Formann i NBLF, den ikke ukjente brannsjefen i Skien Guttorm Liebe, sa i sin tale under den påfølgende festmiddagen at NBLF hadde vært gjennom 25 år med uegennyttig brannvernarbeid over hele landet. For de av oss som ikke bruker ordet ”uegennyttig” i vår daglige tale, kan jeg opplyse om at det også kunne stått blant annet; idealistisk, selvforglemmende, selvoppofrende eller uselvisk. For de som skulle tro det er ikke NBLF, med sine over 1300 medlemmer, en interesseorganisasjon som skal ivareta for eksempel sine medlemmers lønnsmessige forhold, men snarere en yrkesinteresseorganisasjon som siden starten i 1979 har hatt som målsetning å være en vaktbikkje overfor lovgivende myndigheter, bevilgende myndigheter og den teknologiske utvikling. Forbundet skal ikke ha tilknytning til arbeidsgiversiden eller arbeidstakersiden.
Begynnelsen
De regelmessige brannsjefsmøtene som ble holdt i Oslo-regionen på 70-tallet antas å være utgangspunktet for ideen om å organisere brannbefal over hele landet. Den entusiastiske daværende brannsjef i Lørenskog, Jørgen Høgetveit var en mektig drivkraft til at Oslo og Akershus brannbefalslag ble stiftet den 3. mars 1977.
Behovet for å kunne møte andre fagfolk for å kunne diskutere beredskap, brannforebyggende arbeid, øvelser, opplæring og ikke minst utveksle erfaringer viste seg å være stort og ytterligere tre brannbefalslag så dagens lys før NBLF ble stiftet den 17. mars 1979 på Høvik i Bærum.
NBLF ble dannet
Samme kveld som NBLF ble dannet, omkom det 14 personer i brann ved Sandnessjøen sykehjem. En av årsakene til de mange omkomne var en kraftig røykspredning via åpne dører. Denne hendelsen ga en makaber påminnelse om nødvendigheten av en uavhengig faglig instans som kunne påvirke et bedre brannvernarbeid på et nasjonalt plan.
På møtet talte Jørgen Høgetveit varmt for et brannbefalsforbund og viste blant annet til at man både i Sverige, Finland og Danmark hadde hatt lignende organisasjoner i mange år. Det var i følge Høgetveit mye som burde forbedres i norske brannvesen på den tiden, som: utdanning, materiell, utstyr, brannstasjoner og beredskap. Høgetveit ble valgt inn som formann i det nystiftede forbundet, et tillitsverv han hadde helt fram til 1986. Guttorm Liebe sier om oppstarten til NBLF at ”den gang var det også et stort poeng å få økt brannvesenets status som redningsetat. NBLF er den organisasjon som er det beste talerøret for norske brannvesen, – altså etaten «brannvesenet».
Vaktbikkja gjør
Norsk Brannbefals Landsforbund har engasjert seg i flere saker enn vi har plass til å dekke i denne artikkelen, gjennom årenes løp. Noen av slagene er vunnet og andre er tapt, men det er viktig at vaktbikkja gjør når den får teften av noe galt.
– Kompetanseutvikling. Det ble tidlig klart at forbundet ønsket å jobbe for en kompetanseøkning for både brannfolk og befal. NBLF engasjerte seg sterkt i lokaliseringen av Norges Brannskole, men først og fremst jobbet de for utdannelsens faglige innhold på alle nivåer. NBLF slo fast (i begynnelsen av 80-årene) at opplæringen av ansatte i norske brannvesen var for dårlig innenfor beredskap, forebyggende brannvern, for yrkeskorps og deltidsmannskaper. En av de sakene NBLF har trykket lengst og hardest på, var deltidsbrannmannsutdanningen hvor de måtte passere årtusenskiftet før den ble en realitet.
– Alarmsentraler. Spørsmålet om alarmsentraler har splittet brann-Norge i mange år og historien er på langt nær ferdigskrevet. NBLF gjorde Stortinget kjent med sitt syn på problematikken med et brev som blant annet avsluttet slik:
” Behovet for lokalkunnskap er sterkt overdrevet. Det viser blant annet driften av 110-sentralen i Bergen som dekker 20 kommuner. Sentralen har fungert i mange år med svært godt resultat. Norsk Brannbefals landsforbund ber derfor Stortinget om at det ikke er de lokale særinteressene som må veie tyngst i denne saken, men derimot publikum som trenger profesjonell faglig hjelp i en nødssituasjon.”
