Den økende bruk av nye og alternative energibærere for kjøretøy (for eksempel etanol, biogass og batterier) innebærer at risikoen har endret seg. Spørsmålet er hvordan disse nye risikoene kan og bør håndteres.

Nye energibærere
Eksempler på slike nye alternative energibærere er komprimert naturgass (CNG), komprimert biogass, propan (LPG), etanol, metanol, hydrogen, litiumbatterier og ulike hybride systemer. I tillegg har man ulike dieselalternativer, som DME (dimetyleter) og rapsolje. På grunn av fokus på CO2-utslipp og minskende tilgang på olje, er det rimelig å anta at energibærerne vil bli dominerende i transportsektoren.

Ulike vurderinger av risiko
De nye energibærerne inneholder nye risikoer dels i form av forskjellige egenskaper fra de tradisjonelle drivstoffene vi kjenner i dag. Når det gjelder gassdrevne kjøretøy (LPG, CNG – komprimert naturgass), er det i dag enkelte begrensninger for slike kjøretøy. Blant annet er det forskjellige begrensninger for parkering av gassdrevne kjøretøy i underjordiske parkeringskjellere. Disse begrensningene er forskjellige fra land til land, fra kommune til kommune, samt mellom de enkelte underjordiske parkeringskjellere.
I ny revidert utgave av Temaveiledning om bruk av farlig stoff del 1, er det gjort forandringer vedrørende kapittel 5, krav til aktsomhet, fjerde ledd. Forbudet om at gassdrevne kjøretøy ikke skal parkeres i garasjeanlegg, som er plassert mer en 1 meter under bakkenivå, er tatt ut av veiledningen.

Dette kan tyde på at man ikke er enige om hvordan risikoer med slike drivstofftyper skal håndteres under bakkenivå. Som begrunnelse kan det være en rekke årsaker, blant annet mangel på eksisterende data, en begrenset mengde anvendt praksis på området, eller en manglende evne til å oppnå konsensus. Ulykker med blant annet propan og komprimert naturgass i løpet av de siste årene viser at brann i eller rundt kjøretøyer med slikt drivstoff kan føre til eksplosjon med alvorlige konsekvenser.

Med bakgrunn i ovennevnte er det viktig at et større initiativ blir satt på dagsorden med sikte på å bedre sikker bruk av ny energi. Her tenker jeg spesielt på sikkerheten i underjordiske konstruksjoner som for eksempel tunneler og parkeringskjellere. Målsetningene bør være å undersøke oppførselen til nye energibærere i forskjellige caser, samt å informere allmennheten, bilorganisasjoner om sikkerhet og om dette bør legges inn i et regelverk på nasjonalt/europeisk nivå.
Det er derfor viktig at redningsmannskapene kjenner til egenskapene til de nye alternative energibærerne, samt hvordan man bør opptre i ulike situasjoner, slokkemetoder m.m. slik at de nye risikoene kan håndteres på en sikker måte.

For å kunne utvikle seg på dette området bør man stille seg noen spørsmål:

Hvilke sikkerhetssystem kreves for at kjøretøyet og infrastruktur skal anses sikkert?
Hvordan skal en hendelse med en blanding av mange forskjellige energibærere håndteres?
Hva kreves for at brannvesenet skal kunne gjøre en innsats ved en akutthendelse uten å utsette seg selv for fare?
Hva er redningsmannskapenes oppfatning og erfaringer om branner i el- og hybridkjøretøy?
Hvilken innsatstaktikk og rutiner har vi ved slike branner?

Fakta om hydrogen
Hydrogen er det letteste grunnstoffet vi har. Det er også en svært miljøvennlig energibærer. Som drivstoff til brenselceller gir det ingen andre utslipp enn rent vann. I motsetning til energibærere som olje og gass, finnes ikke hydrogen fritt i naturen. Det må derfor fremstilles fra hydrogenholdige råvarer som for eksempel naturgass eller vann.
Det er mye som tyder på at hydrogen som drivstoff er i full utvikling, når vi nå ser at det bygges flere prosjekter i Norge. Det kan nevnes fyllestasjoner, for nyttekjøretøy og busser, i Stavanger, Drammen og Oslo. Det er i skrivende stund bestilt 5 busser, 10 Mercedes B-klasse F-CELL, samt 2 stk Alfa-Romeo MiTo og 5 Think i et EU-prosjekt. Bilene skal være i Norge i tre år. For å gi kjøretøyene tilfredsstillende rekkevidde, lagres hydrogenet i bilene i 700 bars trykktanker og i bussene i 350 bars trykktanker. Tankene på fyllestasjon for hydrogen har et trykk på 900 bar.

Kan bruk av hydrogen være farlig?

