Ny Stortingsmelding om brann

Meldingen har disse hovedpunktene:
For å bedre brannsikkerheten i boliger vil kommunale brannvernmyndigheter få plikt til å føre tilsyn med eldre leilighetsbygg. Det vil bli innført strengere krav til røykvarslere i boliger og tydeligere krav til påbudt slokkeutstyr og tilleggsutstyr til bekjempelse av brann. Dagens ordninger for informasjon, tilsyn og kontroll av brannsikkerheten i boliger skal gjennomgås. Det vil også bli utarbeidet en nasjonal strategi for informasjon og holdningsskapende arbeid.
Regjeringen vil nedsette et utvalg som skal gjennomgå og vurdere brannsikkerheten for særskilte risikogrupper, deriblant eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, som bor i ordinære boliger og omsorgsboliger. Regjeringens mål er å unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier. Det vil bli vurdert om brann- og eksplosjonsvernloven og kulturminneloven ivaretar brannsikkerheten i kulturhistoriske bygninger på en hensiktsmessig måte. I tillegg skal det legges til rette for å sikre uerstattelige arkiver, dokumenter og gjenstander mot brann.

Branner i såkalt kritisk infrastruktur kan få store konsekvenser for kritiske samfunnsfunksjoner. Justisdepartementet følger blant annet opp anbefalingene som fulgte i kjølvannet av kabelbrannen på Oslo S.  Regjeringen vektlegger en videreutvikling og tilpasning av beredskaps- og håndteringsevnen på brannområdet. Et utvalg som skal utrede det samlede kompetansebehovet i brannvesenet. I tillegg skal gjeldende krav til organisering og dimensjonering av brannvesenet gjennomgås.  Regjeringen arbeider for at samfunnet skal være best mulig forberedt til å håndtere alle typer hendelser, også de store og komplekse. Utvidelse og utvikling av ulike støttesystemer for rednings- og beredskapssituasjoner vil derfor bli vurdert.

Innfrir Stortingsmeldingen?
Brannmannen tok kontakt med tre brannsjefer for å høre deres synspunkter på Stortingsmeldingen. Innfrir Stortingsmeldingen forventningene i brannmiljøet til riktig fokus og gode nok virkemidler?

Brann- og redningssjef Nils Ove Sollid i Tromsø brann og redning sier dette:
–          Vi var spent da vi åpnet meldingen om den inneholdt noe om utvidelse av RITS-ordningen. Meldingen sa at det ville bli en utvidelse og bare en uke senere ble dette innfridd av Regjeringen ved at Tromsø, Ålesund og Stavanger ble nye RITS-brannvesen. Det er vi veldig glad for. Klarer Regjeringen å levere konkrete tiltak like raskt på andre viktige områder er det positivt, sier Sollid.
Sollid mener fokuset i meldingen er bra.
–          Meldingen har riktig fokus og medfører økt oppmerksomhet mot både risikogrupper og risikoobjekter. Dette vil garantert gi gode effekter. 
Hva betyr meldingen konkret for Tromsø og din region?
–          Meldingen har fokus på Barentshavregionen og utvikling av det samarbeidet som i dag er opprettet på redningssiden. I Tromsø brann og redning merker vi dette helt konkret gjennom deltagelse i arbeidsgrupper med representanter fra de andre landene. Samarbeidet styrker beredskapen og kompetansen i nordområdene.
–          Jeg er også opptatt av at myndighetene viderefører tankene om regionale ressurssenter for større hendelser. RITS-organiseringen bør være en god basis for å bygge opp spesialkompetanse som kan komme hele regionen til del, sier brannsjefen.
Mange hadde forventinger til at meldingen ville innebære et forslag til utdanningsmodell for brannfolk. Er du skuffet over at dette på nytt skal utredes?
–          Nei, jeg hadde blitt overrasket hvis det hadde blitt besluttet noen ny modell nå. Det er god grunn til å gjennomgå hele kompetansebehovet med tanke på hva en utdanning bør inneholde og hvilke fordeler og ulemper de ulike modellene vil innebære. 
Er det noe du mener mangler i meldingen?
–          Vi mangler en bedre forbindelse mellom lovverket for brann og ulykker og lovverket for forurensningsberedskap.  Vi finner støtte hos DSB for vårt beredskapsarbeid innenfor kjemikalievernberedskap. Tilsvarende støtte finner vi ikke når vi som brannvesen skal forbedre vår landbaserte gass- og kjemikalievernberedskap. Altså når vi opptrer som IUA, sier Sollid.
 
