Kriterier som må ligge som underlag:
1.    Sørge for at pasienten blir tatt ut på raskeste måte.
2.    Sørge for at sikkerheten til pasienten blir ivaretatt.
3.    Sørge for at sikkerheten til hjelpemannskaper er god nok.

Helt fra vi startet prosjektet med hurtigfrigjøring av fastklemt pasient i 1997 så har vi hatt som mål at alle de som har gått på kurs skal være i stand til å få en fastklemt person i bil som sto på vei ut på under 10 minutter.
Fra 1997 og frem til i dag har det skjedd mye på verktøyfronten. Bedre og enklere frigjøringsutstyr, enklere kjettinger og bedre vinsjer. Hva er da årsaken til at vi er fornøyd med at bestetiden under NM i hurtigfrigjøring er på over 12 minutter? Hva skyldes det at vi er på vei oppover igjen i forhold til den tid vi bruker på å få pasienten ut av bilvraket? Har vi ikke lenger samme fokus på “Load and go, The golden hour eller golden period” som var kjente utrykk fra tidligere?

Hva er motivet?
Argumentene for å gå bort fra dagens kjettingpakke skal være at mannskapene der ute ikke er i stand til å huske hvor de forskjellige kjettingene skal festes. Hvis det er slik, så er det vel vært en enkel sak å merke kjettingen med ratt, V. A-Stolpe – H. A-Stolpe – Vinsj – Bak. Nå velges det heller en ny løsning, hvor kjettingene er like lange og hvor man er villig til å gå på kompromiss med sikkerheten både for pasient og redningsmannskaper. Vi er også forundret over hastverket Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) har med å få dette trumfet igjennom uten at fagmiljøet er forespurt eller involvert. Er det andre vikarierende motiv her, eller hva er det som ligger bak?

Kan det være andre årsaker til at ikke alt går på skinner når det gjelder hurtigfrigjøring om dagen? Kan det være slik at redningspersonell begynner å bli usikre på konsept og innfestinger, på grunn av at vi ikke har vært tro mot grunnkonseptet. Vi vet at det er mange der ute i markedet som lager sine egne varianter og Petter Smart-løsninger og som sikkert fungerer bra i mange tilfeller, men som ikke alltid tar høyde for HMS.

Selv under NM i frigjøring var det tydelig at lagene drev med ”bilknekking”, litt slik man åpner en pastilleske eller hardbox sigaretter. Man klippet seg ferdig på begge sider med tidkrevende overlevering av verktøy både frem og noen ganger tilbake før man fortsatte trekket for å skape åpning for pasienten og løfte ”instrumentpakka” vekk fra bena. Ved slik bilknekking vil fastklemte ben bli trukket frem og opp mens kroppen sitter igjen i setet. Ingen lag klarte å drive parallelle arbeidsoperasjoner og brukte for lang tid på å starte forflytting av bilvrak og mange av lagene foretok feiltrekk fra C-stolper og med for lange trekkstropper slik at forflyttningen ble ukontrollert.

Er basiskunnskapene gode nok?
Kan det være slik at kurskonseptet/utdanningen av brannpersonell på hurtigfrigjøring har blitt vannet ut og at vi ikke legger like mye vekt på basiskunnskapene? Stiller vi høye nok krav til instruktørene? Sørger vi for at mannskapene blir drillet i det med innfesting av kjettinger, forflytning av bil, høy og lav innfesting osv. eller legges det mye vekt på andre ting? Det er veldig lett å legge all skyld over på elevene, men det er til syvende og sist instruktørens ansvar at basiskunnskapene hos den enkelte elev er gode nok når kurset er over. Sist, men ikke minst, må vi nok innrømme at vi ikke klarte å utdanne lokale instruktører som kunne brakt kunnskapen videre til kommunens øvrige mannskaper som ikke fikk være med på Tas-kurs.
Når en skal vurdere nye ting så er det også viktig å få med seg de tingene som kan være positive, alt er ikke sort/hvitt. Derfor har vi under forsøkt å se på de fordeler og ulemper innføring av nye kjettinger kan føre med seg.

Positivt

Enklere for mannskapene å holde orden på kjettingene.
Bruker litt kortere tid på festing av 2 kjettinger kontra 3 kjettinger (sekunder).

Negativt

Større trekkrefter på kun en kjetting (32 tonn bruddstyrke med 4 parter nær pasienten mot 8 tonn ved ”ny” kjetting).
Ingen sikring mot tilbakeslag ved brudd.
Større krav til nøyaktig plassering av trekkretning.
Større krav til korrekt innkorting av rett kjetting.
Større sveipsone ved brudd/større skadepotensiale.
Snaring gir mindre klemeffekt på A-Stolpe enn 2 turn.
Snarekjetting (svensk) ikke sertifisert for løft.

Vi stiller derfor spørsmål ved hvor nøye dette er vurdert og at man ikke engang er villig til å diskutere eller se på løsninger før man setter dette ut i livet. Faren slik vi ser det, er å tro at alle landets brannvesen bytter ut gamle kjetting pakker med nye. Vi vet alle hvor dårlig økonomi de enkelte har og dette er nok dessverre ikke noe som blir prioritert. Noen vil da bruke gamle kjettinger på nytt trekk, med konsekvens at kjetting kan ryke, eller nye kjettinger med trekk hvor de for eksempel er nødt til å ta med seg rattet.
Tidsgevinsten, som neppe blir på mer enn 1-2 minutter står ikke i forhold til forvirringen og reduksjon av sikkerheten for pasient og innsatsmannskap. Da må det være bedre å få deltakerne i et NM ned under vår opprinnelige målsetting på max. 10 minutter og ikke 12-18 minutter slik vi opplevde på Torpo. Argumentene til SNLA skal være at brannfolk ikke klarer å holde orden på 3 kjettinger, en påstand som en stolt yrkesgruppe med kompliserte arbeidsoppgaver for øvrig, neppe kan slå seg til ro med.

Videre blir det nevnt at nye biler har multifunksjonsratt og at disse er uegnet for innfesting fordi de som regel ryker, en påstand uten hold i virkeligheten. Enhver innfesting i ratt vil komme pasienten til gode sikkerhetsmessig og den vil avlaste trekkreftene på A-stolpen. Ratt ryker bare ved uriktig innkorting og overtrekk. Har den enkelte brannmann vært i tvil tidligere, så gjør ikke dette det bedre. Her vil vi kunne oppleve to brannvesen som møtes på et skadested og hvor de har helt ulike oppfatninger om HMS og om hvordan oppgaven skal løses.

Så tilslutt et lite hjertsukk. Er det dette SNLA ønsker med sitt soloutspill? Skape kaos? Kanskje burde SNLA konsentrere seg om den medisinske delen av det hele, samt ha fokus på hvordan og hvor raskt en pasient kan tas ut. Litt merkelig er det også at SNLA skal begynne å diktere landets brannvesen i hva slags kjettinger de skal benytte ved hurtigfrigjøring.