Hydrogengass er svært brennbar, og vil kunne brenne i konsentrasjoner mellom 4,0 og 75 volumprosent hydrogen i luft.
Hydrogen oppfører seg annerledes enn bensin og diesel, og reagerer lett med andre stoffer.
Blandinger av hydrogen og luft er lett antennelig, derfor må man være forsiktig ved transport, tanking og oppbevaring.
Hydrogen er den letteste av alle gasser, utendørs er det en positiv egenskap for redningsmannskapene.
Inne vil en lekkasje stige opp mot taket, det er derfor viktig at taket inneholder gode utluftningsmuligheter.

Fakta om naturgass (biogass)
Naturgass er navnet på en gass hvor hovedbestanddelen er metan (CH4). Naturgass kan også transporteres som LNG (flytende naturgass nedkjølt til -163 grader C) eller som CNG (komprimert naturgass til 200 bars trykk). Busser og andre kjøretøy som går på naturgass tanker denne som CNG. Naturgass blir brukt i gassbusser flere steder i verden. I Norge er det flere bybusser, blant annet i Trondheim, Bergen, Haugesund og Oslo.
I praksis er biogass stort sett identisk med naturgass (CNG). Både bio- og naturgass består hovedsaklig av metan. Den store forskjellen er at biogass er fremstilt av fornybart materiale og dermed er CO2-nøytralt. Dette er i motsetning til naturgass, som bidrar til global oppvarming. Å kjøre biler på biodrivstoff er ikke noe nytt. I en del land, særlig Tyskland og til dels i Sverige, er det mange bilmodeller som er bygget for å kjøre på naturgass (CNG).

Biler som er tilpasset naturgass (CNG) kan også kjøres på biogass.

Gassen er lettere enn luft og har et eksplosjonsområde på ca. 5,0 – 15,0 volumprosent i luft.
Mindre lekkasjer i det fri er relativt ufarlige, men i lukket rom er faremomentet til stede.
Naturgass er ikke giftig og er lettere enn luft.
Dersom gassen lekker ut, vil den stige opp og hurtig tynnes ut til ikke-brennbare blandinger.
Blir en flaske med biogass utsatt for unormal oppvarming, for eksempel i brann, økes gasstrykket samtidig med at flaskens fasthetsegenskaper svekkes inntil flasken revner.
Jo mer gass det er på flasken, jo tidligere revner den.

Fakta om etanol – bioetanol
Etanol er en type alkohol, eller såkalt teknisk sprit, som enten fremstilles på basis av naturgass (etan) eller biologisk (bioetanol). Bioetanol kan blant annet brukes som drivstoff i bensinmotorer, og utmerker seg ved 80 prosent lavere utslipp av karbondioksid (CO2) enn bensin- og diesel-biler, og lavere utslipp av svovel, NOx og sot.

Sverige er langt fremme når det gjelder produksjon og bruk av etanol. Bioetanol og etanol er i utgangspunktet samme stoff, framstilt ved fermentering av biomasse som inneholder karbohydrater i form av sukker, stivelse eller cellulose. Etanol er meget brannfarlig, og har et eksplosjonsområde på ca 3,0 – 29,0 volumprosent i luft.
Risikoene med miljødrivstoffet Etanol E85 er ikke så store som først antatt. Enda E85 kan inneholde opp til 86 prosent etanol så oppfører den seg mer som bensin enn den mer ”brannfarlige” etanolen, viser en rapport fra Sverige. Ved brann i et kjøretøy med E85 er ikke risikoen nevneverdig høyere enn for bensin. For rednings- og slokkemannskapene er dette resultatet positivt.

Ved innsats i kjøretøy med alternativt brensel/energibærere vil det være flere nye momenter man bør være oppmerksom på, herunder nevnes:

Det er ikke krav til merking av slike kjøretøy.
Det er risiko for trykksprengning av batteri.
Det kan være eksplosjonsfare rundt gassdrevne kjøretøy.
Det er ingen standard farge på høyspentkabler i kjøretøy.
Man må ikke røre høyspentkabler eller komponenter uten korrekt sikkerhetsutstyr.
Elektroniske nøkler bør holdes i god avstand fra kjøretøyet, for å unngå utilsiktet aktivering med nøkkelen.
Hydrogen brenner med en nesten usynlig flamme under meget høye temperaturer.
Høyspentkabler er normalt skjult i kjøretøyets underside.

El-biler og hybridbiler
Når det gjelder el-biler, hybridbiler ble dette tema meget bra beskrevet i forrige utgave av Brannmannen. I den setting vil jeg tipse om en DVD fra Forsvarets forskningsinstitutt, som viser litiumbatterier i brann, med de utfordringene dette kan skape for brannvesenet. For å få tilgang til nevnte DVD kan man ta kontakt med Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller, på telefon: 63 80 75 28 v/Sissel Forseth.

Morten Engmann, fagansvarlig farlig stoff
Oslo Brann- og redningsetat