Brannsjef Bjørn Bakkhaug i Nedre Romerike brann- og redningsvesen sier dette:
–          Jeg er veldig godt fornøyd med Stortingsmeldingen. Den treffer veldig bra i forhold til de problemstillingene som vi står overfor, sier Bakkhaug. 
Hovedstrategien i meldingen er økt forebyggende arbeid. Det synes Bakkhaug er bra, men han hadde ønsket at meldingen ga brannvesenet enda større muligheter.
–          Det skal nå innføres tilsynsplikt i eldre leilighetsbygg. Det er bra, men jeg kunne ønske meg at vi fikk en generell tilsynsplikt for alle boliger. Idag bruker vi feierne til kontroll av ildsteder, men det er ressurssløsing å ikke benytte disse bedre når de først er ute i boligene. Vi kan løse dette gjennom lokale forskrifter, men det hadde vært langt enklere å hatt denne muligheten gjennom sentrale forskrifter. 
Det har vært forventinger til en avgjørelse om ny utdanningsmodell for brannfolk. Er det skuffende at dette skal utredes på nytt?
–          Det hadde selvfølgelig vært bra å fått på plass en ny utdanningsmodell, men det er forståelig og bra at dette utredes nærmere. Jeg er skeptisk til en fagskolemodell lagt til Tjeldsund fordi jeg tror det vil hemme rekruttering av brannfolk. En ny utdanning må knyttes opp til bestående tekniske fagskoler som ligger i områder hvor det er store brannmiljøer slik at man kan hente gode lærekrefter. 
Hvilke mangler eller svakheter ser du i meldingen?
–          Jeg ser ingen mangler. Den har hovedfokus på forebygging, men den er også klar på styrket beredskap og håndteringsevne. Meldingen inneholder noen løse ”ender” hvor det skal settes ned utvalg, men det må man vel forvente i en Stortingsmelding. Vi som er ute i det praktiske liv ser nå frem til de konkrete virkemidlene i forskrifter, avslutter Bakkhaug.

Rolf Søtorp er brannsjef i Salten brann og redning. Det interkommunale selskapet omfatter åtte kommuner i regionen rundt Bodø.
– Jeg synes Stortingsmeldingen er god. Den har et forebyggende perspektiv og den angir strengere krav, men det er ingen kvantesprang når det gjelder økte tilsynsmuligheter. Det bør gis større mulighet til tilsyn av boliger som er det stedet hvor folk omkommer i brann. I dag tar vi oss litt til rette når vi utfører kontroll av ildsteder, men vi har ingen hjemmel for tilsyn hvis folk nekter oss adgang. Det kunne en sentral forskrift løst. Stortingsmeldingen kunne også tatt et sterkere initiativ til etablering av rutiner for kontroll og godkjenning av bygg. Vår erfaring er at vi har til gode å befare eller ha tilsyn i nye bygg hvor det ikke avdekkes større og mindre avvik.
Søtorp er betenkt til meldingens utsagn om den gode brannberedskapen i landet.
– Jeg kjenner meg ikke igjen når det beskrives i meldingen at brannberedskapen er veldig god. Vi har syv kommuner med deltidsmannskaper i vårt brannvesen og vi jobber steinhardt for å innfri kompetansekravene for dem. Dette betyr store opplæringskostnader ikke minst til kompetansebevis for utrykningskjøring som er et særnorsk krav, helt uten fleksibilitet og kjempedyrt. Samtidig ser vi at andre kommuner bevisst unngår å bruke penger på oppgradering av kompetanse og materiell. Kravene til opplæring av deltidsmannskaper skal innfris innen utløpet av 2012 og det vil være en fallitterklæring hvis dette forlenges eller mykes opp. Dette vekker i så fall en del tanker om forarbeidet knyttet til utforming av forskriften.

Han mener det er god grunn til å gjennomgå kompetansebehovet på nytt.
– Den grunnleggende innsatsen for heltids- og deltidsmannskaper er lik og det må være sammenheng mellom opplæringen for disse. Men det er en balansegang for hvor stor opplæring man kan tillegge deltidsmannskaper både av økonomiske og praktiske årsaker. Derfor må det komme en debatt om hvordan den kommunale beredskapen skal løses både med hensyn til organisering og opplæring.
Søtorp er bekymret for desimeringen av støttestyrker til kommunene.
– Både Sivilforsvar og Forsvaret generelt bygger ned sine mannskapsstyrker. Det betyr at brannvesen må påregne mindre hjelp ved store hendelser. Det er også viktig å ha med i vurderingene av kommunens beredskap.
Hvilke mangler ser du i meldingen?
– Jeg savner et større trykk på opprettelse av interkommunale selskaper. Ønsket om større enheter har vært uttrykt i mange år, men det er fortsatt slik at det er helt frivillig for kommunene. Ønsker myndighetene et bedre brannvern må de vise muskler på dette området, sier Søtorp.