Brannvesenet rykker nå ut til færre branner i landbruket, men skadene blir større først og fremst på grunn av at enhetene er større. Den fremste brannårsaken (ca. 50 prosent) er feil ved elektriske anlegg og bruk av elektriske installasjoner og maskiner. Færre el-tilsyn, dårligere vedlikehold generelt og det fakta at man tar ut mer effekt av de elektriske anleggene i dag enn tidligere bidrar til de mange brannene i landbruket.
Andre brannårsaker er selvantennelse av høy og halm (ca. 10 prosent) samt brann i traktorer som står inne i driftsbygningene. Et forskningsprosjekt hvor Gjensidige forsikring og SINTEF samarbeider skal forhåpentligvis avdekke årsakene til selvantennelse av høy og halm, og finne måter for a forhindre dette.
Gjensidige forsikring som forsikrer ca. 70 prosent av landbruket, har kurset 1000 elektrikere rundt om i landet som skal foreta kontroll av de elektriske anleggene hos Gjensidiges kunder. Denne kontrollen samt en etterfølgende oppjustering av anleggene belønnes med rabatt på forsikringspremien.
På landsbasis har Nord-Trøndelag vært sterkest rammet av branner i landbruket uten at man har noen entydig forklaring på dette.
Brannalarmanlegg
Forsikringsbransjen fokuserer nå sterkt på brannalarmanlegg i landbruket. Miljøet i form av gasser, fuktighet og støv i driftsbygninger har gjort det vanskelig å finne fram til holdbare brannalarmanlegg for landbruket, men såkalte aspirasjonsanlegg har vist seg å være meget anvendelige. Prinsippet går ut på å suge luft fra ulike rom i driftsbygningen gjennom små hull i et rør som er montert i taket. Røret ender i et røyksugeskap som inneholder en røykdetektor, et støvfilter og en vifte som drar luften gjennom røret og skapet. Alarmsentralen for brannalarmanlegget monteres vanligvis i bolighuset. Sirener eller varselklokker monteres slik at brannalarmen høres i alle bygninger. Utvendig montasje sikrer at den også høres i gårdens umiddelbare nærhet. Det er mulig å overføre alarmen til naboer eller andre personer som kan gjøre en rask slokkeinnsats. Overføring til brannvesenet er også mulig.
På dette området er Norge ledende i Europa. Landbruket i andre land har ikke startet å bruke brannalarmanlegg enda, men våre naboland begynner nå a vise interesse for dette.
Pr. i dag er det installert 3500 slike anlegg i landbruket i Norge, men dette er bare 10 prosent av de landbrukene som driver med husdyrproduksjon. Det foreligger god dokumentasjon på nytten av anleggene og man regner med å ha spart 4000 husdyr og 93 millioner kroner i verdier på de siste fire årene.
Gjensidige har gjennom en spørreundersøkelse fulgt opp sine kunder som har brannalarmanlegg som har utløst. Gjennom undersøkelsen har de avdekket hvorfor anleggene har blitt utløst og hvor store verdier som har blitt reddet. Bare i løpet av årets tre første måneder, har brannalarmanlegg berget totalt 500 gris og verdier for 15 million kroner ved to tilfeller.
Avgjørende med tidlig varsling
Kostnaden for brannalarmanlegg ligger på fra 25.000-50.000 kroner. Gjensidige forsikring tilbyr 30 prosent på forsikringspremien for de som installerer anlegg samt rentefrie lån til deler av anlegget. Anleggene må være FG-godkjent. Det er ikke krav om tilknytning til brannvesen fordi egeninnsatsen er avgjørende ved en brann. De første minuttenes innsats betyr alt ved en brann i en driftsbygning og kundene må ha slokkeutstyr lett tilgjengelig. Det finnes flere gode eksempler på at bøndene selv har slokket tilløp til brann etter at brannalarmanlegget har varslet.
– Gjennom våre rabattordninger og kampanjer rettet mot målgruppene i landbruket, håper vi å få flest mulig til å installere brannalarmanlegg i sine driftsbygninger, sier soussjef Odd Rød i Gjensidige forsikring til «Brannmannen». Den tekniske standarden på brannalarmanlegg er i dag veldig god og erfaringene viser at mange husdyr og store verdier berges gjennom tidlig varsling og slokkeinnsats fra bonden. De mange brannene i landbruket utgjør en betydelig del av den samlede brannskadeerstatningen i Norge og mange livsverk har blitt lagt i grus gjennom årene. Ved å tilby store rabatter på forsikringspremien og gode finansieringsordninger håper vi at flere og flere bønder installerer brannalarmanlegg i sine driftsbygninger. Så langt har bare 10 prosent av landbruket installert brannalarmanlegg, så det er fortsatt en lang vei å gå. Landbruket i Nord-Trøndelag har vært flinkest til å installere brannalarmanlegg, noe som henger sammen med den høye skadestatistikken der. Rogaland er det fylke som har vært dårligst til å installere alarmanlegg.
I år 2002 skal være Landbrukets brannvernår. Gjennom Landbrukets brannvernkomite som består av 20 aktorer fra bondeorganisasjoner, myndighetene og forsikringsbransjen, skal vi samkjøre strategiene. Nå håper vi at brannvesen også kan sette fokus på brannverntiltak i landbruket. Det er ikke krav om tilsyn av bygninger i landbruket, men kanskje burde brannvesen foreta brannsyn der også, avslutter Odd Rød og viser til gode resultater enkelte steder i landet hvor brannvesen har jobbet aktivt mot landbruket.
Tilbyr brannsjekk
Hedemarken Interkommunale brannvesen tilbyr gratis brannvernsjekk på gardene i området. For å være sikrere mot brann, kan bøndene få besøk av brannvesenet på gården. Etter å ha sjekket gården, vil bonden få tilsendt rapport om tilstanden.
– En slik sjekk er gratis og et forholdsvis nytt tilbud fra oss. Ingen er lovpålagt å ordne det vi skulle finne av feil, det er helt opp til bonden selv, sier varabrannsjef Georg Jensen til Hamar Arbeiderblad. Vi har vært på noen gårder i Vang og Løten, men håper flere vil benytte seg av tilbudet.
Det elektriske anlegget er en selvfølge på brannvesenets sjekkliste ved en befaring. Videre vil det blant annet bli sett på seksjoneringen i bygningene, tilstanden på elektrisk materiell, oppbevaring av brennbart materiale, ventilasjonsanleggenes isolering og renhold.
Alarm reddet gården
Elise og Olav Klette i Snertingdal installerte brannalarm på garden etter et branntilløp for to år siden. Dette ble redningen da dette begynte å brenne i en oljefylt varmeovn 1. mai. Ved snarrådig innsats, greide Elise Klette å slokke flammene som sto en meter opp.
De er sikre på at nettopp brannalarmanlegget reddet gardsbygningen denne gangen.
Anlegget er et aspirasjonsanlegg som suger luft inn til en sensor som reagerer på røyk. Det tar ikke lenger enn et minutt fra de ytterste punktene til røyken blir registrert og alarmen går. Når alarmen går, blinker det lamper i tillegg til ringelyd. Hvis Olav Klette befinner seg på jordet, går alarmen til hans mobiltelefon. Hvis han ikke svarer, ringer det automatisk hos familiens sønn.
Antall branner i driftsbygninger
med erstatning over 1 mill. kr
Brannerstatninger i landbruket totalt
kompensert for prisindeks (ar 2000=100)
Publisert: 05-05-2001
COMMENTS