Navnet Karmøy kommer av det gammelnorske ordet Kormt som betyr vern eller ly fordi øya skjermer fastlandet mot storhavet utenfor med knauser og skjær ut mot storhavet i vest.
Nord i Rogaland ligger denne fire mil lange øya, like sør for Haugesund, med bro til fastlandet i nord og ferge til Stavanger i sør. Ekte kystkultur, frisk sjøsprøyt, lune viker, frodig vestlandsnatur – det er Karmøy i dag med en blanding av små byer, trivelige handelssentra, spennende historiske minner, moderne industri side om side med tradisjonelt jordbruk og aktive fiskerimiljøer.
Organisasjon
Brannvesenet har historie fra de gamle tettstedene Kopervik og Skudeneshavn fra 1850-årene. På slutten av 1800-tallet, fikk kommunen de første pumpene og egne dampdrevne pumper. Den første brannbilen kom til Karmøy kommune i 1922, det var en MAN som ble kjøpt ny i Tyskland og kjørt hjem på kompakte gummihjul. Denne brannbilen var i bruk til langt utpå 50-tallet.
I 1965 var det kommunesammenslåing med syv kommuner med til sammen 22.000 innbyggere. Dette var starten på Karmøy brannvesen med en heltidsansatt og med brannstasjoner i Skudeneshavn, Åkrehamn og i Kopervik. I 1968 ble det opprettet en brannstasjon på Bø som dekket både Nord-Karmøy og fastlandssiden av Karmøy. Den siste tilveksten kom på Vormedal på fastlandssiden i 1993. Det er bygget nye brannstasjoner på alle fem stasjonsområdene siden 1983. Den siste tilveksten er Skudeneshavn som har fått en stor stasjon som vil sette ny standard.
Driften er organisert med 12 heltidsansatte, hvorav tre feiere og 84 deltidsansatte fordelt på de fem brannstasjonene. Med unntak av 1 branningeniør og feierne, deltar alle i en 4-delt helkontinuerlig vaktordning.
Forebyggende avdeling
Karmøy brannvesen har i mange år hatt god branntilsynsdekning og i fjor greide de alle branntilsyn, med unntak av et. Dette er svært gledelig og skyldes god innsats av branntilsynspersonellet. Kvaliteten på branntilsynet er god. Det er også i år utført et betydelig arbeid på informasjon og opplæring til kommunens innbyggere. Karmøy brannvesen har også gitt faglig hjelp til Utsira kommune både på branntilsyn, forebyggende arbeid og feiing. Ordningen med at brannvesenet foretar en brannteknisk vurdering av tyngre byggesaker er dessverre opphørt i året som gikk. Årsaken til dette var kravet til kortere saksbehandlingstid på byggesaker. Det vil i første omgang spare brannvesenet for en del arbeid, men det er å frykte at det vil føre til mer arbeid på sikt.
Til forebyggende brannvern er det til sammen avsatt 4,5 årsverk (2 hele stillinger og 5 delte). I tillegg hører de tre feierne til i denne avdelingen. Ved kontroll av DBE i april i år fikk Karmøy brannvesen pålegg om ytterligere en heltidsstilling på forebyggende arbeid.
Kommunen har flere store gassledninger fra Kalstø på Karmøy til Kårstø anlegget på tvers over hele øya. Karmøy kommune er også den første kommunen i landet som har tatt i bruk naturgass i skole, sykehjem og industrien, men brannvesenet har ikke hatt noen utrykninger som følge av naturgassen.
Omfattende brannvernundervisning
Karmøy brannvesen har undervist alle elever i 6. klasse i kommunen. Disse fikk 3,5 timers opplæring, og dette har vært et høyt prioritert område. Brannvesenet driver også annen brannvernundervisning i skolene, men her må skolene selv ta kontakt. Antallet vil derfor variere sterkt fra år til år.
Beredskap
Målet til Karmøy brannesen er at antall branner unntatt bygningsbranner ikke skal overstige landsgjennomsnittet og her ligger Karmøy spesielt lavt i forhold til landsgjennomsnittet (63) med 48. Det er også en målsetting at ingen liv skal gå tapt ved brann i kommunen. Ingen omkom ved brann i Karmøy i år 2001, men det har vært fem omkomne i branner i kommunen i løpet av de siste 10 år.
Brannvesenet har aldri tidligere skrevet så mange utrykningsrapporter som i fjor. Antallet branner var også noe høyere enn foregående år. Det gledelige er likevel at antallet totalskadede bygninger ikke har steget. Karmøy kommune har mange trafikkulykker, så mannskapene har deltatt på mange og vanskelige utrykninger der både kjente og ukjente har vært skadet eller omkommet.
