Bakgrunnen for årets tema er at stadig flere eldre omkommer i brann. Bomønsteret endres og flere eldre blir boende hjemme. Brannsikkerheten er relativt sett dårligere i hjem enn på institusjoner. Det er anslått at ca. 30.000 personer med aldersdemens bor hjemme i dag. For å få bedret brannsikkerheten for hjemmeboende pleie- og omsorgstrengende, må nye tiltak gjøres og mange aktører må inn på banen, sa Oslos brannsjef Øivind Fjellheim i sin innledning. Han oppfordret til samarbeid på tvers av profesjonsgrensene og sa at ressurser må organiseres og samkjøres.
I Oslo har Rosenborgteamet som er underlagt Lovisenberg sykehus, vært en pioner på brannverntiltak for eldre og omsorgstrengende. Teamet har en egen utegruppe som siden 1990 har arbeidet med sikkerhetsarbeid ovenfor aldersdemente. Leder av teamet, Kari Aursand sa at det rådde mye bekymring om brann blant personell og pårørende. Ved å gå gjennom brannstatistikk hadde man funnet fram til hvilke årsaker som er forårsaket av mennesker. I arbeidet med personer med nedsatt hørsel, syn og andre handikap, må det legges vekt på enkle tiltak som kan forbedre sikkerheten. Rosenborgteamet laget en sjekkliste til bruk ved hjemmebesøk som tar for seg hvilke risikoer som finnes.
Flere av risikoene kan elimineres enkelt ved bruk av hjelpemidler som f.eks. en komfyrvakt som bryter strømmen til komfyren automatisk hvis platenes overflate blir for varme. Spørsmålet er hvor man skal legge nivået på sikkerhetsarbeidet. Mange eldre er ikke i stand til å slokke en brann eller rømme og boligene er tilpasset funksjonsdyktige mennesker, ikke omsorgstrengende. Aursand mente at sprinkling er fremtiden og utfordret myndighetene til å finne finansieringsordninger for dette.
Jan. E. Pettersen fra Produkt- og Elektrisitetstilsynet sa at kokeplaten og varmeovner er en stor årsak til dødsbranner. Sikkerhetsreglene skjerpes stadig, men informasjon når ikke godt nok ut. Han oppfordret til å fjerne gammelt utstyr som f.eks. gamle flyttbare stråleovner og sjekke bruken av elektrisk utstyr. Informasjonsleder i Oslo brann- og redningsetat, Kjetil Bratlie fortalte at brannvesenet kan bidra med hjelp gjen- nom motivasjons- og informasjonstil- tak, byggesaksbehandling og kontroller.
Brannvesenet ønsker en tett kontakt med omsorgstjenestene, men responsen har vært dårlig på brannvesenets utspill tidligere. Bratlie fremhevet kompetanseheving som viktig for hjemmehjelpere og brannvesenet kan være behjelpelig med opplæring i ulike brannvettiltak.
Konferansen i Oslo samlet deltagere fra de fleste bydeler i Oslo, noe som tyder på at responsen nå har blitt bedre på brannvesenets utspill.
DBE har i samarbeid med Norsk Brannvernforening og Produkt- og Elektrisitettilsynet’ utgitt en håndbok i brannsikkerhet for hjemmeboende pleie- og omsorgstrengende. Kari Aursand har vært faglig ansvarlig for håndboken som er en grei veiledning for kommunenes helse- og sosialarbeid og for den praktiske utøver.
Publisert: 08-09-1998
COMMENTS