– Analysen har vurdert den samfunnsøkonomiske betydningen og sier at tilleggstjenestene ikke har noen betydning i forhold til å redusere antallet sentraler. Sentralene vil kunne håndtere tilleggstjenester slik 110-Innlandet gjør i dag etter sammenslåingen av sentralene på Elverum, Gjøvik og Lillehammer. Men fra vårt ståsted ønsker vi at dette skal være oppgaver relatert til brann og redning. Når man argumenterer sterkt for opprettholdelsen av sentraler på grunn av tilleggstjenester så gjelder mye av dette alarmtjenester som har lite i en fagsentral brann å gjøre. Disse tjenestene utgjør i dag et godt inntektsgrunnlag for 110-sentralene, men er ikke et lovpålagt ansvar.
Pedersen mener også at håndtering av tilleggstjenester ikke tilsier at kompetansen for å håndtere nødmeldinger øker, slik noen mener.
– Av tallene ser vi at antall nødanrop utgjør ca. 60.000 i 2012, men for noen sentraler utgjør nødanropene bare et lite antall av totale henvendelser. Analysen påpeker at det er antall nødanrop som øker kompetansen vi etterspør og ikke hvor stort antall henvendelser man får daglig på andre type tjenester som ikke er nødanrop.
Det har også blitt stilt spørsmål om hvorfor analysen setter innsparinger i ett 20-års perspektiv.
– Det har sin enkle årsak i at statens regelverk sier at samfunnsøkonomiske analyser skal lages i ett 20-års perspektiv.
Politianalysen som kom tidligere i høst foreslår seks politidistrikter. Hvis det blir realitet hva betyr det for fremtidig struktur på 110-sentraler?
– Vi er veldig klare på at 110-strukturen må ses i sammenheng med antall politidistrikter. Det betyr at det vil måtte skje omorganiseringer underveis hvis det er nødvendig. Men på kort sikt vil vi behandle klagesaken fra Telemark så fort Brannstudien er ferdig. Da den er ferdigbehandlet vil vi sette tidsplaner for fremdrift i saken, sier Rygh Pedersen.
COMMENTS