Karmøy har flyplass som har egne brann- og redningsmannskaper, men Karmøy brannvesen er også en stor ressurs for flyplassen.
Brannvesenet har søkt om fem hjertestartere, en til hver stasjon i kommunen. De har ikke trygghetsalarmer og innbruddsalarmer, men de rykker ut på heisalarmer.
Brannsikring av Skudeneshavn
En prosjektgruppe har fra 1995 arbeidet med brannsikring av tettstedet i Skudeneshavn. Det er laget informasjonsmateriell som skal deles ut som en brannvernplan til alle hus i området. Arbeidet har gått trinnvis etter anbefaling fra Riksantikvaren som anser at det er utført et godt arbeid i kommunen. For tiden jobber man med et opplegg hvor kommunen går inn og kjøper brannvarslingsanlegg som blir direkte tilknyttet brannvesenet. Deretter skal eier av boligen overta abonnementet med de løpende utgiftene etterpå.
Feiervesenet
Feiervesenet har tre mann ansatt hvorav en mann går tilsyn, så ressursene er bra i forhold til oppgavene på feiing, men man henger litt etter på tilsyn i boliger. Målsettingen er å nå 100% i forhold til forskriftskravet, men p.g.a. manglende personell har feiervesenet nådd 1341 tilsyn, som er 50%. Når det gjelder feiing er resultatet 100%
Investeringer
Det er innkjøpt 14 biler de siste 20 årene. Den siste ankom få dager etter at ”Brannmannen” var på besøk.
Karmøy kommune har kun hatt lav bebyggelse, men det er i de siste årene bygd en del boliger samt industri- og kontorbygg med fireetasjer og høyere, så brannvesenet har på ønskelisten en snorkel/lift til redning og slokning av disse.
Opplæring
Det er lagt ned en del ressurser i forberedelse av ny grunnopplæring for deltidsmannskaper. Karmøy brannvesen har deltatt i arbeidet med å kvalitetssikre læremidlene. Brannsjefen har også som representant for NBLF vært med i referansegruppa for læremidlene og deltatt med brannskolen og DBE i en gruppe som har arbeidet med gjennomføringen av reformen. Karmøy brannvesen vil starte opp med kurs til høsten i den nye grunnopplæringen fra Norges Brannskole. De har også fått egen kursveileder opplært av brannskolen.
Karmøy brannvesen har i flere år gjennomført 5-dagers kurs for Norges Brannskole. Det blir brukt mye tid og ressurser på både å vedlikeholde og å øke kompetansen, gjennom øvelser og kurser. Nå er det foreløpig slutt på å arrangere 5-dagers kurset da alle ressurser blir satt inn på grunnopplæring for deltidsmannskaper. Alle brannformennene har fått innsatslederkurset og noen av formennene har også grunnkurs.
Karmøy brannvesen kjører i tillegg interne røykdykkerkurs som gir en grunnopplæring slik at de kan brukes på vaktlaget. Ingen blir tatt inn på vaktlaget før de har utført grunnopplæringen i røykdykking og de skal alltid røykdykke sammen med en som har minst 3 års erfaring.
Mottoet til mannskapene i Karmøy er å være best mulig på jobb og under utrykning og derved spare liv og lidelser.
Samarbeid
Karmøy brannvesen har et veldig godt samarbeid med Haugesund brannvesen der man har skrevet en gjensidig bistandsavtale. Det samme gjelder også 110-sentralen hvor Karmøy kommune kjøper tjenester av Haugesund. Når det oppstår noe problemer, så brukes det avviksmelding der en raskt får rettet på saken. Også når det gjelder RVR-tjenesten har man et godt samarbeid med Haugesund, selv om Karmøy selv har en del restverdiutstyr til eget bruk.
Samarbeid med politiet og ambulansetjenesten er godt. Ofte utfører brannmannskapene trafikkdirigering på et ulykkessted da politiet ikke alltid har de ressursene som trengs på stedet. Det blir gjennomført debrifing og samtaler etter alvorlige ulykker.
Opplærings- og øvelsesmuligheter
Det er laget en øvelsesplan som er bygget opp etter samme mal som Oslo har for internopplæringen slik at det gjennomføres øvelser og kurser etter en fast oppsatt plan.
Da det ble bygget øvelsesområde for varme øvelser på industriområde til Norsk Hydro, var Karmøy brannvesen sitt behov en vesentlig del av grunnlaget for å få konsesjon til bruk av anlegget.
