«Stormen treffer»
Brigadesjef i Queens, chief Robert May har allerede gitt sine mannskaper klare ordre om at de skal vurdere egensikkerheten fortløpende. Områdene i hans bydel er allerede blitt rammet av springflo og flere beboere trenger hjelp med å bli evakuert. Flere enheter fra FDNY Task Forces begynner å ta seg inn mot bebyggelsen som ligger i områdene rundt Rockaway. Området er tett bebygd og flatt, noe som gjør at vannet har kommet langt inn i området. Mannskaper melder om økende stigning av vannet og de tar seg nå igjennom et område hvor vannet ligger ca. 50 cm over gateplan. De evakuerte plasseres i lettbåter og evakueringen er godt i gang når vinden øker i omfang og utfordringene begynner å dukke opp i andre deler av byen.
I det vinden øker, faller også store mengder trær over strøm- og telefonlinjer, noe som var forutsatt, men ikke på et så tidlig tidspunkt. Dette skjedde i hovedsak i de kystliggende områdene som nedre del av Manhattan, Queens, Staten Island og Brooklyn. FDNY har avtale om å bistå sykehus og andre humanitærere institusjoner ved strømstans og fikk plutselig mye å ta tak i. Riktig nok har de alltid en plan for dette. En plan som ikke bare var skrevet ned, men også øvd på slik at prosessen med å gi sykehus, eldresenter og evakueringsposter strømtilførsel var på plass godt innenfor forspenningstiden på to timer. Mye av årsaken til dette var at FDNY allerede hadde forutsett behovet for dette, slik at utstyr, mannskaper og øvrige ressurser sto strategisk plassert i tilknytning til de utsatte objektene.
Kollapset byggekran
Klokken 14:33 kom en ny melding. «En kran er i ferd med å rase fra et høyhus.» Mannskaper fra Manhattan rettet blikket opp fra sandsekkene og opp mot himmelen. En større skyskraper var under bygging og mannskapene kunne tydelig se at byggekranen allerede delvis hadde kollapset. «Kranarmen» var bøyd nedover og hang truende mot tilstøtende bygninger. Det ble raskt opprettet en sikkerhetssone rundt kranen, og FDNY satt inn flere enheter for å evakuere de tilstøtende byggene rundt.
Totalt ble det satt i gang evakuering fra 34 bygninger, deriblant er hotell på 42 etasjer, et leilighetskompleks på 62 etasjer og et sykehus. FDNY fikk sin fylle hyre med å få folk vekk fra området, samt at de tok seg oppover i bygget for å få bedre oversikt over kranens stabilitet. Det ble raskt bekreftet at kranen var svært ustabil og man forventet at den ville gi etter og rase. Ingen mannskaper fikk ta seg ut på taket eller i nærheten av krana, og det ble satt opp måleinstrumenter for å se om krana beveget seg. Samtidig ble gassleverandør rekvirert til stedet da det gikk flere hovedledninger av naturgass i gaten i fallsonen til krana. FDNY ønsket å få stengt tilførselen av gass, slik at situasjonen ikke skulle forverre seg hvis kranen gikk i bakken og revnet rørlinjene. FDNY avsluttet evakueringen klokka 19, og hadde da hatt over 230 mannskaper i arbeid på adressen.
Dette er en katastrofe!
Ettersom både vannet og vinden økte fikk mannskapene i de evakuerte områdene i Rockaway store problemer med å få oversikt over situasjonen. Mørket var i ferd med å senke seg og meldinger om flere branner i området gjorde at fokuset og taktikken må byttes. Det kom inn meldinger om to større branner på Rockaway, en i område rundt «Breezy» og et i «Far Rockaway». Det ble raskt opprettet en kommando plass i «sikker sone». Det ble slått full katastrofealarm og bedt om støtte fra flere bydeler,
Brigadeleder Joseph Pfeifer var en av flere brigadesjefer som satt kurset for Rockaway. Alternative veier måtte benyttes. Røyken og flammene fra kystområdet var synlig fra hele byen. Pfeifer tok seg over brua fra fastlandet og kjørte i retning av Breezy point da kommandobilen hans sluttet å fungere fordi vannet hadde oversvømt motoren. Han forlot bilen sin og ga en rask situasjonsrapport fra hva han kunne se. Foran seg hadde han et område på 2 km2 som sto i full fyr, samt stor spredning i form av gnistregn mot fastlandet. Han ba umiddelbart om ytterligere ressurser, samt at det ble opprettet et eget KO på fastlandet, som skulle ta seg av strategien og logistikken med å få organisert de ulike skadestedene. ( Se tegning) Dette er en katastrofe!
Pfeifer stoppet den første mannskapsbilen som møtte han, Engine 10 fra Manhattan, og ironisk var dette de samme mannskapene som møtte han da han tok seg inn i lobbyen da flyene angrep WTC i 2001. Nå sto de igjen ovenfor nok en tragedie.
Sammen satte de kursen mot flammene og la en plan. De ønsket å plassere en sektorledelse ved bruhodet der Flatbush Ave ankommer øya, og ta utgangspunkt i å sette opp dette som trygt KO. Grunnet været var Cross Bay Brigde oversvømt, så angrepsvei og retrettveien var brua som Flatbush Ave går over.
