Oppbygning av ambulansetjenesten i Kabul

– Siden slutten av år 2001, ved Taliban-regimets fall, har befolkningen og mange hjelpeorganisasjoner startet arbeidet med gjenoppbyggingen av Kabul og distriktene rundt. Utfordringene er store og mange etter at landet har vært utsatt for sammenhengende krig i mer enn 23 år. 

Mange områder er fullstendig utradert og ødelagt. Selv om det fortsatt foregår lokale kamper i noen deler av landet, er den generelle sikkerheten forholdsvis god.
ISAF (internasjonale sikkerhetstyrker) patruljerer daglig i Kabul, og de er veldig synlige. Ellers er det lokalt bevæpnede vakter på hvert gatehjørne som passer på sine områder. Stadig nye hovedveier åpnes i forbindelse med at sikkerheten er blitt bedre. Flere og flere hjelpeorganisasjoner er derfor godt i gang med sine prosjekter og hjelpeprogrammer. 

Mange distrikter og områder i landet er fullstendig ødelagt etter bombing dag ut og dag inn i flere år. På det verste ble det sluppet 3-400 bomber i døgnet. Flere av disse arealene er i tillegg fulle av miner. Befolkningen kan ikke bosette seg i disse områdene før de er ryddet og klarert. Afghanistan er ett av verdens mest minebelagte land. Statistikken forteller at ca 3.000 personer blir skadet eller drept av slike miner hvert eneste år. En tirsdag i november opplevde jeg at tre barn i alderen 6 til 9 år gikk på en mine nær flyplassen i Kabul. De skulle sanke ved til sine hjem. En trist hendelse med stygge skader – dette gjør inntrykk. 

En av dagene var jeg sammen med elevene på prosjektet og besøkte et mineprogram nord for Kabul, i Bagram. Det var i dette området Taliban og Nordalliansen hadde sin kamparena i over tre år. Her slapp også USA sine klasebomber og jaget ut talibanerne. Å gå rundt i dette området var en spesiell opplevelse, nesten hver kvadratmeter og hvert eneste hus er minelagt. Bare i dette området i Afghanistan alene, viser statistikken 144 mineofre årlig.

Ambulansetjenesten

ICRC står for Internasjonal komite – Røde kors, og i Afghanistan har ICRC en stor delegasjon med over 100 delegater fra forskjellige land og med forskjellige prosjekter. Noen av prosjektene går ut på besøk til krigsfanger, matvareutdeling, vannprosjekter, rehabilitering/oppbygging av hospitaler m.v.
Prosjekt ”oppbygning av ambulansetjeneste i Kabul” som jeg var med på, er et såkalt pilotprosjekt og er delegert gjennom ICRC. Penger og budsjett kommer fra Utenriksdepartementet, Norges Røde Kors og Kuwait Røde Kors. Vi hadde mange besøk fra ulike kanter, blant annet en delegasjon fra norsk UD, den norske ambassadøren i Afghanistan, og flere andre som var interessert i prosjektet.
Vi var fem delegater fra Norge pluss en fra Holland og i tillegg var det en norsk programmanager.
Kabul Ambulance Service er et helt nytt tilbud til befolkningen og er nå i driftfasen. Kabul har ikke hatt egen ambulansetjeneste de siste 23 år. Ett eget callcenter (113 sentral) er satt i drift, med egne operatører. I tillegg har vi etablert kommunikasjon med ca. 20 hospitaler og klinikker.

Tjenesten har foreløpig 58 ansatte, 20 sykepleiere og 20 sjåfører utgjør beredskapen.
Det er disse vi har veiledet og lært opp gjennom disse tre månedene. Vi gjennomførte 16 praktiske øvelser i uken, som var tilpasset teoriundervisningen. Elevmassen var veldig motiverte i forhold til det å lære, og vi ble satt veldig stor pris på. Undervisningen foregikk på engelsk og jeg hadde hele tiden med meg en oversetter (språk Dari).

Vi er foreløpig tildelt fem Toyota Landcruisere ambulanser, med Thomas – packutstyr, backboard , osv.
Oppdraget føltes veldig meningsfullt og er kanskje min mest meningsfulle jobb noen gang. Dagene og ukene raste av gårde og jeg tilegnet meg mye nyttig og god erfaring fra ulike felt.
Med tanke på et samarbeid, hadde jeg også møte med direktøren for brannvesenet her i Afghanistan. Dette resulterte i at ambulansetjenesten fikk lov til å benytte seg av øvingsfeltet til brannvesenet. Vi ble også enige om at jeg skulle lage en demonstrasjon i hurtigfrigjøring for både brann- og ambulansetjenesten. Det er utrolig mange trafikkulykker her nede, så kunnskap om hurtigfrigjøring er det absolutt behov for.

Ellers preges også brannvesenet av langvarig krig. De har nesten ikke kjøretøyer og knapt noe utstyr. Brannbiler er skutt i stykker, og hele tjenesten lider av manglende kompetanse og utstyr. Det er et trist syn. Ellers preges brannbildet her nede av mange ulykker med propan.
Været var stabilt bra det meste av tiden. Mot slutten merket jeg høsten og kveldene ble kaldere. Det var snø på fjelltoppene. Kabul by ligger 1850 meter over havet.
Det ble for øvrig avholdt et stort møte i Kabul, Loya Jirga, i desember. Møtet skulle vare i 10 dager, men varte i 30 dager. Møtet samlet over 1.000 innflytelsesrike personer fra hele Afghanistan, som skulle diskutere tingenes tilstand i Afghanistan og legge premisser for det planlagte valget i 2004 og etablering av en ny grunnlov.

President Karzai, mullaer og andre politikere la opp til heftige diskusjoner. Vi i Kabul ambulansetjeneste ble tildelt ambulanseberedskapen ved denne store begivenhet, dette var både smigrende og utfordrende.
Resultatet av prosjektet så langt er at 20 team er lært opp. Dette betyr bemanning på fire døgnbiler og en dagbil. De videre planer er å bygge lederskap, nye åtte understasjoner og fortsette med opplæring – trinn 2.

Etter endt julefeiring hjemme, reiste tre delegater ned til Afghanistan igjen, for å fortsette jobben. Målet vil nå først og fremst være å hjelpe til med å bygge lokalt lederskap, gjennomføre opplæring trinn 2 og å etablere flere ambulanser – substasjoner rundt i Kabul by.
Prosjektstøtten fra Norge har som mål å vare frem til sommeren 2005.
Så brannfolk, får dere muligheten til å delta på lignende prosjekter, så vil jeg absolutt anbefale deltagelse.

Publisert: 02-01-2004