– I media er det alltid stor omtale av drap som begås. Men ser vi på tallene så omkommer nesten tre ganger så mange i brann som det omkommer mennesker ved drap. 84 branndøde og 4,7 milliarder kroner i erstatninger etter branner i fjor medfører enorme lidelser og store konsekvenser. Derfor er en Stortingsmelding om brann etter min mening like viktig som en ny straffelov, sier Storberget.

Stort engasjement
Da Brannmannen intervjuet Storberget for tre år siden, uttrykte ministeren stor tilfredshet med brannvesenet og dets evne og vilje til å håndtere oppgavene. Storberget er fortsatt fornøyd.
– Brannvesenet fungerer bra og løser utrolig mange oppgaver. Jeg ser også med stor tilfredshet at brannvesenet håndterer og løser stadig mer komplekse oppgaver. Et godt eksempel var å se hvordan Ålesund brannvesen og Oslo brann- og redningsetat løste den vanskelige oppgaven med søk etter omkomne etter bygningskollapsen i Ålesund i fjor.
– Det er også hyggelig å se at det store engasjementet blant ansatte i brannvesenet fortsatt lever. Slik fremstår brannvesenet som den siste skanse hvor folk kan få hjelp til tjenester som faller utenfor rammene. Det er i seg selv et meget godt poeng for å beholde det som en offentlig tjeneste.

Hva er de viktigste tiltakene i Stortingsmeldingen?
– Vi må gjøre et bedre forebyggende arbeid og da vil plikt til tilsyn av eldre leilighetsbygg være et riktig virkemiddel. Det har vært mye fokus på eldre murgårder men tilsynsplikten gjelder også eldre trebygninger slik som den i Drammen hvor syv polske arbeidere omkom. Så er krav til nettilkoblede røykvarslere i nye boliger også viktig for å sikre at disse virker og kan gi tidlig varsel ved brann. Det er dessverre for mange eksempler i dag på at røykvarslere ikke fungerer fordi batteriet enten er borte eller uten strøm.
Samtidig er statsråden opptatt av å gripe fatt i de økende utfordringene som eldrebølgen medfører.
– Det er et paradoks at det stilles strengere krav til døgnbemannede boliger for omsorgstrengende enn til de boligene hvor de er alene. Ønsket om å bo hjemme er en livsstil i dag som medfører en kostnad for samfunnet i form av riktige brannsikringstiltak. Derfor må vi få et strengere regelverk for omsorgsboliger slik at vi unngår at stadig flere eldre omkommer i brann

Mange i brannmiljøet peker på at sprinkleranlegg bør kreves blant annet i fredede og i omsorgsboliger fordi dette er et brannsikringstiltak som er vedlikeholdsfritt og som ikke krever organisatoriske tiltak. Hva mener Storberget om et krav til sprinkling?
– Sprinkling er i dag noe helt annet enn hva folk tror. Bildet man har av sprinkleranlegg er store grove rør som krever store bygningsmessige inngrep ved montering. I dag finnes sprinkleranlegg tilpasset boliger som ikke ødelegger det estetiske. Og kostnaden ved å montere inn dette i nye boliger er ikke høyere enn å legge parkett. Derfor ser jeg ingen grunn til å ikke kreve sprinkling i fremtiden av nye boliger, men det kan også være aktuelt for eksisterende boliger. Dette vil jeg jobbe videre politisk med samtidig som vi må få med forsikringsbransjen slik at bygningseiere får økonomiske incentiver til å montere sprinkleranlegg, sier Storberget.
”ingen grunn til å ikke kreve sprinkling av nye boliger…”

