Nr 3 – 2001 – Kvartalsbrann i Tønsberg

HomeBrann

Nr 3 – 2001 – Kvartalsbrann i Tønsberg

Natt til 1. mai var det en kvartalsbrann i den gamle smittefarlige trehusbebyggelsen i Tønsberg sentrum som kunne utviklet seg til en bybrann, men kombinasjonen av lite vind og brannvesenets innsats hindret dette.

Vaktlaget på Tønsberg brannstasjon – denne kvelden hadde vaktlaget på seks mann, to hospitanter med noe brannbakgrunn – var ute i byen og forberedte 1. mai feiringen i Tønsberg. Klokken var ca. 21.45 da vaktlaget oppdager røykutvikling i den gamle trehusbebyggelsen og setter seg i utrykningsbilene, en mannskapsbil og lift mens vanntankbil hentes på brannstasjonen som ligger like i nærheten. Samtidig alarmeres vaktlaget fra 110-sentralen som kl. 21.45 mottar første telefon om brann i Nedre Langgate i den smittefarlige trehusbebyggelsen i Tønsberg sentrum.

110-sentralen alarmerer i løpet av de neste fem minuttene overbefalsvakt, vaktlaget på fire mann på Nøtterøy brannstasjon som ligger 5 km fra Tønsberg sentrum, og full alarm av frimannskaper på Tønsberg og Nøtterøy brannstasjoner.
I løpet at et par minutter er vaktlaget på Tønsberg brannstasjon fremme ved brannstedet. Ved fremkomst er det godt fyr i Nedre Langgate 32, en frittliggende mindre hjørnebygning i to etasjer i tre med frisørsalong og leiligheter. Flammene står ut av vinduer i leilighet i første etasje, det brenner i fasade og takutstikk/gesims og det tar fyr i nabobygningen Nedre Langgate 34 i fasade og takutstik/gesims som ligger på andre siden av Tjømegate, som er ca. 5-6 meter bred. Nedre Langgate 34 er en noe større bygard i tre i tre etasjer pluss innredet underetasje under rehabilitering. Her er det restaurant og næringsvirksomhet i underetasje og første etasje. I andre og tredje etasje er det leiligheter.

Politiet er tidlig på plass på brannstedet. De er godt bemannet på grunn av at det er natt til l.mai og det er tidlig på kvelden. Politiet foretar gjennomgang av ikke røyk- og brannutsatte bygningsarealer og foretar evakuering. Tidlig i slokkeinnsatsen redder brannvesenet ut en hund fra andre etasje i nr. 34.

Vaktlaget på Tønsberg brannstasjon legger ut normalutlegg, men må flytte mannskapsbilen på grunn av brannutviklingen og mister litt tid på grunn av problem med pumpe på mannskapsbilen. De iverksetter utvendig slokking og demper og slår delvis ned brannen på fasaden på Nedre Langgate 34 og begynner utvendig slokking av brannen i startbrannbygningen Nedre Langgate 32. Her er det nå full fyr, det brenner nå i begge etasjer, i fasade og tak. Etter et par minutters innsats her får vi slangebrudd på 2,5 toms slange fra mannskapsbil til grenrør og må bytte slange. Brannen tar seg opp igjen i nr. 34 i fasade, takutstik/gesims og loft/tak.
Vaktlaget må også bytte ut angrepsslange etter noen minutter da den blir perforert når vindu i nr. 32 i frisørsalong går/eksploderer.

Slokkestrategi

Ut i fra brannbildet nå, velges slokkestrategien primært å begrense brannen til nr. 32 og 34 ved å omringe brannen og hindre spredning samt sekundært å dempe brannutviklingen/slokke brannen i nr. 32 og 34.
Startbrannbygningen nr. 32 er frittliggende, men med andre bygninger bare i to meters avstand. Her plasseres og rigges lift for å dempe og hindre spredning mot sør samt to strålerør for utvendig slokking for å hindre spredning mot sør og øst.
Nr. 34 er under rehabilitering med mange nedforinger/utforinger og brannen går etterhvert i diverse hulrom i bygningen, den er kort og godt vanskelig a slokke. Nr. 34 er videre frittliggende på tre sider og med en dårlig brannvegg mot nabobygning på fjerde side. Her plasseres mannskapsbil fra Nøtterøy brannstasjon for å hindre spredning og dempe brannen mot vest. Mot nord plasseres lift fra Horten brannstasjon for å hindre spredning mot nord og dempe brannen her. I tillegg iverksettes innvendig slokking i nr. 34 i andre etasje, tredje etasje og loft for å dempe og slokke brannen, på det meste er 7-8 røykdykkere i aksjon her.

For både nr. 32 og 34 er det fare for brannspredning til den andre siden av Nedre Langgate mot øst, avstanden er ca 5-6 meter. Brannen og spredning ivaretas ved utvendig slokking med tre strålerør og demping av brannutviklingen.
Etablering av KO og skadestedsledelse etableres raskt med løpende kontakt/kommunikasjon mellom politi, helse og brannvesen.
Ca. kl. 22.30 har brannvesenet kontroll på brannen, det vil si at strategien med å begrense brannen til nr. 32 og 34 gjennomføres og ser ut for å lykkes.

Ca. kl. 22.55 blir det problemer med slokkevannet fra mannskapsbil fra Tønsberg brannstasjon, det vil si første bil som var på brannstedet, som resulterer i at utvendig slokking på syd- og østfasader og tak på nr. 32 og 34 blir sterkt hemmet og redusert. Til da hadde vannforsyningen fra ledningsnett fungert godt. Nå varsles ingeniørvesenet som åker mengde og trykk ved å åpne ventil på ledningsnettet. Sivilforsvarets Fig-gruppe varsles for å etablere alternativ vannforsyning fra sjøen og kanalen som ligger ca. 280 meter fra brannstedet. Videre rekvireres vaktlag og vanntankbiler fra Torp flyplass med ca. 23.000 liter vann.

