Byen Rjukan med sine 3870 innbyggere er Tinn kommunes administrasjon og servicesenter og ligger i den smale og trange Vestfjorddalen. Så dyp og så trang at de faktisk mister solen ca. 1. oktober i dalbunnen. At solens tilbakekomst i midten av mars blir behørig feiret kan vel ingen si noe på.
Tinn brannvesen
Vi tar av fra Riksvei 37 og parkerer ved Tinn brannstasjon, et særegent bygg fra 1911 – en bygning med sjel. Slike klenodium er vakre å se på, men har en lei tendens til å bli uhensiktsmessig for lokalisering av et moderne brannvesen. Vi blir fortalt av brannsjef, Jostein Miland at et utvalg er i sving for å finne egnede lokaler til en ny brannstasjon. i denne forbindelse er et mulig alternativ en samlokalisering med flere etater i en større bygning sentralt i Rjukan. Vi skal senere under besøket erfare at samarbeidstanken ikke er fremmed for Tinn brannvesen. Da Hydro etablerte seg på Rjukan i begynnelsen av dette århundre, ble det også samtidig opprettet en beredskap med ansvar for brann og redning i kommunen som varte helt fram til 1972, da overtok kommunen selv dette ansvaret. Fortsatt er det et nært samarbeid mellom Tinn Brannvesen og den fremdeles eksisterende Hydro-breredskapen.
Ambulansetjenesten
Ambulansetjenesten ble allerede i 1922 tillagt brannvesenet. Utgangspunktet for å kombinere disse tjenestene var å utnytte beredskapen mer effektivt ettersom brann og ambulansetjenesten er nært beslektet redningsmessig, forteller brannsjefen. Samtidig oppnådde man også en bedre økonomi i begge tjenestene. Videre bidrar tjenestekombinasjonen til at brannmannsjobben blir ytterligere meningsfylt, sier brannsjefen. Mannskaper som utfører ambulansetjeneste skal ha gjennomgått ambulansegrunnkurs, (NOU 1976-2).
I tillegg skal fast personell årlig resertifiseres for bruk av halvautomatisk defibrillator. l april 1997 startet et prøveprosjekt ved at ambulansepersonell i Tinn brannvesen hospiterer ved anestesiavdelingen ved Rjukan sykehus. Det er Telemark Sentralsykehus som har det medisinske ansvar for ambulansetjenesten.
Arbeidsoppgaver
Foruten de lovpålagte oppgavene utfører Tinn brannvesen en rekke andre arbeidsoppgaver. Eksempelvis trygghetsalarmer, røykvarsleralarmer, heisalarmer, AL-TEL-alarmer, (brann/ innbrudd/tekniske/- vannverk/ransalarmer).
Videre utføres vakttjensteformidling for Tinn Energi og betjening av nødvarsling for sikringsradio for landbruket. Alarmer for Hydro Rjukan næringspark er også tilknyttet brannvesenets alarmsentral.
Sentralt stoffkartotek for Tinn kommune er lagt til etaten. Av andre oppgaver som eksponerer vår positive serviceinnstilling kan eksempelvis nevnes flaggheising, befordring av medisin og post for Rjukan sykehus, låserunder i kommunale bygg og utleie av redningsvesten, fortsetter brannsjefen. Betjeningen av sentralbordet for Tinn kommune utenom ordinær arbeidstid inngår også i dette spekteret av tilleggsoppgaver, tilføyer han.
Forebyggende arbeide
Oppgaver tilknyttet forebyggende avdeling utføres i dag av brannsjef, brannmester og feiermester. Brannmannskapene benyttes til forebyggende oppgaver som å holde foredrag i lokale foreninger, skoler/barnehager, sykehjem/sykehus, hoteller og industribedrifter. Videre er det etablert en arbeidsgruppe hvor brannvesenet sammen med El. tilsynet og Eldeomsorgen arbeider for å bedre brannsikkerheten hos hjemmeboende eldre og pleietrengende. I tillegg til å gi brannvernråd skiftes batteri i røykvarslerne samt at slokkeutstyr kontrolleres. Dette tjenestetilbudet har vist seg å bli meget godt mottatt, forteller brannsjefen og vi føler derfor at vi utfører en god service overfor denne gruppen av kommunens innbyggere.