Det gikk raskt opp for mannskapene at de hadde en nærmest håpløs kamp foran seg. Med sterke vindkast og vann opp til livet så de hvordan naturen herjet med bebyggelsen. Det ble fort klart at det ikke var mulig å redde deler av de brannrammede kvartalene, men i sektor 1 ved Breezy forsøkte mannskaper fra stigebil 159 å sette en begrensning ved å benytte begge kanonene de har i kurven. De hadde flaks og fant en hydrant som ikke sto under vann, og som fungerte. Pfeifer beordret at de skulle forsøke å holde igjen brannen slik at den ikke tok seg over Oceanic Drive og derifra kunne fortsette mot KO. De jobbet lenge og hardt mot både ild, vind og vann. Omsider klarte de å holde brannen i sjakk, og brannen på Breezy Point var under kontroll.
Vanskelig redning
I samme periode hadde mannskaper fra andre enheter reddet ut et tjuetalls personer fra de brennende husene ved hjelp av lettbåter og stiger. Folk søkte tilflukt på tak da vannet kom, men måtte hoppe i vannet da brannen startet og tok husene deres. Brannen på Far Rockaway hadde de samme utfordringene, her var det også vanskelig med å finne hydranter som fungerte, noe som gjorde at brannen spredde seg godt før mannskaper omsider fikk vann i slangene. Det ble fokusert på å hindre spredning mot fastlandet, slik at mannskapene på denne brannen for det meste fikk jobbe med vinden i ryggen. Midt under slukkingen fikk de beskjed av en evakuert at hun hadde hørt rop om hjelp fra en kjeller i et hus ikke langt unna. Mannskaper ifra Rescue 2 og Task Force 3 tok seg til huset og hørte desperate rop om hjelp fra innsiden. Det ble kledd opp to redningsdykkere som forsøkte å ta seg inn til kjelleren via et kjellervindu. Dette viste seg å være vanskelig, så hovedinngangen ble benyttet. På vei ned i kjelleren viklet linen deres seg fast og i en periode var de begge to i stor fare for å ikke komme seg ut igjen. Omsider kom de seg løs og gikk opp til overflaten igjen, men de vurderte risikoen for høy til å fortsette. Samtidig hadde ropingen blitt borte. Noen dager senere ble beboeren, en eldre dement person, funnet omkommet mellom møbler og annet skrot som befant seg i kjelleren.
Store deler av brannen på Far Rockaway var i tettbebygde områder, slik at ledelsen valgte å lage «branngater» for å la brannen brenne ut. Ettersom tiden gikk og mannskapene klarte å holde brannen borte fra å spre seg så de i ettertid at det var en god vurdering. Engine 268 var en av enhetene som gjorde en viktig jobb med å holde brannen i sjakk, med å bruke vannkanon og slangeutlegg med 65 mm slanger.
Verdifulle erfaringer
FDNY har gjort seg noen erfaringer ut ifra flere av disse hendelsene som kan være nyttige å ha med seg i bakhodet.
– Jobb alltid i par. Gå aldri alene i oversvømte områder da man kan falle ned i kummer eller sette seg fast. Nedfall og strømlinjer kan skade innsatspersonell.
– Tenk på åndedrettet. Høye nivåer av CO oppstår også i gatene i og rundt brannobjektene selv om det blåser og føles trygt. Flere mannskaper besvimte og falt om grunnet CO-forgiftning under redningsarbeidet.
– Ta lærdom av tidligere hendelser. Å lære av feil og tidligere hendelser ga FDNY denne gangen « et overtak» i å være bedre forberedt.
– Forsikre deg om det finnes gass i område/objekt. Få stengt av tilførsel så tidlig som mulig dersom man er i tvil.
– Samarbeidet og delegering av oppgaver til fremskutt 110-sentral gjorde at sektorlederen kunne fokusere mer på hva som skjedde på skadestedet, enn å passe på hvilke biler og enheter som gikk hvor. Han sendte en bestilling, og fikk det.
– Fokus på sektorinndeling og bruk av elektroniske hjelpemidler med kartprogrammer gjorde kommunikasjonen og oversikten god på alle skadesteder.
– Ha god kjennskap til støttespillere, eksterne aktører og de kommunale og statlige organisasjoner som vil kunne bistå i en situasjon. FDNY har ofte samøvelser som involverer flere etater enn bare «blålysetatene».
– Etter arbeid i flomområder bør det opprettes egne saneringsposter hvor skittent tøy, verneutstyr og kjøretøyer kan leveres, kastes, vaskes eller renses. Flomvannet inneholder mye bakterier og annet som kan skade både utstyr og mannskaper. Kjøretøyer som er utsatt for saltvann, bør vaskes og gås over grundig før de settes i normal drift igjen.
– Sørg for å skaffe informasjon om hvor hver enkelt har vært i innsats. Dette for å kunne dokumentere eventuelle senskader eller annet som kan dukke opp i forbindelse med oppryddingsarbeidet eller etterforskningen.
COMMENTS