboerne har en form for funksjonshemming, men hvor det ikke er spesielt tilrettelagt for rømning. Alle leilighetene er i så måte kun å regne som ordinære boliger organisert som et borettslag.

Den andre blokken med vel 130 leiligheter er eid av det kommunale etaten Boligbygg og beboerne her utgjør et mangfold av etnisk opprinnelse samt enkelte beboere med dårlig boevne.
I forkant av prosjektet ble det tatt kontakt med Boligbygg og styreleder i borettslaget for å informere om OBREs intensjon og mål med prosjektet. Dette ble tatt godt imot av eierne. Det ble også i forkant tatt kontakt med presse for å informere om prosjektet i lokalmiljøet. Noen dager før gjennomføringen av hjemmebesøkene ble det delt ut informasjon til alle beboerne i de to blokkene, samt satt opp oppslag.

Det opprinnelige utgangspunktet for prosjektet var å benytte beredskapsstyrken samt personell fra boligseksjonen til å gjennomføre hjemmebesøk for å avdekke brannfarlige forhold hos beboerne som kunne ha større behov for rettledning og hjelp. Det var et tydelig krav at dette skulle fremstå som et helt uforpliktende tilbud til beboerne som ikke skulle generere utgifter. Men underveis i planleggingen mente prosjektgruppa at det ville være nyttig å utføre en enklere elkontroll hos beboerne når vi likevel hadde tilgang. Dette var basert på brannstatistikken som viser at feil med elektrisk utstyr eller feil bruk av elektrisk utstyr står for en veldig stor del av brannene.

Vi hadde her kontakt med brannsjef Dag Botnen i Hallingdal brannvesen og fikk tilgang til de sjekklister som de brukte i sitt prosjekt. Infratek, som er el-tilsyn i Oslo, ble kontaktet og det ble lagd sjekklister for elkontroll, som vi fikk en tre timers opplæring i. Imidlertid ville kontrollbegrepet bryte noe med vår intensjon om at hjemmebesøket skulle fremstå som et tilbud som ikke skulle bety en kostnad for beboerne. Prosjektgruppa landet her på at viktigheten av elkontroll var viktig av brannsikkerhetsårsaker og siden størsteparten av leilighetene var kommunalt eid ville feil og mangler ved elektriske opplegget ikke bety en utgift for beboerne.

Nytt budskap
Prosjektgruppa mente også at vi burde gå ut med klar informasjon til beboerne om at de skal oppholde seg i leilighetene hvis rømningsveier er røykfylte. I Oslo har vi hatt tilfeller hvor beboere har omkommet i rømningsveier i nye blokker med brannsikre leiligheter fordi de har prøvd å rømme ut. Vi baserte oss her også på informasjon og råd som Myndigheten for samhällsskydd og beredskap har gått ut med, spesielt etter brannen i Rinkeby i Stockholm i 2009 hvor seks personer omkom i en røykfylt trapp i en moderne og brannsikker blokk.

Noe av utfordringene med å markedsføre prosjektet var å begrunne hvorfor vi valgte disse blokkene. Utfra vårt synspunkt utgjorde beboergruppene her spesielle utfordringer, enten av fysisk eller psykisk karakter eller på grunn av annen sikkerhetskultur, manglende boevne eller annet. Per definisjon ville mange av beboerne falle under kategorien Risikoutsatte grupper som er brukt i NOUèn Trygg hjemme. Likevel mente prosjektgruppa at en slik benevning ville være uheldig da beboergruppen er bredt sammensatt med ressurssterke personer og vi ønsket ikke noen stigmatisering av beboerne. Vi var også bekymret for at pressen da kunne vinkle dette på en slik måte at det fremsto som at det utgjorde en større brannfare å bo i disse blokkene. Oppfølgingsspørsmål ville da igjen bli hvorfor OBRE ikke hadde gjort tiltak her før hvis de var kjent med det. Vår statistikk for branner i disse blokkene viste et høyere antall branner/branntilfeller i blokka med kommunale leiligheter enn normalt, mens blokka med funksjonshemmede kun hadde hatt enkelttilfelle på mange år. Det kunne slikt sett heller ikke gis noe entydig bilde av blokkene.

Gjennomføringen av hjemmebesøkene ble foretatt ved at vaktstyrken på fire mann fra Smestad brannstasjon gikk sammen med fire feiere fra boligseksjonen i lag med en brannmann og en feier. Den første dagen var Infratek også representert med flere mann. Dette var for å kvalitetssikre at OBREs personell utførte elkontrollen på riktig måte og for å utføre kontroller på stigeledning mm i bygget. Hjemmebesøkene foregikk fra klokka 9 til 8 om kvelden i to dager med oppfølgende runder senere i uka til de leilighetene vi ikke kontakt med på første besøk.

