Forbedring eller en katastrofe?

Vi viser til vår artikkel i denne utgaven av Brannmannen, hvor vi beskriver den nye metoden som vi nå vil bruke på våre TAS-kurs fremover. Mange av spørsmålene og påstandene fra Kjensli og Klemmetsen blir besvart her. Vi ønsker også å besvare hovedtrekkene i innlegget.
SNLA er en organisasjon som hele tiden ønsker å utvikle gjeldende prosedyrer til fordel for pasientene. Vi mener det er feil å tro at man har funnet det rette konseptet og ikke være villig til å utvikle det videre. Det er helt innlysende for oss at sikkerheten for pasienten og hjelpemannskaper er i hovedfokus og at dette er ivaretatt på best mulig måte. At Kjensli og Klemmetsen påstår at vi går på kompromiss med sikkerheten både til pasient og redningsmannskaper er en drøy påstand.

Urimelige påstander
Kjensli og Klemmetsen refererer mye til NM i hurtigfrigjøring som SNLA, sammen med gode samarbeidspartnere, gjennomførte i høst. Som vi skriver i vår artikkel er hovedmålsetningen med dette arrangementet å sette fokus på tverretatlig samtrening og inspirere til denne type trening gjennom hele året. En av våre største bekymringer er at vi opplever at mange redningsetater øver alt for lite. Det er ikke sjeldent at det er kun når SNLA har vært på besøk med TAS at de har hatt felles tverretatlige øvelser i kommunene.

Det må være klart for alle at SNLA ikke er fornøyd med de resultater som kom frem under NM. Vi i TAS har som fokus å «spare tid-spare liv». Vi vil alltid jobbe for at nødetatene skal bli mer effektive slik at vi ikke «bruker opp» pasientens tid. Det er en drøy påstand å gi oss skylden for at de lagene som deltok på NM brukte så lang tid. At dette skyldes at redningspersonellet er usikre på konseptet, at vi har vannet ut utdanningen, at vi ikke stiller høye nok krav til våre instruktører eller legger skylden over på elevene, blir urimelig.

Våre instruktører gjennomgår først en utsjekk for å kunne undervise på TAS-kurs. Vi kjører årlige instruktørsamlinger hvor vi evaluerer kursene. Det er utarbeidet egen instruktør- og kursledermanual. Nylig utarbeidet vi en egen risikoanalyse for å øke sikkerheten under TAS-kursene ytterligere. Vi er beviste på å ikke sette opp de samme instruktørene på kurs. En rotering av instruktører sikrer oss at alle følger gjeldene manualer.
Under NM måtte vi «fryse» tiden på to av lagene fordi de ikke festet inn kjettingene riktig. Til opplysning var det de gamle kjettingene som ble brukt under NM. Vi tror at økt trening i fremtiden vil resultere i bedre tider under neste års NM. Vi får se på kravene til deltakelse og håpe at Kjensli og Klemmetsen stiller på et lag neste år.

Påstanden om at vi har så hastverk med å få trumfet denne nye metoden gjennom kjenner vi oss ikke igjen i. Kjensli og Klemmetsen hevder at vi ikke har forespurt fagmiljøene eller involvert dem. Vi vil opplyse at våre branninstruktører stort sett jobber operativt og kommer fra forskjellige brannvesen over hele Norge. De har bred erfaring, er veldig motivert og involvert i sitt arbeid og representerer på alle måter fagmiljøet rundt om i landet. Videre har vi god kommunikasjon med Norges Brannskole og fagmiljøene i våre naboland på dette feltet. Vi kan avkrefte påstanden om at vi har vikarierende behov i denne saken.

Fordeler og ulemper
Når det gjelder fordelene (positivt) og ulempene (negativt) som Kjensli og Klemmetsen setter opp angående den nye metoden så ønsker vi å kommentere disse punkt for punkt.

Vi har listet opp de positive fordelene i vår artikkel i dette bladet og er enig i det Kjensli og Klemmetsen lister opp:
– Enklere for mannskapene å holde orden på kjettingene.
– Bruker litt kortere tid på festing av 2 kjettinger kontra 3 kjettinger.

Når det gjelder de negative ulempene så er vi ikke enig.
– Større trekkrefter på kun en kjetting (32 tonn bruddstyrke med 4 parter nær pasient mot 8 tonn ved «ny» kjetting).

Dette regnestykket blir vel litt feil. Det brukes ikke 4 parter nær pasient ved gammel kjetting. Det er vel 3 parter (begge A-stolper samt rundt rattet) og dette gir 24 tonn. På ny kjetting brukes 2 parter (begge A-stolper) og dette gir da 16 tonn. Ved alle våre målinger har vi ikke overskredet 3,6 tonn.
– Ingen sikring mot tilbakeslag ved brudd.

Vi har fjernet kjettingen rundt rattet, men det er fortsatt innfesting i begge A-stolper. Hvis vi skal være helt sikre mot tilbakeslag må vi også ha en ekstra sikring hvis vaier/bånd ryker.
– Større krav til nøyaktig plassering av trekkretning.

Dette er riktig, men vi legger fokus på dette på kursene.
– Større krav til korrekt innkorting av rett kjetting.