Videre så har NBLF engasjert seg blant annet i saker som: Interkommunale brannvesen, dimensjonering av brannvesen, lovutviklingen samt et betydelig engasjement i et europeisk samarbeidsorgan FEU (Federation of the European Union Fire Officer Associations)
”Brannmannen” stilte formann i NBLF, Guttorm Liebe følgende spørsmål:
Hvordan er dere finansiert?
– Samtlige medlemmer er medlemmer i et kretslag, og betaler årlig kontingent. En del av denne kontingenten går videre til forbundet. Medlemskontingent er med andre ord den viktigste og sikreste inntektskilden. I tillegg har NBLF en avtale med Gjensidige NOR Forsikring om felles brannforebyggende tiltak, både nasjonalt og i kretslagene/ regionene. Denne avtalen gir et betydelig bidrag.
Hva slags bakgrunn bør et medlem ha?
– Hovedkriteriet for å kunne bli medlem i NBLF er at du har eller har hatt en eller annen lederfunksjon i brannvesenet, som grovt sett vil si fra og med utrykningsleder og oppover. Det finnes noen andre kriterier også.
Jobber dere for en bedre hverdag kun for ledersjiktet?
– Nei, – det blir en ulogisk spørsmålsstilling. NBLF er som nevnt ingen fagforening, og jobber ikke med å bedre sine medlemmers lønns- og pensjonsvilkår, eller andre forhold som reguleres i avtaler mellom partene i arbeidslivet. Men, NBLF jobber for å bedre rammebetingelsene og mulighetene for sine medlemmer til å utføre en skikkelig jobb. Dette skal bedre hverdagen for så vel ledersjiktene i brannvesenet som andre som jobber i brannvesenet eller med brannvern.
Har en organisasjon bestående av ledere en større politisk gjennomslagskraft?
– Nei, – jeg har ingen tro på at en organisasjon bestående av ledere har større politisk gjennomslagskraft enn for eksempel et tradisjonelt fagforbund. Jeg har imidlertid tro på at et forbund som bare har yrkesfaglige interesser (og ikke fagforeningsinteresser), blir betraktet som mer uhildet og derigjennom får sin gjennomslagkraft.
– Hva slags oppfatning tror du at den «vanlige» brannmannen har av et brannbefalslag?
Jeg tror at den vanlige brannmann som har hørt om brannbefalslagene tror at de driver med brannvern på et ideelt grunnlag, stort sett ved å avholde møter o.l. for å øke kompetansen til sine medlemmer.
– Kan/vil dere bedre informasjonsarbeidet vedrørende forbundet?
– NBLF har aldri gjennom sin 25årige historie satset på å drive reklame for seg selv, noe som kanskje har vært og er en svakhet. Vi har i stedet satset krefter på å påvirke beslutninger, – uten å forsøke å få æren for det i ettertid. Selv om NBLFs nettsider (vårt organisatoriske verktøy) blir mer og mer besøkt, kan hende vi bør gjøre oss bedre kjent i og utenfor fagmiljøet.
Er samarbeid over landegrensene, som for eksempel gjennom FEU, et satsingsområde?
– Forebyggende tiltak gjennom avtalen med Gjensidige NOR Forsikring og kontinuerlig påvirkning av våre myndigheter innenfor området lover, forskrifter og kompetanse har vært og vil fortsatt være de viktigste satsningsområdene. Den viktigste kontakten NBLF har utover landgrensene er overfor nordiske land. Dernest kommer FEU. Poenget er at vi må både gi og få utenlands for å oppfylle våre målsetninger innenlands.
Er det viktig for brann-Norge å tilnærme seg Europa på alle faglige plan?
– Norge har mye å lære og Norge har mye å lære bort. Det er ikke alt utenlands som er bra og det er slett ikke alt her hjemme som er bra heller. Poenget er derfor at vi må følge med og bidra utenlands, særlig i Europa for å kunne vurdere (sile ut) hva som er vettugt å bringe hjemme og hva som ikke er så vettugt. Dessuten, – det å lære av andres erfaringer er svært, svært viktig, enten de er gode eller dårlige. Med Norges tilknytning til EU, er det meget nyttig å holde seg kontinuerlig oppdatert om hvilke endringer som skjer i Europa for å kunne forberede oss tidlig som mulig her hjemme.