Beredskap
Tinn Brannvesen består av Rjukan Brannstasjon med tretten mannskaper kasernen, fordelt på fire lag av tre mannskaper. I tillegg kommer fem bistasjoner, henholdsvis Tinn Austebygd, Atrå, Dale, Tessungdalen og Hovin med til sammen 26 reservemannskaper uten fast vaktordning. Feiervesenet er bemannet med tre stillinger, derav en lærling. Feierne er avløsere for brann- mannskapene ved ferier, sykdom osv.
Videre er det opprettet en reservestyrke på 41 mannskaper. Disse skal kunne være i innsats på skadested 10-15 minutter etter at førsteinnsatsen er iverksatt. Utover dette er det også etablert en skogbrann/reservestyrke på elleve mannskaper. i brannstasjonen i Rjukan er det for øvrig fullt utbygd 110-alarm- sentral.
Risiko-objekter
Vi kan nok sikkert omtale noe av Hydros virksomhet som relativt risikobetont, mener brannsjefen, men i denne sammenheng vil jeg særskilt nevne EKA CHEMICAIS RJUKAN som er rangert som nr. 15 i risikograd over bedrifter i Norge etter storulykkeforskriften. Vi har store forventninger til at BIKS- prosjektet vil bli realisert, sier brannsjef ]osten Miland.
Andre samarbeidspartnere
Vi har inngått samarbeidsavtaler med Notodden og Vinje brannvesen, kan brannsjefen fortelle. I tillegg er det også inngått avtale om samarbeidsformer med Rjukan sivilforsvarskrets, men i denne sammenheng vil jeg spesielt trekke frem det gode og nære samarbeidsforholdet vi har til Hydro Rjukan Næringspark og deres utrykningsberedskap. Vi rykker ofte ut til de samme objektene, vi øver på samme øvelsesområde og vi drar stor nytte av den opplæringsekspertisen som finnes i Hydro, blant annet ved at de ofte inviterer oss til kurs og foredrag. Vi kan til gjengjeld eksempelvis bidra med opplæring av Hydroberedskapens røykdykkere.
Regionalt samarbeid
I tillegg til eksisterende samarbeidsavtaler ser vi nå muligheten for at samarbeidet med de omliggende kommuner (Tinn, Vinje og Tokke) vil styrkes betraktelig gjennom «BIKS-prosjektet». (BIKS står for Beredskapsmessig interkommunalt Samarbeid). Hensikten med prosjektet er å få en helhetlig samarbeidsavtale med alle beredskapsetater, ulike bedrifter og virksomheter for å bedre utnyttelsen samt tilgjengeligheten av eksisterende beredskapsressurser.
Arbeidet med prosjektet har pågått i ett år og vi tror det ferdige resultatet vil styrke de tre kommunenes beredskap kraftig. Det faktum at det er stor politisk velvilje til prosjektet har gjort jobben betraktelig lettere. Det er nedsatt en styringsgruppe bestående av politimester, ordførere og rådmenn i de tre kommunene. Videre er det nedsatt arbeidsgrupper bestående av medlemmer fra politidistriktet, brannvesen, ambulansetjenesten, Rjukan sykehus, primærhelsetjenesten, frivillige organisasjoner, VAR-etatene (vann, avløp, renovasjon), kraftprodusent/kraft- leverandør, bedrifter, transport/kommunikasjon og forsvaret (HV).
Utover arbeidsgruppene har Direktoratet for sivilt beredskap og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, samt Fylkesmannen i Telemark vært rådgivere i prosjektarbeidet. Hver enkelt arbeidsgruppe laget en risiko- og sårbarhetsanalyse som ikke bare gjelder brann og redning, men også helse, miljø og samferdsel.
Innstillingen til prosjektet er nå innlevert og skal behandles parallelt med brannordningen. «Brannmannen» spurte den tilstedeværende Sivilforsvarsinspektør, Jon Haukåssveen som har vært leder for BIKS-prosjektet om hva som var bakgrunnen til igangsettelsen av prosjektet. Det sentrale i dette arbeidet er at vi bor i et område med knapphet på ressurser, svarer Haukåssveen, å utnytte det vi disponerer blir derfor helt nødvendig.
