I 2023 passerte Oslo brann- og redningsetat over 15 500 oppdrag, hvor 6770 var unødvendige utrykninger til automatiske brannalarmer (ABA). Med et snitt på 18 unødvendige ABA i døgnet, er det ingen tvil om at matlaging, byggearbeider og dusjing har forsynt seg grovt av ressursene i hovedstaden det siste året. Tar man også med de oppdragene som blir ringt inn, hvor det ikke har vært behov for brannvesenet (unødig kontroll av melding), ender man opp totalt 10.110 unødvendige utrykninger i Oslo.
Jørgen Lie
Brann & Redning
Med det som utgangspunkt forventer man kanskje at oppdragsmengden i de andre Skandinaviske storbyene ville vært like høy, om ikke større. Tross alt er både Stockholm ( Stor-Stockholms Brannförsvar) og København (Hovedstadens beredskab) større byer en Oslo, samtidig som begge brannvesen dekker både hovedstaden og kommunene rundt.
Tidsskriftet tok derfor kontakt med flere av de Nordiske hovedstads brannvesen, for å undersøke deres forhold til automatiske brannalarmer og unødige utrykninger. Det ble i tillegg også spurt om de hadde noen kompenserende tiltak opp mot håndteringen av dem, f. eks fremskutt enhet o.l.
Sverige:
Johannes Molin i Stor Stockholms Brandförsvar, kan fortelle at de rykket ut på total 7471 oppdrag i fjor. 597 av disse var til bygningsbranner, 2599 var grunnet unødige automatiske brannalarmer, i tillegg ble de stoppet på vei til adressen 566 ganger, (avbrutt utrykning).
Kundene som har abonnement på brannalarm har dette igjennom en avtale med SOS-sentralen ( nødmeldetjenesten), som deretter sender ut ressursene til adressen. SSBF har i dag ingen fremskutt enhet løsning, det sendes derfor ut ordinere brannbiler etter type ABA.
Molin kan også fortelle at SSBF har fokus på at vognledere skal ta kontakt med gårdeiere/brannansvarlige ved unødige ABA. «Relasjonen man skaper ved å opplyse eiere og brukere om riktig årsaker, feil og mangler er med på å plassere ansvar, men også skape gode holdninger til å redusere de unødige utrykningene til automatiske alarmer», avslutter han.
Finland:
Kouki Roope i Helsinki brann og redningstjeneste kan fortelle at de i fjor rykket ut til 9546 oppdrag, herunder var 2552 unødige automatiske brannalarmer. I tillegg hadde de 705 helseoppdrag, 540 bygningsbranner og 706 trafikkulykker for å ta med noe.
Helsinki rykker ut med ordinær styrke som er minimum en mannsapsbil på ABA, i tillegg er det mest i det sentrale Helsinki belastningen på automatiske alarmer er størst, avslutter Roope.
Danmark:
Günay Usta i Hovedstadens beredskab kan fortelle at de i fjor rykket ut til totalt 9150 hendelser.
5708 av disse var til unødige utrykninger og automatiske brannalarmer stod for 4932 av disse. I alt var det 2499 reelle oppdrag, 451 bygningsbranner og 269 «first responder» oppdrag til hjertestans for å ta med noe.
Det er ingen egen «ABA-bil» som håndtere automatiske alarmer i HB området, så det er utrykning i henhold til vanlig utrykningsoppsett ved utløst alarm som oftest er en mannskapsbil og stige. I 196 tilfeller var den automatiske brannalarmen reell og det var brann da mannskapene kom frem. Hovedstadens beredskap utfører også service- og assistanse oppdrag. Disse er ikke pålagte beredskapsoppgaver, men oppgaver som er avtalt med eier kommunene og innbefatter bl. a vaktmestertjenester og bærehjelp for hjemmetjenestene innenfor helsesektoren. I 2023 ble det registret 481 slike typer oppdrag.
Som tallene viser så er det store forskjeller på antall ABA og unødige alarmer, hvor Oslo da topper listen. Tidsskriftet tok derfor en prat med informasjonssjef i OBRE, Sigurd F. Dalen for å høre om hva de gjør videre for å eventuelt redusert antall unødige ABA.
Oslo:
Sett opp imot den økende trenden av unødige ABA, hvilke tiltak foretar OBRE seg nå fremover for å håndtere alle alarmene og kundene?
Vi har over en periode sett på flere tiltak for å redusere antall unødige utrykninger i Oslo. Det er blant annet i 2023 gjennomført et pilotprosjekt på et forkontor på 110-sentralen, hvor automatiske brannalarmer behandles av et eget team som kommer i tillegg til det normale operatøroppsettet. Målet med forkontoret er å verifisere hvorvidt alarmen skyldes en brannrelatert hendelse, eller om alarmen skyldes annen type aktivitet. Skyldes alarmen aktivitet som ikke kan relateres til en brann- eller røykutvikling, avvikles alarmen på forkontoret, uten at det operative berøres. I tilfeller hvor forkontoret får verifisert at dette er en reell brannhendelse, slippes alarmen videre til 110-operatøren som følger vanlig prosedyre og sender ut biler. Kall det gjerne et slusesystem for å luke ut så mange uønskede utrykninger som mulig. Forkontoret er bestemt opprettet på fast basis i løpet av 2024.
