Longyearbyen har ca. 1400 innbyggere og er i dag et samfunn i kontinuerlig utvikling. Virksomhetene på Svalbard preges av et mangfold bestående av kullgruvedrift, reiseliv, handel- og servicenæring, forskning, undervisning og forvaltning.

Longyearbyen ligger på 78 grader nord. I sommerhalvåret er gjennomsnittstemperaturen ca. + 7 C og tilsvarende om vinteren er ca. – 16 grader C. Dette er gjennomsnittstall og variasjonene er store; det er ikke uvanlig å ha temperaturer på – 30 grader C om vinteren kombinert med sterk vind.

Skulle vann- eller energiforsyningen falle ut under slike forhold, er man virkelig ille ute. I verst tenkelige tilfelle kan det bli aktuelt å evakuere befolkningen til fastlandet.
Ut fra slike perspektiver, sier det seg selv at leveringssikkerheten er høyt prioritert. Dette gjelder spesielt energi- og vannforsyning.

Longyearbyen Energiverk

Energiverket er Norges eneste kullfyrte kraftverk. Verket produserer både strøm og fjernvarme – praktisk all oppvarming i Longyearbyen skjer med fjernvarme. Årlig brennes ca. 25.000 tonn kull for å produsere ca. 40 millioner KW elektrisk kraft og ca. 45 millioner KW fjernvarme.
Energiverket ble satt i drift i 1983 og består av to kjeler (spreaderstoker) og to turbiner, hver på 5,5 MW. Den ene er en mottrykksturbin og den andre er en kondensasjonsturbin. Kjelekapasitet og arealmessig er det mulig å installere en tredje turbin.
Av energiverkets største kunder kan nevnes Gruve 7, som er den eneste gjenværende gruven i Longyearbyen. I tillegg leveres kraft til Svalsat som driver oppdragsbasert nedlesing av data fra, og kontroll av satelitter i polare baner, og Svalbard Radar som benytter radar for å utforske den øvre polare atmosfære.

Som reserve har vi en dieselstasjon med fire aggregater. Disse har ca. halve kapasiteten til energiverket når det gjelder strømproduksjon. Dessuten har vi en paratkjele på fjernvarmesiden.
Det er flere forhold som kan gjøre at energiforsyningen faller ut. Vi har forsøkt å ta høyde for å kunne håndtere dette både gjennom internkontrollopplegg, vaktordninger, et lager av de mest kritiske reservedelene og sist, men ikke minst, sikkerhet mot brann i energiverket.

Nytt Halotron brannslokkeanlegg

Energiverket er døgnbemannet. På nattskiftet er det to personer, hvorav den ene har oppgaver på kontrollrommet og den andre er ute på anlegget. En viktig del av arbeidene er det som knytter seg til hendelser som kan føre til brannforløp. I tillegg til automatisk brannmelding, blir det også lagt stor vekt på visuelle kontroller.
Likevel har det helt siden energiverket ble bygd, blitt ansett som nødvendig å ha et brannslokkesystem. Energiverket fikk derfor tidlig installert et halonbasert slokkeanlegg.

Da vi ble kjent med at Halon ville bli forbudt å bruke fra 1. januar 2000, satte man i gang med å vurdere alternative slokkemetoder.
For oss var det viktig å finne fram til et system som krevde liten plass. Dessuten var det ønskelig at vi kunne bruke eksisterende installasjoner i så stor grad som mulig slik at anlegget kunne bli montert så raskt som mulig. I tillegg ønsket vi et system som kunne vise til gode referanser samt et system som hadde rask utløsnings- og slokketid.

Vi fant, etter å ha vurdert flere alternativer, at Halotron II var det systemet som best oppfylte de krav vi stilte til slokkesystem i vårt energiverk. Firma Ing. Einar Jensen ble valgt som leverandør av det nye anlegget. Arbeidene ble gjennomført i løpet av 14 dager uten verken avbrudd eller vanskeligheter i forhold til produksjonen.

Både energiverket og dieselreservestasjonen er nå tilfredsstillende sikret mot brann. Sammen med de andre sikkerhetsrutinene vi har, både når det gjelder brann og andre hendelser, føler vi oss rimelig trygge på at energiverket ikke vil få lange leveringsavbrudd som har konsekvenser av dramatisk art.