For å svare på dette begynner vi med brannårsaken. Skoler er et naturlig samlingspunkt for ungdom, også utenfor skoletid. Dette resulterer i at skoler er utsatt for hærverk, og ”skøyerstreker”. Slike handlinger kan få store følger, men er ofte lite gjennomtenkt. Statistikk fra DSB viser at 37 % av brannene på skoler i 2001 ble påtent, og at 21,6 % av brannene på skoler i 2002 ble påtent! Et viktig forebyggende tiltak er derfor å påse at det ikke finnes brennbare gjenstander (søplecontainere m.m.) som lett kan tennes på nær fasader. Stovner videregående skole har yrkesrettede linjer og hadde et trelastlager under en forlengelse av taket. Trelastlageret var dårlig sikret og ildspåsetteren klarte å tenne på trelasten. Da trelastlageret tok fyr, gikk det ikke lang tid før brannen spredde seg fra lageret via gesimsen og videre til taket på skolen.
Ubeskyttet gesims
I 2000 ble taket på skolen etterisolert på grunn av lekkasjer. Det nye taket ble lagt rett oppå det gamle og taket besto derfor av to lag med isolasjon, trefiberplater, tjærepapp og lekter som dannet et luftlag fra gesims til mønet mellom isolasjonslagene. Dersom det er fare for brannspredning fra brennbare materialer eller vinder under gesimsen, bør gesimsen utføres tett på undersiden i branncellebegrensende konstruksjon.På Stovner videregående skole var gesimskassen i stor grad medvirkende til den hurtige spredningen. Røyk og varme gikk fra trelastlageret, gjennom den ubeskyttede gesimsen og mellom lektene som dannet en ”skorstein”. Da brannen festet seg i taket, brant det i to lag isolasjonen mellom innertak og yttertak. Dette er svært vanskelig å slokke på grunn av dårlig tilgang.
For å redusere faren for brannspredning i brennbart tak fra en seksjon til en annen, må seksjoneringsvegg føres minst 0,5 meter over høyeste tilstøtende tak, med mindre taket har brannmotstand på minst EI 60. Løsningen som blir valgt skal prosjekteres i byggesaken og byggets eier plikter i følge Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 2002, å dokumentere hvilke branntekniske løsninger som er valgt.
Realiteten er at dokumenter fra byggesaken sjelden foreligger. Tilsynspersonell har ikke mulighet til å avdekke avvik i takkonstruksjonene dersom slik dokumentasjonen ikke er tilgjengelig. For å oppdage slike avvik er det derfor viktig at tilsynspersonell spør om det er gjort endringer i byggemassen etter bygget var nytt. Eiere må også bli flinkere til å ta vare på dokumentasjon fra byggesaken, og ved eierskifte må ny eier kreve nødvendig dokumentasjon ved overdragelse. Tilsynspersonell må informere om viktigheten av dokumentasjonen på tilsyn, slik at holdningen blant byggeiere endres. Dersom aktuell dokumentasjon ikke foreligger, må det utarbeides en risikoanalyse som vurderer om bygget tilfredsstiller forskriftskrav og forutsetninger fra da bygget var nytt. Taket på Stovner videregående skole ble lagt over hele skolen, og går over seksjoneringsvegger. Det var ikke utført i branncellebegrensende konstruksjoner. Brannvesenet måtte derfor lage en branngate på taket for unngå spredning til neste seksjon.
Direktevarsling til 110-sentralen
56,3 % av skolebrannene som er registrert hos DSB i 2001 og 2002 startet utenfor skoletid. Skadene etter branner på skoler blir ofte store på grunn av dårlig verdisikring og sen varsling. Et forebyggende tiltak som kan spare skolene for store utgifter er å direktekoble skolenes brannalarmanlegg til brannvesenets 110-sentral utenom skoletid, slik at slokkearbeidet kan begynne på et mye tidligere tidspunkt. Undervisningsbygg Oslo KF vurderer nå å koble brannalarmanleggene på sine skoler til 110-sentralen, men har ikke gjort dette tidligere da kostnadene ved unødige utrykninger kan bli store. Spørsmålet er om kostnadene ved å bygge opp totalskadde skoler er mindre enn å betale utgiftene tilknyttet unødige utrykninger for brannvesenet?
Publisert: 02-01-2004
COMMENTS