Interkommunalt samarbeid
Karmøy brann- og redningskorps har fått i oppdrag av formannskapet å utrede et interkommunalt samarbeid med andre kommuner. Det vil i praktis si at Karmøy brannvesen har startet en sondering med Haugesund brannvesen om interkommunalt samarbeid og det er også tatt kontakt med Norsk Hydro –Karmøy Fabrikker om mulige samarbeidsløsninger.
Vi avslutter vårt besøk med noen aktuelle spørsmål til brannsjef Bjarne Vikshåland:
Hva mener du om å opprette et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet?
– Jeg tror det er en fordel å få opprettet et nytt direktorat, men jeg liker ikke at direktoratet for brann- og elsikkerhet kan bli splittet opp i en samfunns- og en nærings del. Vi må få DBE samlet inn i det nye direktoratet.
Er du enig i de nasjonale målsetningene?
– Jeg syns de er gode, men jeg har harselert litt med de nullvisjonene. For eksempel med at tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke skal forekomme, når der ikke avsettes midler til å nå disse målene. Det koster jo faktisk penger.
Hva mener du med samordning av brannvesen og Sivilforsvar?
– Jeg tror at vi kunne utnytte de ressursene som er tilstede på en bedre måte enn det som man legger opp til i Stortingsmelding nr. 17. Og vi er skuffet, flere med meg, over at det ikke ble et klarere og bedre krav, slik at vi fikk et sterkere samarbeid med Sivilforsvaret. Jeg tror at deler av Sivilforsvaret med fordel kunne vært lagt under brannvesenet.
Er balansen mellom forebyggende og beredskapsressurser riktig i dag?
– Vi sliter med at vi har for lite bemanning, så vi prøver å strekke dette mest mulig og håper jo på at vi kan få inn den personen som DBE har sagt at vi trenger. Når man så har for lite ressurser, så har det en tendens at det går ut over det forebyggende arbeidet. Og det liker vi ikke noen av oss, for vi er for forebyggende arbeid alle, også de brannmestrene som må dele seg på en halvdel beredskap. De kan likevel ikke utføre mer en ting av gangen.
Er øvelsesmulighetene tilfredstillende?
– Jeg vil vel si at de er tilfredstillende. Det samarbeidet vi har med Hydro fungerer utmerket. Vi har vært så heldige at vi har fått mange nedbrenningshus som vi har utnyttet maksimalt. Vi har selv et lite øvelsesområde for eksterne kurs og der har vi noen brakker som vi bruker til teoriundervisning. Vi håper at dette skal bli mye bedre. Det planlegges et nytt bygg der man skal få inn undervisningsrom, og det avsettes et område hvor vi kan ha eksterne kurs. Vi bruker i tillegg båter som øvelsesobjekter.
Hvordan er utstyr- og materiellsituasjonen?
– Den er bra. Vi har for eksempel fått innkjøpt høytrykksvifter og slukkespyd til alle stasjonene. Vi har det relativt bra på bilfronten, men vi har så mange biler så det er alltid et behov for noe nytt. Det som er et problem, er at vi ikke får kompensert for prisstigning i budsjettene, slik at vi i praksis reduserer økonomien år for år. Vi må også få utvidet brannstasjonen i Kopervik for å få en stasjon som vi kan arbeide på. Det å ha en skikkelig god stasjon er uhyre viktig for å kunne gjøre en god jobb og få en trivelig arbeidsplass En ny redningsbil ligger inne i økonomiplanen så vi håper at vi får det til i 2003. Høydemateriell prøver vi å få inn i økonomiplanen hvert år, men den blir alltid først strøket. Tankbil har vi på hovedstasjonen så den blir alltid bemannet med en mann herfra.
Hva mener du om kravet til kompetansebevis for utrykningskjøretøy?
– Jeg mener at det kom på et svært uheldig tidspunktet, nå som vi er i gang med deltidsreformen. Dette blir mye for den enkelte. Vi har i tillegg oppgradert sjåførene våre. Nærmere 30 personer har tatt klasse C de siste to årene, og det har gått på fritiden til den enkelte. Mange av de vil kunne få kompetansebeviset etter overgangsordningen. Men de som er nye må ta klasse C og kompetansebevis for utrykningskjøretøy. Så må de ta hele grunnopplæringspakken og selv om de tjener relativt bra, så er det sikkert noen som ikke vil ha tid til dette. Jeg ser store problemer for de brannkorps som ikke har vaktgodtgjøring. Jeg synes det er et paradoks at ingen av oss har hatt 80 timer for å ta bilsertifikat, men nå må vi ha det for å kunne kjøre med blålys. Jeg forstår heller ikke at det ikke skal være forskjell på å kjøre utrykning i Oslo og på Finnøy.