Ca. kl. 23.35 er vannmengde og trykk på plass igjen, men brannen på østfasader og tak på nr. 32 og 34 har tatt seg opp. Hadde det vært mer vind og i ugunstig retning, hadde faren for brannsmitte mot øst på andre siden av Øvre Langgate vært stor og da hadde muligheten for en bybrann vært til stede.

Årsaken til problemet med slokkevannet er vanntankbil som føder mannskapsbilen. Den må tas ut og erstattes med vanntankbil fra Nøtterøy. Noen stikkord når det gjelder brannvesenets organisering av føding, slangeutlegg og bruk av biler, pumper og slokkeutstyr, er bedre spredning av påkoblinger på ledningsnettet, flere slangeutlegg til føding, trykkøkning via brannpumper til røykdykkerinnsats og ikke for mange strålerør på samme bil/pumpe. Ingeniørvesenets forbrukstall viser at vi hadde et slokkevannsuttak/-forbruk under ledningsnettets kapasitet.
Fra ca. kl 00.00 er brannen igjen under kontroll. Ca. kl. 00.30 har Sivilforsvaret etablert alternativ vannforsyning fra sjøen/kanalen. Ca. kl. 06.00 er brannen slokket.

 


Ressurser i innsats:

– En operatør på 110-sentralen pluss en innkalt operatør.
– vaktlaget på seks mannskaper pluss to hospitanter på Tønsberg brannstasjon
– vaktlaget på fire mannskaper på Nøtterøy brannstasjon
– ca. 30 frimannskaper på Tønsberg brannstasjon, Nøtterøy brannstasjon og Horten brannstasjon
– Tre mannskapsbiler, tre vanntankbiler, to lifter, fire hjelpebiler, kommandobil og RVR-bil
– 15 mannskaper fra Sivilforsvaret
– vaktlaget fra Torp flyplass med to brannbiler med ca. 23.000 liter vann.

Skader:

Ingen kjente personskader, men det var varmt for et par av røykdykkerne som var i innsats i nr. 34.
Store og omfattende røyk-, brann og vannskader i nr. 32 og 34.

Brannårsak:

Politiet mener i ettertid at sannsynlig brannårsak er tildekket panelovn i leilighet i første etasje i nr. 32.

Andre samtidige hendelser: I en innsats som varer i over 8 timer er sannsynligheten for andre samtidige brann- og ulykkeshendelser i VIBs ansvarsomrade relativt stor og må ivaretas, enten ved at beredskap er inntakt og bygd opp på brannstasjon eller ved at innsatsmannskaper på brann- og ulykkesstedet kan foreta rask utrykning.
Denne gangen hadde vi to automatalarmer, en som ikke viste seg å være reell og en tørrkokt kjele på en boligenhet i en institusjon som kunne fatt et katastrofalt utfall dersom ikke brannvesenet hadde ivaretatt automatalarmen ved en rask utrykning.

Oppsummering og karakteristiske trekk ved brannen og slokkearbeidet:

– Nok en gang, dersom brann i trehusbebyggelse ikke tas i startfasen og for brannen har fått utviklet seg, er det vanskelig å unngå store røyk-, brann- og vannskader i bygninger som har tatt fyr.
– Store og langvarige røykinnsatser krever mye mannskaper og et system for fulle/brukte flasker og et apparat for flaskefylling.
– Denne brannen bekreftet at store innsatser i bymessig bebyggelse krever store slokkevannsmengder som igjen setter krav til at ledningsnettet har nok brannvannskapasitet og at brannvesenet organiserer et godt og riktig føde-/slangeutlegg med en optimal utnyttelse av eget utstyrs vannkapasitet.

– Bekreftede bygningsbranner i Tønsberg by medforer umiddelbar varsling av ingeniørvakta med tanke på eventuell økning av vannmengder og trykk i ledningsnettet.
– Ved bygningsbranner og kvartalsbranner i Tønsberg sentrum varsles sivil
forsvarets Fig-gruppe med tanke på etablering av alternativ vannforsyning fra sjøen/kanal.

– Store innsatser med stort slokkevannsbehov forutsetter kunnskap om ledningsnettet med god fordeling av brannvannsuttakene, bruk primært brannkum og ikke hydrant, fød med nok slanger, kjenn utstyrets kapasitetsbegrensninger, sannsynligheten for slangebrudd er der, ha rutiner for bytte og hvis mulig etabler alternative vannforsyning.

– Alarmer ressurser så tidlig som mulig. Det gjelder egne ressurser som eksterne, f.eks nabobrannvesen.
– Vestfold Interkommunale Brannvesen ble etablert 1. september 2000 med sammenslåing av tidligere Borre brannvesen, Nøtterøy brannvesen og Tønsberg brannvesen. Vi har et forbedringspotensiale med tanke på samhandling og samspill på brann- og ulykkesstedet.

– Politiet kan dersom de er raskt på plass med nok ressurser, være til uvurderlig hjelp i forbindelse med å få folk ut av bygninger og evakuering slik at brannvesenet primært kan konsentrere seg om gjennomsøking av røyk- og brannutsatte bygningsarealer og slokking.
– Etablering av KO og skadestedsledelse i forhold til politi og helse med løpende kontakt/kommunikasjon er en forutsetning for at samspillet og samhandlingen mellom disse skal fungere.

 

Publisert: 05-05-2001 av Karsten Tollefsen

COMMENTS