Rask evakuering fra skadested til sykehus bidrar vesentlig til å berge liv. Ved store ulykker med mange skadde stilles det store krav til samhandling og effektiv evakuering av pasienter.
Heldigvis har det ikke vært mange storulykker i Norge med mange skadde. Selv om forekomsten er liten, er det desto viktigere å forberede seg. Trening og god forberedelse sammen med den erfaring hver enkelt har, gir best resultat for pasientoverlevelse.
Norsk Luftambulanse har nå lansert sitt tredje kurs i Tverrfaglig Akuttmedisinsk Samarbeid (TAS-3). Hovedelement i den nyeste versjon i TAS-serien er betydningen av tidsbruken på skadestedet. TAS 3 kurset sikter mot bedre profesjonell samhandling og redningsarbeid ved store ulykker og katastrofer. Stiftelsen Norsk Luftambulanse sammen med det operative miljøet i Norge står for utviklingen av kurset. I oppbyggingen av kurset er det jobbet med grundige skadestedsanalyser i ulike faser og med problemløsninger der alle tre etatene har bidratt: ambulansetjenester, brannvesen og politi.
TAS OPEN
Nå innføres begrepet TAS OPEN. Dette står for Optimalisert Pasient Evakuering i Norge. Konseptet har som mål å få ned tiden fra ulykken skjer til pasientene er på sykehus. Pasientens tid er et nøkkelord og tiltakene i redningskjeden skal bidra til å korte ned denne tiden.
Hovedtrekkene i TAS OPEN dreier seg om å få nok bårer raskt ut på skadestedet og å utnytte alle ressurser best mulig. Formålet er å få pasientene raskest mulig til sykehus med best mulig behandling.
Utvikling av TAS OPEN
Med erfaring og kunnskap fra prehospitalt arbeid, deltagelse på katastrofeøvelser samt undervisning innenfor fagfeltet, har vi analysert de enkelte fasene i en ulykke og sett på hvor og hvordan arbeidet kan effektiviseres. Vi har sett på:
– De enkelte helserettede tiltakene ved en stor ulykke/katastrofe.
– De enkelte redningstiltak og definert hvor vi kan bli mer effektive.
– Det utstyret vi disponerer og hvor hensiktsmessig det er.
– Nytt utstyr som kan effektivisere arbeidet.
Nye prinsipper i TAS OPEN
Redningspersonellets hovedoppgave er å få alle som trenger medisinsk behandling til riktig sykehus på kortest mulig tid, med best mulig medisinsk behandling og rett bruk av ressurser.
Dette innebærer:
– Livreddende behandling
– Effektiv og riktig prioritering av pasienter (triage)
– Mange bårer til skadested tidlig
– Forebygge hypotermi
– Gjennomføre rask og skånsom evakuering/transport
– Pasienten skal hurtigst mulig til riktig behandlingsnivå
– God medisinsk behandling fra skadested til sykehus
– Bruke mannskap og utstyr effektivt
– Utnytte alle ressurser maksimalt
– Fordele oppgaver optimalt
For å bli bedre må vi gi mannskapene gode verktøy. Konseptet har som mål å definere en ledelsesfilosofi, gi alle deltagere innsikt i gjeldende prinsipper og tilstrebe at de har det utstyret som trengs for å løse oppgavene. Ved å lage en standard for håndtering av ulykkesarbeid og anbefale rett utstyr, mener vi at vi kan gi de som tross alt bare en sjelden gang kommer opp i disse situasjonene, en mulighet til å løse oppgaven på en mer effektiv måte.
Triage av pasienter (sortering/merking)
Pasientene har ulike skader, noen er alvorlig skadet og andre kan vente før de kommer til undersøkelse og behandling på sykehuset. Ett element i kurset er å gi bedre kunnskap om hvordan pasientene bør prioriteres og hvorfor. Det er laget et system for å merke pasienten i forhold til skadens alvorlighetsgrad og dermed bestemme hastegrad for evakuering/behandling. Systemet inkluderer også jevnlig revurdering av pasientene i tilfelle situasjonen endrer seg underveis.
Vår erfaring er at detaljerte skadelapper ikke blir brukt ved storulykke/katastrofer fordi det er andre viktige arbeidsoppgaver som prioriteres høyere. Erfaring fra bombeattentatene i Madrid og London viser at slik merking ikke fungerer etter hensikten.