Det pekes i Stortingsmeldingen på en gjennomgang av dimensjoneringsforskriften. Legges det her opp til større endringer, for eksempel ved å ha dimensjonering som kun er risikobasert og ikke som i dag basert på innbyggertallet?
– Vi mener det er et behov for å se på om dimensjoneringsforskriften er tilpasset fremtidens krav, men i dette ligger ingen dramatiske endringer. Dagens ordninger for beredskapsstyrkene, som blant annet er basert på innsatstider til sykehjem, blir nok også bestemmende i fremtiden. Men det vi ønsker å sette mer fokus på er det regionale samarbeidet som kan utvikles. Det vil være en nødvendighet med større enheter og mer spisskompetanse for å håndtere mer komplekse hendelser i fremtiden.
– For det forebyggende arbeidet kan det imidlertid bli noen endringer i dimensjoneringen. Fra min side ønsker jeg ikke å detaljstyre kommunene og vi ser at detaljerte krav, som for eksempel ett årsverk forebyggende arbeid per 10.000 innbyggere, er ett slikt krav hvor de statlige myndigheter kommer i konflikt med kommunenes selvråderett. Slik jeg ser det satser mange brannvesen mer enn det forskriftene krever i dag. Dessuten tror jeg at forebyggende arbeid ikke kan måles i kun utførte tilsyn. Det er antageligvis like viktig å bruke mye ressurser på informasjonsarbeid mot skoleelever, noe som gir en langsiktig effekt, sier justisministeren.

En arbeidsgruppe la for to år siden fram et forslag om en utdanningsreform for brannpersonell. Reformen ville innebære en fremtidig fagskolemodell for grunnutdanningen og en høyskolemodell for lederutdanningen. I Stortingsmeldingen foreslås nå at et utvalg skal utrede det samlede kompetansebehovet. Hva ligger bak dette?
– Regjeringen vektlegger en tilpasning av beredskaps- og håndteringsevnen på brannområdet. Hendelser de to siste årene, som for eksempel rasulykken i Ålesund, viser at mye spesiell kompetanse kreves. Det er derfor nødvendig med en fullstendig gjennomgang av kompetansebehovet for både heltids- og deltidspersonell for å finne hva en utdanning bør inneholde og dermed hvilke utdanningssystemer som passer i fremtiden.

Mange brannvesen sliter med rekruttering av deltidspersonell. Hva kan gjøres for å bedre denne situasjonen?
– Jeg er godt kjent med deltidsbrannfolk fra min oppvekst på Elverum og husker godt hvordan de løp hjemmefra da signalet ble sendt. I dag har samfunnet endret seg med bosettingsmønster, pendling til arbeidsplasser og økt fokus på fritid, men jeg tror at mye kan gjøres ved å høyne statusen til deltidsbrannfolkene. Disse gjør en meget god jobb og samfunnet må vise å sette pris på dem. Her er ikke minst god utdanning en viktig del for å synliggjøre hva de kan bidra med i lokalsamfunnet.

”…Deltidsbrannfolks status må høynes..”

Samme dag som intervjuet fant sted, offentliggjorde Regjeringen vedtaket om utvidelse av RITS-ordningen med brannvesenet i Tromsø, Ålesund og Stavanger.
– Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått til en utvidelse av RITS-ordningen, Det betyr en styrking av beredskapen til sjøs ved at ordningen nå blir landsdekkende, sier Storberget.
I Stortingsmeldingen skriver man at det vil vurderes beredskap mot store nasjonale hendelser. Tenker man å bruke RITS-konseptet som en basis for dette?
– Det er for tidlig å si hvordan dette vil se ut, men det er klart at man kan ikke bygge spesialkompetanse rundt i alle brannvesen. Det vil være naturlig at en del spesialkompetanse legges til større brannvesen som har store ressurser. Dette vil DSB se på.

Regjeringen har lagt frem flere forslag i Stortingsmeldingen og ønsker gjennom utvalg å gjennomgå forskrifter og utdanningsbehov for å være bedre rustet til fremtiden. Hva vil så målet videre være for justisministeren?
– Mitt mål videre er å øke oppmerksomheten rundt brannsikkerhet og løfte dette frem som et politisk område. Brannsikkerhet kan ikke være et tema som løftes frem bare da store tragedier inntreffer – det må være et tema som alltid står høyt på dagsordenen for alle, fastslår Storberget.