Ofte opplever redningsmannskaper at de mangler viktig materiell under redningsaksjoner. Vi ser at dette gjentatte ganger blir rekvirert langveisfra, når det i ettertid viser seg at det samme materialet er lagret så å si «rundt hjørnet», blir jo situasjonen temmelig håpløs fortsetter han. Det er blant annet dette vi vil til livs. For tiden lages en CD-rom som blir en viktig del av prosjektet. Denne vil inneholde en fullstendig ressursoversikt og vil gjøre det lettere å «bla» seg fram til de rette opplysningene om hvor nødvendig materiell er lagret, ressursoversikter med videre. CD-romen vil også være linket til internert med forbindelse til for eksempel DBE og andre institusjoner/adresser der man kan finne nyttige opplysninger. Jeg vil også presisere viktigheten av ajourhold og oppdatering, slik at dette ikke blir liggende brakk, men blir brukt som et aktivt verktøy i beredskapssammenheng.
Våre aktuelle samarbeidspartnere vil når som helst kunne sende inn eventuelle forandringer om sitt beredskapsoppsett per E-post. Det har i løpet av prosjektperioden framkommet mange interessante innspill, forteller Haukåssveen, og nevner at man særlig har sett på de mange mulighetene som finnes for å samordne beredskapen på tvers av etatsgrensene. Videre er det på det rene at det finnes andre måter å spare på enn bare å tenke sentralisering. Vi har også analysert ressursutnyttelsen på felter som varsling. Her håper jeg vi kan legge frem et forslag med tiden som gjør at vi kan beholde lokalkunnskapen, uten å måtte forringe beredskapen. Samlokalisering/samordning vil i denne sammenhengen være sentrale stikkord, mener Haukåssveen.
(De av Brannmannens lesere som har spørsmål vedrørende BIKS kan henvende seg til Jon Haukåssveen
Vårt besøk ved Tinn brannvesen avsluttes med følgende spørsmål til brannsjefen:
Meninger om den «nye» brannskolen?
Må innrømme jeg var blant skeptikerne til skolegang i Tjeldsund. I dag er jeg av en annen oppfatning etter de mange positive erfaringene vi har etter deltagelse ved flere kurs ved den «nye» skolen.
Er det en god idé med hjertestarter i brannbiler?
I utgangspunktet er jeg positiv til dette. Men en viktig forutsetting er at det personell som skal betjene utstyret også må ha gode kunnskaper i livreddende førstehjelp, noe som for øvrig burde være en selvfølge for brannmannskaper.
Hva med øvelsesmulighetene?
Vi øver i dag på Hydros øvelsesfelt, noe vi er veldig godt fornøyd med. Øvelsesfeltet er i dag noe slitt, men det arbeides med å ruste dette opp til et felt som tilfredsstiller dagens krav. To nedlagte fabrikkbygninger står også til vår disposisjon, noe som gir øvelsene et mer realistisk preg.
Hva med internkontroll og kvalitetssikring?
Systemet er utarbeidet og innført, imidlertid gjenstår det her noe arbeidet.
Hvilke mål er sentrale for Tinn brannvesen?
Foruten å realisere brannordningen inkludert BIKS-prosjektet er et sentralt mål å få en mer tidsmessig og funksjonell brannstasjon. Som følge av kartlagt risiko og ambulanse- tjenesten ønsker vi også en økt vaktberedskap, delvis døgnkasernering av innsatsstyrken.
Innen utgangen av år 2000 bør nok førsteutrykningsbilen være skiftet ut, likeledes ønsker vi også å anskaffe en egnet snorkel eller stige ved Rjukan brannstasjon.
For å oppfylle dimensjoneringsforskriftenes minstekrav ønsker vi også en hjemmevaktordning som vil omfatte fire nye mannskaper. Vi ser fram til resultatet av et samarbeid med Rjukan politikammer der vi for tiden arbeider med et prosjekt som har som mål å opprette redningsdykkerberedskap i Tinn kommune.
Kjøretøyoversikt
1 stk. Mercedes Benz 1980 mod. mannskapsbil med 2000 liter vann
1 stk. Mercedes Benz 1983 mod. tankbil med 9500 liter vann
1 stk. Volkswagen Syncro 1994 mod. redningsbil
1 stk. Mercedes Benz 1974 mod. mannskapsbil med 2000 liter vann
1 stk. Volvo 1991 mod. ambulanse
1 stk. Volvo 1994 mod. ambulanse
1 stk. Volkswagen Transporter 1987 mod. transport/ambulanse
Publisert: 08-09-1998
COMMENTS