Hva er/hvem er «Kollegiet for brannfaglig terminologi» og hvorfor en brannfaglig ordbok. (Fra handlingsprogrammet 2003-2005)
– Kollegiet for brannfaglig terminologi ble opprettet etter forslag fra NBLF for 6-8 år siden, og består av folk fra alle de etater/ organisasjoner som har interesser i at vi får en ensartet fagterminologi i de tre skolenivåene.Vi har i dag intet felles fagspråk. Dette er en meget stor svakhet i vår kompetanseutvikling. Helt konkret er det et stort problem ved utarbeidelse av læremidler og regelverk, og når vi skal gjøre innsatser over ulike grenser
Dere vil påvirke den forventede omstrukturering av vår operasjonelle beredskap. (Fra handlingsprogrammet 2003-2005). Hva slags omstrukturering forventer dere, og hvilken vei ønsker dere å styre utviklingen?
– I utgangspunktet har vi en meget fragmentert sivil beredskap i Norge. Ansvarsprinsippet ligger til grunn for det. Vi har intet katastrofebegrep i Norge, noe som er i henhold til Stortingsvedtak. Vi har i dag minst fire ulike organiseringer av store innsatser der brannvesenets styrker som hovedregel er sterkt involvert: Redningstjenesten når liv og helse er truet, «IUA»-modellen ved akutte forurensninger, brannvesenet selv ved rene branner (skogbranner, ..) og kommunens kriseledelse ved «kommunale
kriser», samt at vi har en merkelig ordning ved at fylkesmannen skal koordinere ressurser ved grenseoverskridende hendelser. Hovedpoenget er å få en mer ensartet organisering uavhengig av hva man definerer hendelsen som. Jeg ser også for meg at brannvesenet får en klarere og sterkere lederrolle i framtida.
Har du en fremtidsvisjon om hvor Forbundet står ved 50 års jubileet?
– Først og fremst håper jeg at rammebetingelsene for ideelle, frivillige organisasjoner ikke blir verre, helst atskillig bedret, slik at organisasjoner som NBLF har en mulighet til å overleve. Dernest er det aller viktigste at NBLF har aktiviteter i alle kretslag over hele landet, slik at vi er samlet og landsdekkende på en yrkesfaglig plattform. Om 50 år er NBLFs kretslag det naturligste nettverket innenfor brannfaget regionalt og NBLF den naturligste og viktigste organisasjonen våre myndigheter og skoler har som utførende for utredninger og vurderinger, og som deltager i råd og utvalg.
Jubileumskonferansen
Konferansen som Oslo og Akershus brannbefalslag arrangerte i forbindelse med jubileet startet med lunsj og musikk fra Oslo brannvesens musikkorps. Konferansen var både innholdsrik og variert med forelesere som statsråd Erna Solberg, riksantikvar Sjur Helseth, brannsjef i Bergen, Helge Eidsnes, forfatter Gunnar Stålesen, direktør i NBL, Kjell Schmidt Pedersen, brannteknisk rådgiver Trygve Conradi, Svein Otto Kanstad fra KTSensor, Dag Skansen fra Skansen Consult og direktør i DSB, Jon Lea.
Alle foredragene ligger klare for nedlastning på NBLF sin innholdsrike hjemmeside.
Festmiddag
Festmiddagen ble også arrangert av Oslo og Akershus brannbefalslag med god hjelp av Anne Catherine Nilsen som så mange ganger tidligere har bistått fagmiljøet med ulike prosjekter. Toastmaster Rolf Nordberg holdt orden på talelisten og den var som seg hør og bør i en slik anledning meget lang. Forfatterne av den nesten 200 siders store jubileumsboken, Ronny Røren, Arne Wold og Terje Rosén fikk velfortjent skryt i likhet med mange andre nøkkelpersoner som har betydd mye for forbundets historie.
Middagen ble toppet av en overraskelse på slutten av kvelden da Kjell Elvis dukket opp med et langt og fyldig repertoar.
Aktuell adresse
Et besøk på NBLF sin hjemmeside http://www.nblf.no er absolutt å anbefale for deg som ønsker å vite mer om Norsk Brannbefals Landsforbund og de 16 kretslag.
De viktigste satsningsområder er:
– Bidra ved utvikling av lover, forskrifter og andre brannfaglige regler
– Faglig og organisatorisk utvikling av brannvesenene
– Samarbeid med andre brannfaglige organisasjoner
– Utvikling av bedre kompetanse
– Forebyggende tiltak og informasjon
Forbundet konsentrerer i første rekke sin virksomhet om brannfaglige saker i et samfunnsmessig perspektiv. Forbundet er upolitisk og engasjerer seg ikke i lønns- eller fagforeningsspørsmål.
Publisert: 02-03-2004
COMMENTS