Nye helsekrav for røyk- og kjemikaliedykkere

Det forslås å innta kravene i forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften). Høringsutkastet inneholder ikke de krav som skal stilles til arbeidstakeren. Veiledningen til forskriften skal være klar til iverksettelsen 1. januar 2003. Vi legger i denne utgave av ”Brannmannen” ut høringsutkastet med arbeidstilsynets kommentarer. Du vil finne mer høringsbrevet og mer om kjemikalievernloven på nettet. Arbeidstilsynet.no ( regler)

Nærmere om endringene

Røyk- og kjemikaliedykking er risikofylte operasjoner som stiller store krav til arbeidstakerens helse og fysiske kapasitet. Arbeidsgiver har plikt etter arbeidsmiljøloven § 14 til å sørge for en løpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse. Etter forskrift om hvilke virksomheter som skal knytte til seg verne- og helsepersonalet skal bl.a. kommunalt brannvesen og virksomheter som produserer kjemiske produkter knytte til seg verne- og helsepersonell. Direktoratet for arbeidstilsynet mener det er behov for å presisere innholdet av disse pliktene i forhold til røyk- og kjemikaliedykkere. Hensikten er å sikre tilfredsstillende grunnlag for lik vurdering av arbeidstakernes helse og fysiske kapasitet uavhengig av virksomheten eller brannvesenets størrelse og beliggenhet.Det foreslås derfor å forskriftsfeste krav om at bare personer som ved helseundersøkelse er funnet helsemessig skikket til arbeidet, kan arbeide som røyk- eller kjemikaliedykker. Helseundersøkelsen skal omfatte klinisk undersøkelse av alle relevante forhold ved røyk- og kjemikaliedykking, inkludert tester for fysisk kapasitet. Arbeidstilsynet vil utarbeide en veiledning for helseundersøkelser som vil avklare hvilke helseforhold som skal kontrolleres og hvilke krav som skal settes til resultatene av disse undersøkelsene. Veiledningen vil også angi hvor ofte helseundersøkelse bør foretas. Veiledningen vil dessuten angi hvilke fysiske tester som skal benyttes, hvor ofte de skal tas og kravene som må oppfylles i testene.

Dersom arbeidstakeren gjennom helseundersøkelsen eller testene for fysisk kapasitet ikke blir funnet skikket til røyk- eller kjemikaliedykking, skal vedkommende omplasseres til et annet arbeid. I kommentarene til bestemmelsen vil det bli presisert at røyk- og kjemikaliedykking er et meget krevende arbeid, og erfaringsmessig vil eldre arbeidstaker kunne få vansker med å oppfylle helsekravene. Arbeidsgiver må derfor allerede ved ansettelsen av røyk- eller kjemikaliedykker ha planlagt hvordan arbeidstakeren kan sysselsettes for resten av arbeidskarrieren, dersom helseundersøkelsen eller testene for fysisk kapasitet viser at den ansatte ikke lenger kan utføre røyk- eller kjemikaliedykk.

De foreslåtte endringene vil bli tatt inn i forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften). Formålet med denne forskriften er å sikre arbeidstakeres helse og sikkerhet mot farer som kan oppstå på grunn av kjemikalier i arbeidet. Forskriften gjelder i alle situasjoner hvor en arbeidstaker kan bli eksponert for kjemikalier, både regelmessig og sporadisk. Forskriften gjelder både faste og skiftende arbeidsplasser. Forskriften gjelder også for enmannsvirksomheter. Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2003.

Konsekvenser

Forslaget vil føre til bedre vern av røyk- og kjemikaliedykkeres helse og sikkerhet. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgiver sørger for en løpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse, dessuten er det krav om at kommunale brannvesen og virksomheter som produserer kjemiske produkter knytter til seg verne- og helsepersonell. De foreslåtte reglene vil presisere innholdet i disse kravene. Det antas derfor at forslaget ikke vil føre til vesentlige økte byrder for virksomhetene.

Endelig kommer den!

Mange av oss har ventet lenge, likevel har det gått ganske fort. Direktoratet for arbeidstilsynet har brukt drøye året for å komme med høringsutkastet. Vi blir vel ikke så veldig mye klokere på det som kom. Det meste henger i luften. Det vil ligge mye jus og medisinske betraktninger i bunn før vi får se veiledningen til forskiftene. Pr. dato er det uklart når en veiledning vil være klar. Før den kommer har vi lite å uttale oss på. Vi får håpe at vi får en forskrift som oppfyller det formål den har: å ta vare på arbeidstakers helse og sikkerhet.

Det ser bra ut!?