Samtidig som vi har et ønske om å redusere antall unødige utrykninger, er det viktigste momentet å redusere antall unødige alarmer ute i objektene. Dette dreier seg i stor grad om å skape mer harmoni mellom måten bygget brukes på, og type brannalarmanlegg som installeres. Gjentagende alarmer på bakgrunn av normal bruk av et bygg, tilsier et alarmanlegg som ikke er dimensjonert riktig. Når matos og damp fra dusj aktiverer et alarmanlegg, er det rom for å tenke at detektorer ikke er hensiktsmessig plassert eller ikke innehar rett følsomhet i forhold til hva man kan forvente fra arealet detektorer er plassert i. Som en motivasjonsfaktor og incentiv til økt fokus ovenfor eier, vurderer etaten å øke gebyret for unødig utrykning vesentlig i løpet av 2024/2025. Eksakt hvor mye er for tidlige å si, men det vil bli en signifikant økning i forhold til nivået vi ligger på i dag, og vil i første omgang gjelde våre næringskunder.
Andre konkrete tiltak for å redusere antall unødige utrykninger, er vår tverrfaglige arbeidsgruppe. Denne gruppen jobber tett på bygningseiere som ofte er å finne i statistikken over unødige utrykninger. Gruppen gjennomgår daglig rapporter fra 110-sentralen og jobber både med konkrete kortsiktige og langsiktige tiltak. Strengere krav til alarmtilkoblingene gir kundene tydelige retningslinjer i våre forventninger til kvalitet og stabilitet til alarmanlegget. Vi planlegger og en serie med kurs og oppfølgingsbesøk til kunder vi mener har behov for dette tilbudet.
Hva er årsaken til økningen av alarmer?
- Årsaken til en økning av antall alarmer må naturlig ses i lys av antallet brannalarmanlegg koblet opp mot vår 110-sentral. Når sammenlikninger gjøres med andre land, er et viktig perspektiv hvor mange kunder og bygg som er koblet opp til brannvesenet. Dette tallet fremkommer ikke av sammenlikninger som kun går på antall utrykninger, og vil kunne gi et skjevt bilde av situasjonen. I Oslo har vi ca. 4.000 alarmkunder som har alarmanlegg direktekoblet til vår 110-sentral. Ved en økning av kunder og anlegg, øker også sannsynligheten for flere alarmer. Årsaken til at vi har et høyt antall brannalarmanlegg i Oslo går på typen objekter (vi har blant annet over 3.500 eldre bygårder i Oslo) og krav til oppgraderinger eller nybygg som tilfredsstiller brannteknisk nivåer i lover og forskrifter. I Oslo betyr det at mange objekter enten må ha brannalarmanlegg eller velger å installere anlegg direktekoblet til 110-sentralen som et forebyggende tiltak. Med alarmanlegget på plass er det brukerne av bygget som må harmonere best mulig med hjelpemidlene og visa versa. I objekter hvor brukerne ikke har et forhold til brannalarmanlegget, ser vi også at vi får flere unødige alarmer. I spann med riktig dimensjonerte brannalarmanlegg, er grundig informasjon og gode rutiner ovenfor de som skal oppholde seg i bygget kritisk for å redusere antall unødige alarmer i fremtiden.
Er det sett på ulike løsninger opp mot ABA? Det ble testet ut fremskutt enhet i Oslo, hva ble konklusjonen her?
- Det ble i 2023 gjennomført en prøveperiode med fremskutt enhet (tomannsbetjent liten utrykningsbil som skulle håndtere utrykninger til bygninger med lav risiko på dagtid). Etter endt prøveperiode er det konkludert med at løsningen har et potensiale, men at løsningen blant annet er sensitiv i forhold til svingninger i tilgjengelig personell på vakt som kan bemanne enhetene. Konklusjonen er så langt at fokuset i første omgang rettes mot etablering av et forkontor på 110-sentralen, hvor erfaring og gevinst fra forkontoret avgjør veien videre for de fremskutte enhetene.
- Av andre løsninger etaten ønsker å se nærmere på er en revidert nivåinndeling av automatiske brannalarmer som kommer inn til 110-sentralen, og hvordan man bedre kan differensiere den operative aksjonen i andre enden. Det er for tidlig å si noe mer detaljert om dette på nåværende tidspunkt.
Forventinger til eventuelt ny løsning på ABA utrykninger.
Enhver utrykningskjøring representerer en risiko for skader og ulykker på veien. Vi må derfor jobbe for å få ned antall tilfeller der utrykningskjøringen viser seg å være unødvendig. Vi har stor tro på at de grep vi i sum ønsker å gjøre fremover, vil bidra til å redusere antallet unødige utrykninger. Vi kommer uansett ikke utenom det faktum at for å lykkes er vi avhengig av at hele verdikjeden fra byggeiere, entreprenører, leietakere og brukere av bygget drar i samme retning, hvor gode branntekniske systemer møter gode rutiner avslutter Dalen.