Det første man umiddelbart tenker på når man hører operativ psykologi er kanskje krisehåndtering, kollegastøtte osv, men disse momentene er bare deler av utdannelsen. Formålet med kurset i operativ psykologi er å øke forståelse for grunnleggende psykologiske faktorer og hvordan disse igjen kan påvirke: Situasjonsforståelse og beslutningstaking, ledelse og mestring av kritiske situasjoner og samhandling i operative situasjoner.

Oppstarten
Vinteren 1994 forliste fregatten KNM Oslo og et HV- kompani ble rammet av snøskred på Kvamsskogen ved Bergen. Disse ulykkene og andre sivile hendelser overbeviste Bjørn Helge Johnsen og Jarle Eid, begge dr. psychol. og orlogskapteiner i Sjøforsvarets sanitet, om at kunnskap om operativ psykologi burde styrkes i både i militære og sivile virksomheter. Oppdatert kunnskap om menneskets evne til å håndtere og lede innsatspersonell i kritiske situasjoner sto sentralt. Etter et tett og fruktbart samarbeid med blant annet forsker og psykolog, Paul T. Bartone i den amerikanske hæren kulminerte samarbeidet i 2006 med boka ”Operativ Psykologi”. En hovedmålsetning med kurset var å knytte teori og praksis nærmere hverandre.

Det første kurset, som ble gjennomført på universitetet i Bergen var et ”lukket” kurs, der deltakerne var spesielt inviterte. Dette var en prøveordning med stor vekt på evalueringen fra forelesere og elever i etterkant av kurset. Som følge av evalueringen ble det gjort en del endringer på kurset, og det ble gitt klarsignal for at kurset kunne åpnes for alle interesserte neste semester.

Elevene styrker kurset
Professor Jon Christian Laberg, Professor Bjørn Helge Johnsen, og stipendiat Evelyn-Rose Saus er enige om at studentene med sine ulike erfaringer fra operative yrker er en styrke for kurset i seg selv. Med deres innspill og kommentarer er de i høy grad med på å levendegjøre stoffet, og spesielt under gruppearbeid blir denne erfaringsutvekslingen effektiv. Selv om studentene kommer fra mange ulike operative miljøer ser vi langt flere likheter enn ulikheter mellom dem. Vi erfarer at mange av studentene ser på skrivingen av eksamensoppgaven som en spesiell stor utfordring. Vårt råd er å starte med oppgaven så tidlig som mulig. Du vil får tildelt en veileder som vil bistå deg med oppgaveskrivingen. Dette er et erfaringsbasert kurs, og man trenger ikke være noen skolelys for å gjennomføre med et godt resultat.

En elevs meninger om kurset
”Brannmannen” spurte Tom K. Meyer, Brannkonstabel i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS om hans erfaringer med kurset.

Er dette et kurs/studium vi har brukt for som brannmenn?
Operativ Psykologi er et kurs som jeg absolutt vil anbefale på det sterkeste for personell som ønsker å utvikle seg som en god leder og brannmann. Dette kurset tar for seg veldig mange relevante emner innenfor vårt fag, men med fokus på oss som personell, hvordan vi kan utvikle oss til et robust team.

Den tverrfaglige sammensetningen på kurset gjorde også at erfaringsutvekslingen var utrolig lærerikt. (brann, helse, politi, offshore/sikkerhet, forsvar, luftfart m.m.) Så dette er absolutt noe som en vil kunne få benyttet i sitt virke som brannmann.
Jeg sitter med en følelse om at dette kurset burde vært obligatorisk for alle som ønsker å bli ledere mellomledere i brannvesenet, samt de som allerede innehar slike stillinger. Hvis en ser på brannvesenet generelt så har det vært en tendens til ansinitet og opprykk. I den forbindelse så er det utrolig viktig å kunne tilegne seg ny ekstern kunnskap. Slik jeg ser det i dag, så finnes det ikke noe tilsvarende kompetanse eller tilbud ved Norges Brannskole ei heller innen kollegastøtte.

Er det typisk kurs for ledere, eller personer som søker seg til lederstillinger?
Når det gjelder kompetanse i brann Norge, så er det jo nå nedsatt en regjeringsutnevnt arbeidsgruppe som i disse dager skal se på kompetansen generelt. I den forbindelse så er dette kurset utrolig relevant for kommende ledere. Så mitt ønske er at dette studiet blir en del av den kommende lederutdanningen i Norge.

Hvordan var det, i voksen alder å starte på et studium i regi av et universitet? Følte du at du gapet over for mye, eller var det helt overkommelig?
Det å starte opp med studie i voksen alder føltes helt naturlig for meg. Etter å ha gjennomført to fagutdanninger og noen enkeltfag så er jeg ikke noe akademiker. Men når en kommer til fag som er så relevante til vår hverdag, og etter flere år i operativ tjeneste så var det utrolig spennende og lærerikt å kunne sette seg ned å faktisk se på våre utfordringer på en teoretisk måte.
Når det gjelder mengde og vanskelighet på pensum, så var det nok en del ord og uttrykk som en måtte jobbe litt med men pensum av absolutt overkommelig.

Var dine medstudenter typiske studenter man forventer å finne på et universitet?
Når det gjelder sammensetningen av studentene, så var det absolutt ikke den typiske student en fant på dette studiet. Som tidligere nevnt så var vi en meget tverrfaglig gruppe fra de fleste operative miljø innen beredskap samt andre sivile grupper. Snittalder var gjerne i overkant av 40 år.

Hvordan skal du bruke dine nye kunnskaper i eget korps?
Når det gjelder bruk av kunnskap, så har jeg ikke noe direkte planer. Men anser denne kunnskap som relevant ved fremtidige stillinger i eget brannvesen, da jeg mener det er viktig å tilegne seg ekstern kunnskap og gjerne se utover hva Norges brannskole kan tilby pr i dag, da jeg mener det er ganske konservativt og snevert utdanningssystem som en operere med ved Norges Brannskole.

Roy Larsen,
Brannmannen

Fakta

Studieavgiften er totalt kr. 17 500 – 14 dagers angrerett
15 studiepoeng
Undervisningen vil bli gjennomført over fire samlinger à 2 dager (totalt 8 kursdager): Fredager kl. 10:00 – ca. kl. 17:00 og lørdager kl. 09:00 – ca. kl. 16:00
Skriftlig og muntlig eksamen.

Faglige ansvarlige