Det er i Stortinget vedtatt at nåværende organisering av politidistrikt som stammer fra sent på 1800-tallet, skal reduseres fra 54 til 27. Dette vil få betydelige konsekvenser på brannsiden, da den administrative og tekniske struktur som 110- sentralene bygger på, er politidistriktene. DBE vil med dette videreføre det tidligere prinsipp med en 110-sentral i hvert politidistrikt. Dette betyr i praksis at antallet 110-sentraler skal «barberes» til minimum 26 da øst og vest- Finnmark legges til en sentral. Avvik skal vurderes ut ifra faglige teletekniske, sikkerhets- og samfunnsmessige forhold. I utgangspunktet skal 110-sentralen legges der politiet har sitt hovedsete, men dette vil man kunne fravike fra dersom bruker-/ eierkommunene er enige om det.
Artikkelforfatter er kjent med at det fra DBE er skrevet et såkalt «problemnotat» til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, hvor man ber om føringer på hvilke grep man har for å foreta tilpassninger av brannvesenet mot de nye politidistriktene. Det nevnes videre at man forventer en gjennomføring i løpet av 2002 og at minimumsbemanningen ved den enkelte sentral skal være to operatører.
Mer eller mindre uavhengig av dette arbeidet er det nedsatt en styrings- og prosjektgruppe som ledes av Justis- og politidepartementet som har som hovedmandat å vurdere løsning(er) for reduksjon i antall alarmsentraler, eventuelt ved samlokalisering, og videre vurdere eventuell overgang til ett nødnummer (112). DBE ser positivt på ett nødnummer og samlokalisering, forutsatt at hver fagetat er representert.
Forslag til nye kompetansekrav
DBE vil at 110-sentralene skal være rådgivere og selve navlestrengen mellom beredskapstyrken, publikum og de øvrige nødetater og stiller større krav til faglighet ved den enkelte sentral. I denne forbindelse er det utarbeidet et forslag til nye kompetansekrav for operatører og ledelse ved landets 110-sentraler. Forslaget som selvfølgelig vil bli sendt uf på høring ble lagt fram på 110-konferansen.
Krav om gjennomført befalskurs-1 for alarmoperatørkurs, fører til høyere brannfaglig kompetanse i alarmsentralen og nærmest eliminerer muligheten for å ansette sivile operatører.
Den største nyheten er at man definerer krav til leder for alarmsentralen og plasserer vedkommende på høyde med øvrige avdelingsledere, med mulighet for avansement til brannsjef. Videre foreslår man befalskurs 1 som opptakskrav for alarmsentraloperatørkurset.
En høring vil antagelig belyse en rekke momenter og vekke sterke reaksjoner fra enkelte. Jeg tillater meg allerede nå å komme med noen kommentarer:
Det forutsettes at sentralen ligger i brannvesenets organisasjon, med brannsjefen som øverste ansvarlige. Ved sentraler som organiseres som egne enheter utenfor brannvesenet og dermed uten brannsjef, burde man stille strengere krav til lederen.
Videre er det ikke spesifisert hva slags ingeniører man tillater rekruttert den «akademiske» linja, og vi stiller oss noe skeptisk til denne veien å gå uten at det overhode er spesifisert noen praksis.
Skjerping i arbeidstidsbestemmelsene
DBE er ikke fornøyd med hvordan en del av 110-sentralene har løst bemanningen, og det er i den sammenheng gatt ut et rundskriv (HR 3/01) som pålegger den enkelte sentral å tilpasse turnus og bemanning slik at effektivt arbeid ikke er lengre enn 10 timer. Dette pålegger sentraler med en operatør å ha helkontinuerlig skift og faste operatører som ikke inngår i annen tjeneste i den tid de har stilling som alarmsentraloperatør.
En spennende utvikling
Legger man kvalifikasjonskravene, minimums bemanning på to operatører, endring i politidistriktene, endring i organiseringen av nødmeldetjenesten og Tetra i sammen, vil det være blåøyd å tro at vi skal drive 110-sentralene slik vi gjør i dag særlig lenge. Nå må vi se fremover med åpent sinn, og søke samarbeidspartnere i «nabovesenet» for å bygge opp en kvalitativ tjeneste som er til publikum og beredskapsstyrkenes beste. Dessverre vil dette være en smertelig prosess for noen små sentraler, som flyter på tileggsoppgaver, har få hendelser og lite fokus på å rendyrke brannfaget. Slike hensyn må nå settes til side dersom tjenesten skal få en jevnt høy kvalitet og være lik i det ganske land.
Min erfaring er at man i dag har rekrutteringsproblemer i forhold til bemanning av 110-sentraler. Store sentraler med minimum to operatører på vakt, kan åpne for rekruttering blant alle yrkeskorpsene innen 110-distriktet i form av for eksempel åremålsstillinger etc. Tjenesten får antagelig høyere status med kravene til kvalifikasjoner og kan være et springbrett til høyere stillinger. Fikk vi i tillegg anerkjent tjenesten som operativ i forhold til særaldersgrensen er jeg sikker på at vi kan velge «tilnærmet fritt» blant landets mange høyt kvalifiserte branntjenestemenn og kvinner.
Publisert: 05-05-2001
COMMENTS