Hvordan løser dere deltidsreformen?
– Ja– vi kommer til å gjøre det så godt vi kan. Vi har tenkt å starte opp til høsten med 12 personer som er påmeldte og vi har hatt veileder på kurs. Vi har nettopp diskutert hvordan vi fordeler instruksjonsoppgavene på våre ansatte. Håpet at når vi har kommet i gang kan vi være til hjelp for andre deltidsbrannkorps i regionen med den kompetansen vi har.
Kommentar vedrørende brannskolen?
– Skolen blir stadig bedre. For øvrig har jeg hatt gleden av å samarbeide med skolen når det gjelder deltidsreformen.
Hva med internkontroll og kvalitetssikring?
– Det har vi jobbet en del med. Vi har tatt utgangspunkt i det generelle HMS-systemet kommunen har, men vi har laget egne prosedyrer og målsettinger. Det som vi har hatt en del problemer med er, å få til et system med å få inn avviksmeldinger for å fange opp ting som det kan bli skikkelige ulykker av. Vi har hatt tilsyn fra Arbeidstilsynet som påpekte kravet om risikokartlegging. Den har vi foretatt og fått god tilbakemelding på.
Føler du at brannvesenet får et godt nok ”verktøy” i det nye lovverket?
– Jeg kan ikke se at vi får et bedre verktøy enn det vi har. Jeg må ta forbehold om at jeg ikke kjenner den nye loven godt nok og mye vil nok være avhengig av hvordan forskriften utformes. At det glapp i avstemmingen slik at brannsjef som lovbestemt tittel forsvant, var nok uheldig. Selv om det gjøres et forsøk på å rette det opp i forskriften, vil ikke myndigheten følge med.
Hva med fremtiden?
– Jeg har tro på statlig brannvesen. Jeg tror at staten vil pålegge kommunene flere oppgaver uten at de får nødvendige midler til det og det kommer til å forandre brannvesenet. Kommunene får så mange nye oppgaver at brannvesenet vil måtte lide av dette. Det er jo lettere å bevilge penger til Sivilforsvaret for det er statlig. Det ser man jo etter 11. september. Når man skulle ha 7 mill. kroner til brannskolen, så sa statsråden at dette er et kommunalt ansvar.
Hva anser du som de største forandringene i brann-Norge i de neste årene?
– Det er jo en reform som står for døren – deltidsreformen. Jeg tror at det blir store utfordringer i det hele tatt for deltidsbrannvesen. Og så får vi se hva den nye loven vil si. Vi kan jo få oppgaver som vi ikke ser i dag.
Hva mener du om ”Tidsskriftet Brannmannen”?
– Jeg synes det er et godt tidsskrift – men jeg skulle bare hatt litt bedre tid til å lese det.
Jeg har jo lest ”Brannmannen” i flere år, så jeg synes det har tatt seg opp. Det er blitt mye bedre til å formidle brannvern enn andre brannblader. Jeg vil også si at jeg har vært med på de siste to seminarer som ”Brannmannen” har holdt. Disse har vært kjempegode, avslutter brannsjef Vikshåland.
Karmøy brannvesen har beredskap i egen kommune
Samlet innbyggertall i kommunen, 37.097 ( 1/1 2002)
Flateinnhold er 228m2
Branntilsyn i §22 bygg: 216 stk
Antall utrykninger per år: 209 stk i 2001.
Antall feiing og kontroller: 8097 stk som er 101%
Netto driftsutgifter pr. innbygger 415 kr. i 2001
Utrykninger 2001:
Brann i bygning 32
Bilbrann 10
Gress/skogbrann 16
Pipebrann 6
Brannhindr. Tiltak 11
Unødig alarm. 47
Trafikkulykker 13
Annen småbrann 13
Vannsk./oversv. 27
Akuttforurens./oljesøl 9
Annen assistanse 23
Skip/båt 2
Totalt 209
Av de 32 bygningsbrannene var det kun i 3 tilfeller at brannvesenet ikke kunne hindre brannen i å få et totalt omfang. Med dagens pris på boliger og verdi av inventar vil en anta at sparte verdier lett kommer over 30 mill. kroner. Det var ingen alvorlige skader eller dødsfall ved brann i Karmøy i år 2001.
Publisert: 04-05-2002
COMMENTS