For at systemet skal være anvendelig og effektiv bør det være enkelt og forståelig for alle personer i redningsetatene. Det er ingen tvil om at de mest alvorlig skadde må prioriteres (triage). Behandling og evakuering må utføres etter alvorlighetsgrad. Det kan være en skjevhet mellom antall reddere og antall skadde/oppgaver ved store ulykker. Derfor er triage en viktig metode som kan redde flere liv.
Triage-systemet går ut på at helsepersonellet (og evt. andre) prioriterer pasientene i fire grupper;
1. Akutt
2. Haster (+ må revurderes ofte)
3. Vanlig
4. Livløs (død)
Pasientene merkes med refleksbånd rundt begge armer. Hvis pasienten er pakket i bobleplast eller lignende festes et av refleksbåndene rundt sikringstroppen som går rundt brystet til pasienten. Prinsippet er enkelt, tidsbruken er minimal og det er praktisk gjennomførbart.
Fordelene med å bruke refleksbånd er:
– refleksbånd er ”selvlåsende”
– billig
– lyser i mørket og gir god oversikt under vanskelige forhold (mørke, dårlig vær etc).
– tåler langvarig lagring og går ikke ut på dato
– kan brukes om igjen (ingen kostnad ved øvelser).
Kriteriene for triage og innføringen av TAS-Triage vil bli drøftet i en senere artikkel.
Organisering og gjennomføring
Hovedelementer for den praktiske organiseringen og gjennomføringen av triage fra skadested til endelig behandling på sykehus:
1. Bårer
Det viktigste i TAS OPEN-filosofien er å få mange bårer ut til skadestedet tidlig. Hver pasient sin båre. Dette er det tiltaket som kan redusere skadestedstiden på en effektiv måte.
Redningsinnsats ved store ulykker/katastofer må være organisert slik at egnet båreutstyr raskt kan komme fram til skadestedet. Om dette skal tas med av ambulansetjenesten eller brannvesenet avklares på forhånd.
Luftambulanse og Redningshelikoptertjenesten har bårepakker bestående av lette evakueringsbårer på sine baser. Helikopterressurser er væravhengig og det kan ta tid før disse er på skadestedet. Etter vår erfaring bør det være tilgjengelig båreutstyr lokalt. Målsetningen er at ambulansetjenesten og brannvesenet har slikt utstyr på sine stasjoner. Redningsetatene i hver kommune bør avgjøre hvem og hvor mange bårer de skal ha.
Helseekspresser (busser) er delvis utstyrt med båreutstyr. Disse kan være viktige ressurser ved store ulykker/katastrofer. Større industriområder med industrivern bør også ha egnet båremateriell. Det er viktig at utstyret plasseres slik at det er enkelt å ta med ut.
Fordelen med at hver pasient har sin egen båre er mange; Pasientene blir isolert fra bakken, og hypotermifaren reduseres. Pasientene trenger ikke flyttes fra båre til bakken og det minsker risikoen for forverring av skader. Mindre forflytning betyr mindre smerte, samt stor tidsgevinst.
2. Skadested
I tidlig fase er det ofte lite helsepersonell på skadestedet og disse må prioritere livreddende førstehjelp.
Hvis nærmeste ambulanse ikke er inne på sentralen/stasjonen kjører denne direkte til skadestedet og starter behandling mens neste ambulanse prioriterer å hente bårer.
En svakhet i katastrofeøvelser er at forbipasserende, pårørende, tilskuere og andre ikke blir brukt i skadestedsarbeidet. Hittil har ofte kun profesjonelle redningsarbeidere deltatt i øvelsene. Vår erfaring, i daglig operativt arbeid, er at pårørende, tilskuere og andre personer er en ressurs som bør benyttes. Øvelsene bør derfor ta sikte på å involvere befolkningen i redningsarbeidet. En av gevinstene kan være at helsepersonellet bruker mindre tid på bæring av pasienter og kan konsentrere seg på vurdering og behandling. Erfaringene fra redningsarbeidet etter terrorbombingen i Madrid og London viste at personer som var med eller i nærheten av katastrofen gjorde en stor innsats med å berge liv. Vi må derfor tilstrebe i enda større grad å simulere at befolkningen er en ressurs under øvelser.
Ved å ha nok bårer tilgjengelig på skadested vil pasientene kunne bli lagt på egne bårer og bli båret frem til samleplass av andre. Helsepersonellet kan hjelpe til ved opplasting, mens andre tilstedeværende kan bære. Dette frigir viktig tid for helsepersonellet som kan konsentrere seg om andre oppgaver..