På begge metodene er det viktig med rett innkorting av kjettingen. Det er viktig at skadd side går litt før den friske. Dette reduserer trekkreftene.
– Større sveipsone ved brudd/større skadepotensiale.

Når vi har testet ut og trukke til brudd er kjettingene gått rett ned og frem. Det er ingen ting som tilsier at kjetting/bånd skal sveipe. Vi opererer med sikkerhetssoner.
– Snaring gir mindre klemeffekt på A-stolpe enn 2 turn.

Alle våre målinger viser det motsatte. Vi har testet dette grundig og mener derfor at vi kan tillate oss å «åpne» bilen mer enn før.
– Snarekjetting (svensk) ikke sertifisert for løft.

De kjettingene som lages i dag har samme standard som de gamle. Kjettingene er sertifisert for løft.
Vi kan forsikre dere om at dette er nøye vurdert og at det har vært diskutert med mange fagfora. Til sakens opplysning vil vi nevne at både Kjensli og Klemmetsen har vært instruktører hos oss, men har sluttet for mange år siden. Det er korrekt at vi ikke har diskutert denne nye metoden med dem.

SNLA har gjennomført hurtigfrigjøring med kjetting på ca. 4500 biler siden 2003.
Vi har gjennomført mye testing som er dokumentert i form av video.
Hvis Kjensli og Klemmetsen har dokumentasjon på sine påstander så ønsker vi en konstruktiv dialog rundt dette. SNLA deler all sin viten med landets brannvesen og er åpne for konstruktive diskusjoner og innspill. Dette vil bringe prosedyrer og metoder fremover.

Ønsker ikke kaos
I det avsluttende kapittelet skriver Kjensli og Klemmetsen:
Så tilslutt et lite hjertesukk. Er det dette NLA ønsker med sitt soloutspill? Skape kaos? Kanskje burde NLA konsentrere seg om den medisinske delen av det hele, samt ha fokus på hvordan og hvor raskt en pasient kan tas ut. Litt merkelig er det også at NLA skal begynne å diktere landets brannvesen i hva slags kjettinger de skal benytte ved hurtigfrigjøring.

Dette får stå for forfatternes egen regning. En kan godt stille seg spørsmålet om SNLA skal påta seg rollen med å drive denne form for utvikling og utdanning. Er det riktig at SNLA som en privat organisasjon skal påta seg slike samfunnsoppgaver. Vi er uten forbehold enige i at dette ikke burde være SNLA sin oppgave, samtidig forbeholder vi oss retten til å påta oss rollen som pådriver og advokat for et bedre akuttmedisinsk tilbud til den norske befolkningen. Hvis denne pådriverrollen betyr at vi må påta oss oppgaver som det offentlige Norge ikke er i stand til å fylle selv der vi ser det nødvendig, så er nettopp det pådriverens rolle. Målsetningen til SNLA er imidlertid alltid at samfunnet og det offentlige tar sitt ansvar og overtar der vi har satt i gang. SNLA har brukt ca. 110 millioner kroner på TAS siden oppstarten i 1998.

Vi ønsker på ingen måte å skape kaos eller diktere brannvesenene rundt om i landet. Det er heller ikke den tilbakemeldingen vi får når vi reiser land og strand rundt for å tilby kommunene gratis kurs i tverretatlig samhandling.
Det behøves utvilsomt mer trening ute i brannvesenet, men gjennom TAS vil SNLA bare introdusere den nye metoden for brukerne. Treningen og innøvingen må ivaretas lokalt. Dette ansvaret ligger på det enkelte brannvesen slik at de er rustet til å hjelpe pasientene når uhellet er ute.

SNLA har forståelse for at det kan være vanskelig å holde seg oppdatert på mange områder, spesielt for de brannvesen som ikke har tilstedevakt. For å prøve å hjelpe til med dette lager vi i disse dager en animasjon og plakater på bruk av den nye metoden. Dette håper vi vil være til nytte. Målsetningen er å ha klart dette i løpet av 2012.
Vårt håp er at vi i løpet av neste år får til en app på smartphone som inneholder prosedyrene for hvordan dette skal utføres.

Avslutningsvis så vil vi forklare hvorfor Oslo ikke fikk delta i NM i år. Det ble satt opp følgende kriterier:
1. Rutiner for jevnlig trening.
2. Planer for tverretatlig trening.
3. Gjennomførte TAS-kurs.
De to lagene som ble plukket ut fra region øst, kunne svare JA på alle de 3 punktene.

SNLA ønsker en åpen dialog rundt dette temaet. Vi oppfordrer alle som har innspill til å ta kontakt. Det er dere der ute som er vår inspirasjon. Våre medlemmer gir gaver for at vi skal kunne hjelpe pasientene som på en aller annen måte er uheldig. Sammen bygger vi fremtiden. La oss gjøre det!

Kjettinger:

Det som brukes er sertifiserte og godkjente kjettinger beregnet på løft.
Kjetting 8 mm 2,5 tonn sikkerhetsfaktor på 4 = 10 tonn før brudd.
Ved snaret kjetting 8 mm 2 tonn sikkerhetsfaktor på 4 = 6,4 tonn før brudd.
Ved bruk av kjetting skrev med vinkler opp til 45 grader og snaret kjetting: 11,36 tonn før brudd.
Ved bruk av kjetting skrev fra 45 til 60 grader: 10 tonn før brudd.