Først må det understrekes at denne bokanmeldelsen må sees i lys av at undertegnede kjenner forfatteren og mange av personene som er beskrevet i boka.
Ronny Arnesen, som har vært ansatt i Oslo brann- og redningsetat siden 1986, kan se tilbake på en lang karriere som blant annet røykdykker og redningsdykker, men Ronnys behov for å utfordre seg selv begynte lenge før 1986. Ronny tar leseren med på en spennende reise gjennom oppveksten på Torshov og valg som ble gjort som har ført ham til der han er og den han er i dag.
Boka er ikke bare en fortelling om mot, eventyrlyst og grensesprengning, men også om sårbarhet, selvinnsikt og ærlighet. Når man skal forsøke å forstå hva som driver mennesker som søker høy-stimuli, og som
stadig søker bo
rtenfor de grensene som er satt som absolutte, er det viktig at vi ser hele bildet. Ronny tar oss med på mange oppturer, men også på dramatiske og personlige nedturer.
Det viktige er opplevelsen
Ronny forteller i boka om blant annet en kulturendring blant vrakdykkere. Tidligere var det vanlig i miljøet å hemmeligholde funn så godt det lot seg gjøre. Videre var det vanlig å forsøke å demontere og heve gjenstander fra vrakene som skipsklokker og andre trofeer. Som Ronny sier:
– For meg er det opplevelsen som er drivkraften. Jeg har gitt fra meg tre skipsklokker – etter avtale med eierne av vraket. Jeg kunne godt ha ønsket meg en skipsklokke, men jeg kan fint leve uten. Et liv uten opplevelser derimot, vil forringe min livskvalitet betraktelig.
Nestenulykker
Ronny forteller åpent om flere alvorlige nestenulykker, som den gangen de dykket på skipet «Kirkholmen» utenfor Haugesund i 1983. På en dybde på 50 meter og med luft som pustegass (det eneste alternativet på denne tiden) fikk Ronny og makkeren Stein Johnsen en stor utfordring. I sin iver etter å utforske skipets indre hemmeligheter fikk de et problem, de fant ikke veien ut. Sitat: «Jeg gir tegn til Stein at jeg ikke vet hvilke dør vi kom gjennom. Jeg peker spørrende på Stein, og han svarer med å løfte begge skuldrene og slå ut med armene. Det øker pustefrekvensen min ukontrollert og vokser fort. Faen hva gjør vi nå?»
Meningsfylt
Samme året som nestenulykken, gjennomførte Ronny og Stein ett av mange dykk på DS Edith som ligger i Oslofjorden. I skipets lasterom fant de på en dybde av 56 meter en skatt bestående av store mengder porselen under ett dykk der alt fungerte hundre prosent. Det er ingen tvil om at marginene mellom ulykke og lykke kan være stor under slik dykking og mange har stilt spørsmåltegn ved slik dykking og mener at det er for farlig. Til dette svarer Ronny:
– Ja, det er jeg den første til å medgi. Dykking kan være farlig, spesielt dypdykking, Allikevel – eller derfor mener jeg at dette er verdifullt. Tenk dere hvor meningsfylt livet føles. Jeg drev med det jeg elsket å holde på med – og opplevde at livet var herlig, hvor mye livskvalitet ligger det ikke i dette?
Oppgjør med NDF
Når noen sprenger grenser vil det alltid være andre som vil advare og kanskje fordømme. Det kommer tydelig fram av boka at Ronny følte seg kraftig motarbeidet av Norsk Dykkerforbund (NDF) på denne tiden. Som om ikke utfordringene var store nok i utgangspunktet følte ikke Ronny at ensidig kritikk, basert på uvitenhet og manglende kommunikasjon var det han trengte. I dag er holdningene i det etablerte dykkermiljøet, inklusive NDF, til denne form for dykking (teknisk dykking) en helt annen, men Ronny har helt klart et behov for å «blåse ut» den frustrasjonen han følte da det sto på som verst.
Anbefales
«Dype dykk og spennende vrak» er ikke bare en bok for tekniske dykkere, eller andre adrenalinsøkende mennesker. Det er også en bok for de som ønsker et innblikk i hva som driver slike mennesker. De som ikke skulle være spesielt interessert i dykkertabeller kan elegant hoppe over dette og bli med på spennende og grensesprengende eventyr ned i det ukjente.
Om Dype dykk og spennende vrak, skrevet av Ronny Arnesen – en Dyp, spennende og herlig fyr
Etter å ha lest de 400 sidene, humret, ledd, ristet på hodet og ubevisst nikket anerkjennende – jeg er imponert. En skulle tro utefra tittelen at boken kun omhandler dykking, men den gir innblikk i mye mer enn det.
Boken forteller om en gutts oppvekst, med drømmer og en stå-på vilje mange vil misunne. Artige guttehistorier en vil kjenne seg igjen. Det som er spesielt her er at denne karen er ekstremt bevisst på hva han vil og hvordan han knallhardt jobber for å oppnå drømmene sine.
Dette er mest en fortelling om hvordan en såkalt ”ekstremsport” utvikler seg til å bli en omfattende og virkelig seriøs sport – ”Teknisk dykking”. Undertegnede er velbevandret i dykkemiljøet og husker godt tiden da historiene om ekstremdykkerne gikk i miljøet. Jeg fikk også kontakt med flere av dem gjennom min daværende jobb som redningsdykker, og hørte selv deres historier som ikke alltid var imponerende seriøse. Noen av dem døde da også av dette i den tiden.
Det var for nesten 20 år siden jeg første gang traff Ronny, som holdt foredrag om et av sine prosjekt. Jeg husker etter det foredraget satt det endelig sluttstrek for mine fantasier om dypdykking. Ikke av frykt, ikke av mangel på ressurser, men Ronny beskrev der som i boken hvilke enorme forberedelser og tid det gikk til en slik virksomhet – det var ikke jeg villig å avsette.
Ronny setter en del i et godt historisk perspektiv og der er organisasjoner og personer som nå i ettertid skylder ham et aldri så lite unnskyld. I motsetning til disse var han med å sette standarden på seriøs ”teknisk dykking”, selvfølgelig med masse feil og mangler underveis, men det er da også det som flytter grenser.
Forfatteren forteller også uredd tabbene og svakhetene de begikk i denne perioden – det viser en som er sikker på seg selv og ikke trenger å skjule noe – en mann av hel ved. Boken anbefales alle som har interesse for dykking, liker adrenalinkick og er ydmyk nok til å sette sine egne grenser.
Leif Linde, Bergen
COMMENTS