Rogaland har vært foregangsfylke på gass og rørledninger med naturgass som forsyner industri, store offentlige og private virksomheter og boliger der. Naturgassen transporteres flytende som væske i rørledninger og omdannes til gass i fordampere før det føres inn i bygninger. Naturgass regnes som vesentlig sikrere enn propan først og fremst fordi naturgass er lettere enn luft og vil stige opp ved lekkasje. En annen fordel med naturgassen er at den kun distribueres i rørledning og med dette unngår man uhell ved at lekkasjer skjer på grunn av utette koblinger/regulatorer m.m.
Utbygging av rørledninger med naturgass skjer også for fullt andre steder i landet som i Bergen, Kristiansand og Skien. ”Brannmannen” vil i neste utgave gå nærmere inn på erfaringene med naturgass.
Manglende merking
Propan har imidlertid vært og er fortsatt andre steder i landet den gassen som dominerer til bruk som oppvarming i boliger. Søknadene om nedgravde propantanker har økt kraftig i antall de siste årene. Disse tankene kan være fra 2,4 m3 til over 100 m3.
Utstyr til gassovner selges nær sagt overalt i dag uten at opplæringen til bruker ikke alltid er godt nok ivaretatt. Installering av gasspeiser blir mer og mer vanlig i nybygg og eksisterende bygg. Det betyr at innsatspersonellet må forvente å kunne møte nye situasjoner også ved normale branner. Hva bør man så tenke på ved utrykning til gasslekkasje og ved brann i bolig som har gass installert? Vi spurte overbrannmester Morten Engmann i Oslo brann- og redningsetat.
– Det er en del utfordringer i forhold til dette for utrykningsstyrken. Ved branner i bygninger med gass fra nedgravd tank, må man ha kjennskap til hvor avstengningsventilene sitter. I tillegg til avstengningskrav til de enkelte leiligheter i en boligblokk, så finner man avstengningsventiler ved inntak til blokken (i abonnementssentralen). Man kan også stenge gassen ved å løsne domlokket på tanken eller i fordamperhuset. Dette gir mange muligheter for avstengning, problemet er at stengeventilene ikke er helhetlig merket i dag. Når man åpner domlokket for å stenge av gassen, er det ikke alltid innlysende hva som er stengeventilen fordi det finnes flere ventiler. Dette var faktisk bedre tidligere. Men har man fått stengt riktig ventil så er situasjonen udramatisk, sier Engmann.
Det er i dag ingen krav til merking av boliger hvor gass brukes. Noen steder prøver feierne å sette på merke når de utfører alminnelig tilsyn i boliger. Engmann er imidlertid skeptisk til å innføre krav om merking.
– Innsatsmannskaper bør i dag ta høyde for at gass brukes i boliger. Problemet med merking er at merkingen kan være feil fordi det ikke lenger er gass i boligen samt at merking kan føre til at ustabile personer gis kunnskap om tilstedeværelsen av gass. Men vi anbefaler selvfølgelig at all brannfarlig vare som oppbevares skal merkes. Spørsmålet er imidlertid om det er nødvendig å merke den enkelte leilighet.
Ulykker
I det siste året har man i Osloområdet hatt ulykker med gass. En lekkasje fra pyseventilen på en nedgravd propantank i Bærum, førte til eksplosjon og E18 ble stengt i flere timer.
Ved en brann på en terrasse i en bygård i Oslo, eksploderte en gassflaske med propan. Oslo brann- og redningsetat (OBRE) utførte derfor i november en test av ulike typer gassflasker med propan.
Forsøkene viste at stålflasker og helstøpte komposittflasker holder i en brann, mens aluminiumsflasker og limte komposittflasker er farlige. Limt komposittflaske, lik den som forårsaket eksplosjonen på terrassen i Oslo, eksploderte i testen etter ni minutter og delte seg. OBRE har tatt opp saken med DSB for å få fjernet de limte komposittflaskene fra markedet. DSB arbeider med saken og har sendt henvendelser til Det Norske Veritas, Statoil og til fabrikanten. Statoil ser alvorlig på saken og vil starte et prosjekt for å undersøke påstandene fra OBRE.
– Fra forebyggende side ønsker vi at mest mulig av gassen distribueres fra nedgravde tanker istedenfor at for eksempel hver leilighet har sine to 11 kgs propanflasker. Dette er sikrere for alle parter, men selvfølgelig kan lekkasjer også oppstå her. Ved lekkasje fra tank er det viktig å tenke på at propangass er tyngre enn luft og kan følge rørledningen ett stykke. Det medfører at lekkasjen kan være ett annet sted enn der man først merker lekkasjen.
– Når det gjelder større anlegg som nedgravde tanker på 100 m3, så er det viktig at brann- og redningsetatene har vurdert hvilke ressurser som må til for å takle store ulykkeshendelser med gass. Spesielt i tettbebygde områder må man være bevisst på at propangassen vil søke ned i kjellere og kulverter, mens lekkasje av naturgass kan føre til gassansamlinger i overbygg. Den største risikoen er ved fylling av slike tanker. Fylling av en 30 m3 tank tar ca. en time og her må det tas hensyn til at ikke tredjeperson har tilgang til fylleplassen. Området rundt tankdomen og en eventuell fordamper har også vist seg å være risikoområder, uttaler Morten Engmann.
Overbrannmester Engmann mener likevel at det ikke er grunn til å se ”fanden på veggen”.
– Vi bygger opp kunnskap først om gass for deretter å trappe ned fokuset etter hvert. Erfaringer fra utlandet og Norge viser også at det er liten grunn til å overdramatisere dette.
COMMENTS