Det som presenteres i paragraf 34 og 35  i loven legger premisser for formålsiden på tre områder. Det skal være helse- og arbeidskapasitetskrav, disse følges med krav til konsekvenser og det skal være like krav uavhengig av virksomhetens eller brannvesenets størrelse og beliggenhet. Det er dette som er essensen i det høringsforslaget. Veiledningen vil vise hvor sterke og konkrete disse premissene vil være. Men hvor legges kravene til helse- og arbeidskapasitetstestene? Og hva ligger i krav til omplassering? Vil veiledningen beskrive et minimumsnivå for hele landet og alle virksomheter som driver noen form for utøvelse av røyk- og kjemikaliedykking som er endelig.Eller skal virksomheten på bakgrunn av minimumskravene definere de lokale krav utifra den lokale belastningspotensial, eksempelvis utifra risikoanalyse? Det er jo en klar forskjell i de utfordringer og belastninger en røyk- og kjemikaliedykker utsettes for i en storby i forhold til i en liten kommune. Det å ikke ta konsekvensen av disse fakta vil sannsynligvis ikke oppfylle lovens formål med å ta vare på yrkesutøverens helse og sikkerhet. Om vi spekulerer i at arbeidstilsynet velger for eksempel et standard minimumskrav, kan vi risikere at storbybrannmannen får krav som ikke tar høyde for de utfordringer og belastninger hans arbeidsplass gir. Ser vi på det motsatte, vil vi få for høye krav til deltids- og industribrannmannen og for eks. instruktører som underviser i faget. Kanskje blir bygde-Norge uten røyk- og kjemikaliedykkere? Det gjenstår å se hvilke krav og tilpassninger veiledningen vil beskrive.

”Naboens” forskning og erfaringer

Ser vi en gang til over kjølen til våre venner der, har de en diskusjon på nettopp om kravene oppfyller lovens formål. Forsking viser at det ikke er en god sammenheng mellom lovens formål, dens innhold og de belastninger arbeidstakeren utsettes for i det daglige. Forskning  viser, som vi har beskrevet tidligere i bladet, at brannmenn har nesten dobbel så stor dødelighet av hjerte/kar sykdommer, på tross av de helsekrav myndighetene stiller til yrkesutøvelsen. Da er det ikke slik av nesten 20 % av oss dør på jobb, forskerne har undersøkt dødsårsak til brannmenn i en tidsperiode for både heltid, deltid og pensjonerte brannmenn. Forskningen sier ikke hvorfor det er en overdødelighet på området, bare at slik er det.
Vi kan snu på flisa og spørre: hvordan kan det være slik, når myndighetene har innført en lov med det formål å ta vare på arbeidstakerens helse ? Noe den åpenbart ikke gjør!

Har en hatt feil fokus?

Er det andre momenter enn helsesjekker og arbeidskapasitetstester som influerer? Er kravene for lave/feil slik at de ikke står i forhold til ”virkeligheten” Kanskje er det den totale belastning en brannmann utsettes for som har størst påvirkning på hans helse og ikke et konkret røykdykk? Kan vi regulere noe i den daglige driften av brannmenn ? Hva kan vi i så fall regulere? Gjør vi en tabbe om vi kopierer våre svenske kollegers helsekrav? Det er vel det enkleste. Da vet vi i allefall hva vi får på godt og vondt. Spørsmålet blir da om vi oppnår lovens formål, ”å ta vare på arbeidstagerens helse og sikkerhet?”

Jussen

Loven skal jo også være et verktøy for arbeidsgiveren. Den stiller i så måte krav til arbeidsgiveren om å gjennomføre og ta konsekvens av resultatet. ”Omplasseres ” er et begrep som brukes. Det er vel ikke så lett å omplassere en deltids brannmann. Heller ikke alle heltids brannvesen har stillinger å omplassere i. Her har vi en utfordring for tillitsmannsapparatet. Hvilke rettigheter har vi når vi ikke klarer de helsekrav som er satt? Skal vi omplasseres i brannvesenet eller kan vi overføres til andre etater i kommunen? Har vi krav på omskolering ?
Høringen stiller, slik vi ser den i høringsutkastet, en mengde flere spørsmål enn den gir svar på. Vi har forsøkt å peke på noen av dem. Noen vil vise seg å være mer relevante enn andre, det vil veiledningen vise. Vi må sørge for at disse spørsmål blir stilt til Arbeidstilsynet og at de svarer på dem. Send kommentarer og spørsmål til høringsinstansene. For de fleste vil det være Norsk Brannmannsforum, slik at de kommer fram og blir med. Konklusjonen fra en telefonrunde og spørsmål om høringsutkastet, er at det er lite å forholde seg til og vi vil vente til veiledningen kommer. Vi har fram til 10. august å kommentere og påvirke lovforslaget, gjør det. 

Publisert: 04-05-2002