Kvinnelig brannkonstabel i Tinn

HomeDiverse

Kvinnelig brannkonstabel i Tinn

At jentene søker seg inn i brannvesenet synes å bli mer og mer vanlig. Tinn brannvesen ansatte sin første kvinnelige brannkonstabel, Nina Jenssen Solberg allerede for to år siden.

Nina var til stede ved vårt besøk i Tinn brannvesen og selvfølgelig benyttet vi anledningen til å slå av en prat.
Hva drev du med før du begynte i brannvesenet?
Jeg ble utdannet som fototerapeut i 1985,og jobbet som det frem til høsten 1990, da jeg søkte meg inn i militæret.

Jeg tjenestegjorde på fregatt i Sjøforsvaret. Før jeg kom på båten måtte vi på Havarivernskolen ved Håkonsvern, hvor vi blant annet gikk gjennom røykdykking, slokking av forskjellig typer branner. Noe jeg syns var veldig spennende. jeg tjenestegjorde 1 år på båten som sanitetsassistent. For å tjenestegjøre som det har man en måned med sanitetsundervisning som blant annet består av anatomi og fysiologi, sykdomslære og førstehjelp. Mesteparten av den tiden på fregatt deltok vi i Nato-styrken og fikk sett mye av Europa.
Etter jeg var ferdig i militæret fortsatte jeg som fototerapeut frem til 1994, da fikk jeg en datter.
I 1995 fikk jeg jobb på en bensinstasjon, hvor jeg jobbet fram til jeg ble ansatt i brannvesenet i 1996.

Alder (man skal jo ikke spørre en kvin- ne om slikt), men jeg tar sjansen?
jeg er 31 år, og har vært ansatt i to år hvorav ett år som vikar.

Hva fikk deg til å søke brannvesenet?
Det var min mann som oppfordret meg
til å søke da han så stillingen utlyst. Han har selv jobbet som brannkonstabel i brannvesenet i fire år. Jeg syns det hørtes spennende ut og da jeg har vært aktiv medlem i hjelpe- korps i flere år, samt min bakgrunn fra Forsvaret, tenkte jeg at det kunne være noe for meg.

Hvordan var møtet med denne mannsbastionen?
Jeg syns ikke det var ille, jeg ble godt mottatt og opplæringen var bra. Til nå har jeg fått ambulansekurset, brevkurs i brann og er akkurat ferdig med førerkort klasse C, så nå er det ut å trene med brannbilen og tankbilen hver dag jeg er på vakt. jeg har jo vært innom en mannsbastion tidligere (Forsvaret), der var det 6-7 kvinner og resten menn. Når det gikk greit – så må vel dette gå bra også. Det er hva en gjør det fil selv.

Føler du deg akseptert?
Ja, jeg syns jeg er akseptert.

Er jobben slik du hadde tenkt deg?
Både ja og nei, jeg trodde vel det var mer utrykninger og reelle branner enn
det er. Jeg er jo heldig som har en mann som har hatt samme jobben for meg, så jeg visste jo delvis hva jeg gikk til. På ambulansesiden har jeg akkurat vært gjennom ambulansekurset på tolv uker (NOU 76-2). Man ser jo etter hvert som man får utdanning hvilke krav og ansvar som hviler på en. Tinn brannvesen er jo litt spesielt da de har kombinert brann og ambulansetjeneste. Dette ser en på som positivt. Man har forståelse for begge tjenester og kan jobbe mer effektivt. Da tenker jeg spesielt på redningsteknisk del, med bilulykker og det som hører til der. Vi har den fordelen at vi vet, uansett om vi opptrer som ambulansepersonell eller brannmann, hva de forskjellige har tenkt å foreta seg, og trenger ikke stille spørsmål om hva som videre skal skje under rednings operasjonen. På ambulansesiden er det overføringsturer som tar en del timer (Skien/Oslo), og da er det en del pasienter som finner det lettere å ha en kvinne å snakke med, eller hjelpe seg.

Publisert: 08-09-1998

COMMENTS