Godt mottatt
Besøkene ble jevnt over veldig godt mottatt av beboerne, men vi kunne ønsket en høyere treffprosent. Vi erfarte at noen åpenbart var hjemme, men ikke ville åpne mens noen få sa de ikke ønsket besøk. I tillegg var det mange leiligheter som vi ikke fikk kontakt med tross gjentatte forsøk. Treffprosenten ble rundt 65 prosent, altså ca. to tredjedeler av leilighetene.
Prosjektet er evaluert av mannskapene som foretok hjemmebesøkene og den viser forbedringer. Ved hjemmebesøkene ble det benyttet to skjemaer, ett for brann og et for elkontrollen. Dette var begrunnet i at Infratek skal ha skjemaene i sin dokumentasjon av kontrollen og de har ikke behov for sjekkliste for brann. Men ved hjemmebesøkene fremsto det tungvint med to skjemaer og det bør ses på bedre løsninger her. Kanskje kan tilsynsløsningen med IPad brukes?

Det ble lagt vekt på at beboerne skulle forstå vårt budskap om at de skal oppholde seg i leilighetene ved røykfylte rømningsveier. Budskapet bryter med hva brannvesenet i alle år har prediket som opptreden ved brann – ved brann, kom deg ut av bygningen. For mange av de med sterke fysiske funksjonshemminger var budskapet lett forståelig og betryggende av den enkle årsak at de ikke er i stand til å rømme noe sted. Det ble presisert at budskapet gjelder moderne boligblokker med brannceller og ikke er et allment budskap for alle type boliger.

Det ble forventet at vi skulle avdekke mer brannfarlige forhold enn det som faktisk ble avdekket. Noen alvorlige forhold fantes, men det mest gjennomgående var mye bruk av skjøteledninger. Dette har sin bakgrunn i økt bruk av elektrisk utstyr og at blokkene er bygd på 70-tallet da leiligheter bare ble utstyrt med få uttak for strøm. Det ble påpekt overfor beboerne at bruk av skjøteledninger burde reduseres.

Nytteeffekten
Så er spørsmålet i hvilken grad innsatsen av hjemmebesøkene sto i forhold til effekten? Det ble avdekket lite alvorlige feil, men prosjektgruppa mener at vi likevel ikke skal undervurdere effekten av hjemmebesøkene. Effekten av at brannpersonell faktisk påpeker feil/mangler samt gir råd har en udokumentert, men antagelig god effekt. Vi mener også at det er positivt at utrykningsstyrken generelt viser seg mer i nærområdene. Dette er i tråd med brannvesen i England, som bruker betegnelsen Community Fire Station for å synliggjøre en sterk tilknytning til sitt distrikt. Vi mener også at kontakten med personer med innvandrerbakgrunn gjennom hjemmebesøkene kan være med på å ufarliggjøre brannvesenet overfor de grupper, som kan ha en uheldig oppfatning av brannvesenets rolle fra sitt hjemland.

Prosjektet følges nå opp med en rapport til eierne om hvilke funn vi gjorde og hva OBRE mener at eierne bør foreta seg for å heve sikkerheten. Det rettes spesielt fokus på blokka med beboere med funksjonshemminger hvor brannsikkerheten ikke er tilfredsstillende. Dette på grunn av at rømningsveier brukes til parkering av til dels veldig store rullestoler samt at terskler er tatt av dørene for å gjøre tilkomsten til leilighetene enklere. Blokka har heller ikke brannalarmanlegg.
Som en konsekvens at dette har OBRE lagt inn i utvarslingsprogrammet i 110-sentralen at det utvarsles ekstra ressurser ved brannmelding i blokka. Dette er for å sikre at OBRE kommer med så mye personell raskt at vi kan sjekke ut at ingen tar seg ut eller oppholder seg i røykfylt områder.

Veien videre
Brannsjef Jon Myroldhaug sier dette om prosjektet:
– Denne typen prosjekter gir oss først og fremst en bedre oversikt over risiko i byen og grunnlag for å endre vårt forebyggende arbeid i riktig retning. Alle skal bidra i dette forebyggende arbeid, også beredskapsstyrken. Her har Smestad brannstasjon to av de objektene de må følge spesielt i årene fremover. Oslo har flere objekter av denne typen som det er like stor grunn til å følge opp som de tradisjonelle særskilte brannobjektene. I dette tilfellet hadde den ene blokka mange funksjonshemmede. Der må det tenkes nytt i forhold til rømning og beredskap. Mange av våre eldste har også et handicap i forhold til rømning og denne gruppen er overrepresentert på brannstatistikken. Vi har med andre ord en rekke boligbygg som må få spesiell oppmerksomhet fra oss.