Fokuset var da at måten det ble rapportert på ville gi gale/rare statistikker. Pipebrann ble brukt som et eksempel. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), mener vi skal føre pipebrann som bygningsbrann. Som vi skrev sist er det søkt å kalle dette for bygningsbrann selv om pipestokken står i en bygning. Er det spjeldet som er skille på ildsted og pipe? Hva med gamle ildsteder uten spjeld?

Tørrkoking er bygningsbrann
Nå er det tørrkoking DSB ønsker ”innskjerping” på. Tørrkok skal rapporteres som bygningsbrann i følge den informasjon som ligger på deres hjemmeside, og de svar DSB gir ved spørsmål om dette. Eller i henhold til de gule lappene som følger med rapportene DSB sender i retur til det utfyllende korps når de ikke er fornøyd med utfyllingen. Som det står på deres hjemmeside; ” Skjema brann i bygning skal benyttes for branner i eller inne i bygningen. Det vil si at for eksempel ulmebrann i vaskemaskin, tørrkoking, brann i lysmansjett eller annet inventar skal rapporteres som brann i bygning.

Uten å være arrogant må jeg stille spørsmålet; vet byråkratene i DSB hva brann-Norge definerer som tørrkok? Tørrkok er røykutvikling/overoppheting i fra matlaging, som blir glemt eller gått i fra, men ikke åpen varme. Er det blitt åpen varme skal vi selvfølgelig ikke diskutere om det er brann i bygning, da er tørrkok årsak til brann i bygning. Men svidd mat/tørrkoking er da ikke brann i bygning, det er forstadiet til en mulig bygningsbrann. Da må det samtidig stilles spørsmål til DSB om hva er tenkt satt i kategorien de kaller brannhindrende tiltak på deres ROH-rapport? Tror jeg personlig vil vurdere å kutte ut begrepet ”tørrkok” og heller kalle det hard matlaging, eller godt stekt mat. Når et brannvesen så kommer i tide og forhindrer denne brannen kan ikke jeg skjønne annet enn at det er et brannhindrende tiltak. Når skal ellers det brukes?

Armene i været
Nå synes jeg DSB bør strekke armene i været, og lytte til miljøet om de skal kunne komme opp med et tallmaterialet de, vi, presse og publikum skal kunne ha noe som helst tillit til. Dette er fortsatt et tema som skaper mye diskusjon og frustrasjon i miljøet!
110-sentralene har mange ulike statistikkoder, så det vil være ganske enkelt for DSB å få ut det tallmaterialet de måtte ønske, og da alle oppdragene det blir kjørt på. De sier jo selv at dette skal være til beredskap sitt beste, at de ønsker å synliggjøre hva tiden går med til.

Papegøyer
Etter at kvartalsrapportene fra 110-sentralene opphørte har DSB ingen oversikt over beredskapsstyrken sine gjøremål. Kjøring på unødige og falske alarmer utgjør fortsatt en stor andel av utrykningene, dette registreres nå ingen andre steder enn i den lokale 110-sentral. Hva med alt annet beredskapsstyrken driver med; beredskapstilsyn, befaringer, kumvisitasjon, nattkontroller, besøk av barnehager, deltagelse på lokale arrangementer av ulike slag osv.? Kanskje mye av dette kan fanges opp når 110-sentalene en gang får tatt i bruk sitt nye oppdragshåndteringsverktøy i det nye nødnettet? Det har tatt, og tar tid, men likevel hadde det kanskje vært en ide og vente på dette? Eller har ikke DSB tro på fremtidens ”verktøy” som følger med nødnett? DSB sier de vil se på mulighetene for mer automatisert rapportering i forbindelse med utbyggingen av Nødnett og implementeringen av nytt oppdragshåndteringsverktøy for brannvesenet.

Alle oppdrag
Det står i veiledningen til ROH-rapportene at omlegging av rapporteringen var viktig for å få mer oversikt over hva brannvesenet håndterer. Denne kunnskapen er viktig, og vil danne grunnlaget for utvikling av regelverk og veiledninger. Hadde det ikke da vært interessant og fått med seg hele beredskapsstyrken sin arbeidsmengde? Jeg mener absolutt ikke at det skal skrives ROH på alt vi driver med, men de aller fleste gjøremål i dag logges av 110-sentrealene. Det burde være relativt enkelt å overføre disse dataene, uten at beredskap behøver å være papegøyer eller skrive blåkopi av det 110-sentralen allerede har skrevet, eller tidene vi har registrert via statusmeldinger til sentralene.
Når 110-sentralene har gode og felles statistikkoder vil disse tallene være kurante og hente ut.
Hensikten med ROH er helt sikkert god, og ment til alles beste, men når det ikke blir helt slik er det kanskje lurt å justere seg litt.