3. Samleplass
Utvelgelse og organisering av samleplass er viktig. Med vårt klima kan det å plassere samleplass være svært viktig for pasientene. Vi tenker spesielt på å skaffe ly, forhindre at pasientene blir våte og kanskje skaffe varme for å forebygge ytterligere nedkjøling. Ved at alle pasientene ligger på egen båre er det lett å flytte pasienter internt på samleplass. Samleplass deles fortsatt inn i Akutt, Haster og Vanlig.
Hvis en pasient, etter re-triagering, blir oppgradert fra Haster til Akutt kan den enkelt flyttes til riktig sted på samleplass. På ”stasjonene” ”Vanlig” og ”Haster” kan andre uten helsefaglig bakgrunn ha oppsyn med de skadde. Dette forutsetter at de blir informert om hva de skal se etter og at de skal melde fra hvis tilstanden forverrer seg.
Ved å samle de kritiske skadde på samme sted er det lettere for legen å ha god oversikt over pasientene og behandlingen som iverksettes.
4. Evakueringen
Fordi de skadde har egne katastrofebårer er det enklere å flytte pasienter med båre over på ambulansebårer. Det er viktig at katastrofebårene passer oppe på vanlige ambulansebårer. Ved behov for evakuering av hele samleplassen grunnet ytre farer, kan dette gjøres raskt og effektiv fordi pasientene allerede ligger på hver sin båre.
Oppsummering
Fordeler med egne pasientbårer:
– For en effektiv og skånsom evakuering er det en stor fordel at pasientene ligger på egen båre.
– Pasientene er isolert fra bakken, risiko for nedkjøling reduseres.
– Å legge pasientene på egne bårer forenkler organisering av samleplass.
– Pasientene kan lett flyttes internt på samleplass.
– Helsepersonell får bedre oversikt og kan behandle flere samtidig.
– Kan bruke annet personell/tilskuere til å overvåke flere pasienter samtidig
– Sparer mye tid og smerte på ikke å flytte pasientene av og på bårer.
– Effektiviserer og letter håndteringen fra samleplass og inn i ambulanser
– Hvis det blir nødvendig å evakuere samleplass på grunn av nye ytre farer, kan dette skje raskt og effektivt
Evakuering/transport
Pasienten løftes på egen katastrofebåre direkte opp på ambulansebåra når denne tas ut av ambulansen. Det er flere produsenter av innfestinger av bårer i ambulansene. Dette gjør at ambulansebårene ikke kan brukes om hverandre i de forskjellige ambulansene. Ved å ha egne katastrofebårer som passer inn i alle typer ambulansebårer, er ikke dette lenger et problem.
Levering på sykehus blir også mer effektivt. Ved mangel på senger i mottagelsen kan pasienten løftes i egen båre fra ambulansebåra og ned på gulvet. Ambulansen kan returnere til samleplass og hente nye pasienter.
Fordeler med bårene:
– Katastrofebårene passer i alle ambulanser/transportbårer
– Ingen forveksling av ambulansebårer.
– Kan starte transport tidligere.
– Sparer tid ved opplasting.
– Mindre smerte for pasientene.
– Isolerer pasienten mot underlaget
– Raskere avlevering på sykehus.
Sykehus
Katastrofebårene bør ikke være ”røntgentette”, Det betyr at de bør tillate at røntgenstrålene går igjennom. Ved nødvendig. røntgen, CT eller MR kan pasientene ligge på katastrofebåra under undersøkelsene. Dette gjelder også når pasienten har store smerter og det er best for pasienten å bli flyttet på minst mulig. Dette gjelder spesielt for pasienter med mistenkt nakke- eller ryggskade.
Fordeler:
• Rask avlevering sykehus
• Følger pasient internt på sykehus
• Effektiv undersøkelse
• Tidsbesparende
• Hindre forverring av skaden og redusere smerte.
Norsk Luftambulanse tilbyr nå TAS 3-kurset til redningstjenestene over hele landet. Jo flere som har gjennomgått kurset, jo lettere er det å samarbeide, og flere liv kan spares. Luftambulansetjenesten har allerede innført praksis med å ta med båremateriell ut ved katastrofer. Jo flere som har samme innstilling til redningsarbeidet lokalt, jo lettere er det å gjøre en god jobb for pasientene. Norsk Luftambulanse har som mål å redde liv og helse, og dette mener vi er en forsterkning av kjeden som skal til for å redde liv.
COMMENTS