Økt håndteringsevne

Home110/Nødnett

Økt håndteringsevne

Nødnett og nytt beslutningshåndteringsverktøy gir muligheter som vi tidligere ikke har hatt. Er vi klare til å bruke muligheten?

Etter innføring av Nødnett så utfordret brannsjefen i Nordre Follo oss til å se på muligheten til felles callout. Utvarsling sømløst over kommunegrensene? Spennende – var dette mulig å få til? Det nye dataverktøyet i 110-sentralene gir oss en mulighet. Dessverre ble ikke idèmakeren den som kom først i gang med dette. Men ideen skal du ha æren for, etter min mening.

Gjensidig utvarsling 
Asker og Bærum brannvesen og Oslo brann og redningsetat (OBRE) var først i gang. Årsak til det er mer tilfeldig. Var dette egentlig mulig? Når gode krefter samles, og supre medarbeidere setter seg sammen og finner teknisk løsning og ikke minst godt regulerte avtaler, så går nesten alt. OBRE har i mange år hatt felles avtaler på gjensidig bistand. Bistand som går på å håndtere reelle branner og ulykker.  Fra brannsjefene i ABBV og OBRE fikk vi i oppdrag å se på gjensidig utvarsling via callout-løsningen. Det vi ønsker er å hente nærmeste ledige ressurs, nærmest ressurs uavhengig av kommunegrensene. Nødstedte får dermed nærmeste brannbil som håndterer hendelsen.

Krever samhandling
Utfordringer? Ja, selvfølgelig et det det. Men skal nødetatene bli gode, skal vi fylle Gjørvrapporten med innhold, så må vi gjøre noe konkret. Våre 110-sentraler har mottaks- og behandlingstid på 60 sekunder, og en rask og effektiv innsatstid fra beredskapsstyrken. Da må vi ikke sitte og vente på løsninger for ennå raskere utvarsling – vi får lage de selv. Utfordringene på løsningen går hovedsakelig på at dette er en ny situasjon for mannskaper og ledere. Det krever samhandling. Det krever bruk av riktig sambandsbruk. Det krever kjennskap til hverandre. Det krever åpenhet. Dette er ting som må trenes på.

Prosjektet utvikles
ABBV og OBRE har hatt løsningen siden 15. januar. Den skal evalueres nå i juni. Det er ingen – absolutt ingen grunner til å velge denne løsningen vekk. Vi har ikke hatt de store hendelsene, men av de små blir man god til å ta de store. I brannkorpsene er det kulturforskjeller, det er materiell/ressursforskjeller, så også med oss som naboer.
Prosjektet utvikles fortsatt, 2. juni er det milepæl for Nordre Follo brannvesen. Da starter vi opp med den samme ordning med deres beredskapsstyrke. Prosessen er også startet opp i forhold til Nedre Romerike brann og redning. Her kommer sommerferien og forsinker, men vi tåler den.
Hva med veien videre? Hvorfor skulle ikke AMK også kunne hente våre brannbiler som har hjertestarter? Rent teknisk går det. AMK må få samme callout-løsning som vi har.

Aktuelt overalt
Hvorfor gjør man så dette? Det gir oss økt håndteringsevne. Brann-Norge venter på at Staten skal komme videre i arbeidet med politi- og brannstudiene. Felles callout har ingenting med størrelse å gjøre. Den vil være like aktuell uansett størrelse på beredskapsområde og grenser. Det er kanskje best egnet til de som har kasernert vaktstyrke, men det må dere gjerne motbevise.
Som prosjekt er dette innovativt, fremtidsrettet og gir økt håndteringsevne.

 


Større slagkraft

Som brannsjefer er vi meget fornøyd med at 110-sentralene i henholdsvis Oslo og Asker nå kan varsle ut hverandres brannbiler. Dette kan gi noen av våre innbyggere ennå litt raskere hjelp enn dimensjoneringsforskriften krever. Dette kan gi brannvesenene større slagkraft i en tidligere fase av en stor hendelse. Dette gir oss erfaring i å jobbe sammen på ulykkessted. De to brannvesenene vil få ennå bedre forutsetninger for å håndtere store uforutsette hendelser fordi de nå kjenner hverandre og hverandres rutiner bedre og fordi de har vært i innsats sammen flere ganger tidligere. Dette er et tiltak for å gi de to brannvesenene økt håndteringsevne. Og helt til slutt. Dette er IKKE et tiltak for å bygge ned beredskap.
Jon Myroldhaug, brannsjef i Oslo brann og redningsetat og Anne Hjort, brannsjef i Asker og Bærum brannvesen IKS
 

COMMENTS