SKAL SIKRE TRYGT ARBEIDSMILJØ OG FORUTSIGBARHET
En standardisert test av fysisk kapasitet basert på idrettsmedisinske prinsipper og forskning er under utarbeidelse av en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Testen skal sikre fullt forsvarlig arbeidsmiljø og nødvendig nivå på fysisk kapasitet under røykdykking, samtidig som den krever enkel tilrettelegging.
Una Kleppe, utredningsleder
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Testen skal ikke differensiere på alder eller kjønn, og være god nok for at både ansatte i brann- og redningsvesen og industrivern kan benytte testen.
Testen vil bestå av flere øvelser. Øvelsene skal teste kondisjon, muskelstyrke og funksjonalitet og skal sammen sikre at personen som utøver røykdykking har tilstrekkelig fysisk kapasitet til å utøve funksjonen.
- For DSB er det viktig at den nasjonale anbefalingen sikrer et godt nok nivå av fysisk kapasitet for røyk- og kjemikaliedykkere og kan gjennomføres i alle landets brann- og redningsvesen. Testen skal være mulig å gjennomføre gjennom hele karrieren, uansett kjønn, og om man jobber i hel- eller deltids brann- og redningsvesen, sier avdelingsdirektør i DSB, Johan Marius Ly.
RØYKDYKKING OG RISIKO
Røykdykking er vurdert som en av de mest risikoutsatte oppgavene ved innsats mot brann. Under røykdykking kan overtenninger og ras skje, men likevel har det vært få tilfeller av dødsfall og skader under røykdykking de siste 40 årene. Den første røykdykkerveiledningen kom i 1995 og regulerer hvordan en innsats bør gjennomføres. I tillegg har krav til øvelser, helsekontroller og årlig test av fysisk kapasitet bidratt til høy risikobevissthet og en tydeligere vurdering av når røykdykking skal benyttes som arbeidsmetodikk.
De siste 15 årene har fokuset økt når det gjelder den farlige eksponeringen av kreftfremkallende stoffer som innsatspersonell utsettes for. Dette gjelder spesielt ved røykdykking hvor eksponeringen er sterkest. Slokkeverktøy som tåkespiker og skjærslokker har blitt dokumentert å ha stor effekt (jfr. RISE-rapport). Dette kan bidra til mindre røykdykking ved at innsatspersonell ikke bør entre rom med tett brannrøyk samtidig som de kan arbeide mer sikkert ved at temperaturen senkes og sikten blir bedre.
NY STANDARDISERT TEST AV FYSISK KAPASITET
Nye nasjonale anbefalinger må sikre at arbeidstakeren har tilstrekkelig fysisk kapasitet til å ivareta funksjon som røykdykker, samtidig må nivået på fysisk kapasitet ses i forhold til nye forutsetninger.
En økt pensjonsalder vil føre til at arbeidstakere må jobbe lenger. Da er det viktig med en test som ivaretar den fysiske kapasiteten som er nødvendig for røykdykking.
Det er også viktig at testen ikke inneholder øvelser som gir klare ulemper for visse grupper av personer eller at testen inneholder øvelser som kan gi skade ved feil utførelse.
Målsetningen med en ny nasjonal test er å sikre et godt nok nivå for å utføre røykdykking som kan gjennomføres overalt, uavhengig av størrelse på lokasjon/brannstasjon og pålagte oppgaver. En slik standardisert test vil gi forutsigbarhet for arbeidsgivere og arbeidstakere og gjøre at arbeidstakere kan bytte arbeidsgiver uten å måtte møte et helt annet lokalt testregime.
Sist, men ikke minst skal en nasjonal test være basert på idrettsmedisinske prinsipper og forskning på fysisk kapasitet. Derfor har forskere med idrettsmedisinsk kompetanse og erfaring med testing av røykdykkere deltatt i en arbeidsgruppe sammen med representanter fra flere brann- redningsvesen, Arbeidstilsynet, DSB, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Fagforbundet og Nettverk for kvinner i brann og redning.
OMFATTENDE TESTING AV ØVELSENE
Arbeidsgruppas første utkast til ny standardisert test av fysisk kapasitet er nå ute til testing i brann- og redningsvesen hvor ansatte måles på tid og antall repetisjoner på øvelsene.
Den standardiserte testen av fysisk kapasitet består av deløvelser som er funksjonsbasert, det vil si at kondisjon og styrke som testes kan relateres til arbeidsoppgavene som skal utføres. Den er ikke arbeidsrelatert, det vil si at deløvelsene kopierer ikke konkrete arbeidsoppgaver som utføres under røyk- og kjemikaliedykking, eksempelvis trekk av slange, trekk av dukke. Personlig verneutstyr skal heller ikke benyttes under testingen, men erstattes av vektvest på 20 kg. Hovedårsaken til at arbeidsrelaterte øvelser og bruk av personlig verneutstyr er tatt bort fra den standardiserte testen er at dette vil dekkes i de lovpålagte, årlige øvelsene til røyk- og kjemikaliedykkere. Arbeidsgruppa har også vurdert andre styrkeøvelser, men har kommet fram til at dette ivaretas gjennom varme og kalde øvelser.
Testene registreres på alder, kjønn, høyde, vekt og opplevd anstrengelse (etter en anerkjent skala til bruk i forskning). Resultatene fra testene vil fungere som grunnlag for arbeidsgruppas videre arbeid.
Første utkast til test består av disse øvelsene, med bruk av 20 kg vektvest på alle øvelsene med unntak av på romaskin.
- 1500 meter med romaskin som tester kondisjon og overkroppsstyrke. Alternativt kan tredemølle benyttes.
- Markløft og gange med 2 x 24 kg kettlebells. Kettlebells løftes 10 ganger og gås med 2 x 10 meter. Underveis i øvelsen skal testpersonen legge seg ned i mageleie slik at bryst og lår berører gulvet før personen reiser seg opp igjen. Øvelsen tester rygg, greps- og armstyrke som er nødvendig ved bæring og forflytning av gjenstander samt funksjonalitet.
- Steptest med 10 repetisjoner opp på 50 cm høy kasse. Dette tester beinstyrke og funksjonalitet rundt det å komme seg opp trapper og over hinder. Kettlebells skal ikke benyttes under steptest.
Øvelsene skal gjennomføres som en løype hvor øvelsene med markløft, gange med kettlebells og steptest skal gjennomføres tre ganger. Forskerne skal vurdere tidskravene for romaskin og tredemølle og totaltid for hele testen.
Detaljert informasjon om testen og hvordan den skal gjennomføres følger av høringen.
Det endelige forslaget til ny test av fysisk kapasitet er planlagt å legges ut på høring 1. mai med frist 1. juni for høringsuttalelser. Siden forslaget til ny test av fysisk kapasitet har betydning for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, må verneombud involveres og forslaget bør behandles i arbeidsmiljøutvalget.
Hvis man har spørsmål om testen, kan man kontakte:
utredningsleder Una Kleppe i DSB på: una.kleppe@dsb.no eller telefon 922 81 568
eller
seniorrådgiver Lisbeth Tveit i Arbeidstilsynet på lisbeth.tveit@arbeidstilsynet.no