Øvelse SkagEx gjennomføres i Skagerrak i begynnelsen av september. Scenario for øvelsen er at det oppstår brann i maskinrommet på et passasjerskip på vei fra Strømstad til Sandefjord. Skipet får motorhavari og kolliderer med et kryssende lasteskip i Oslofjorden. Dermed blir det en komplisert og sammensatt katastrofe som skal håndteres av redningsmannskapene. Det inkluderer brannslukking, evakuering av passasjerer samt søk og redning på ulykkesstedet. De evakuerte passasjerene skal fraktes til mottakssenter i Østfold, Vestfold og Strømstad for oppfølging og behandling. En del pasienter blir transportert videre til lokale sykehus. Fra lasteskipet simuleres omfattende oljeutslipp, og det blir iverksatt innsats for å begrense skadene og forhindre oljepåslag langs kysten.
– De siste tiårene har det vært flere skipsulykker i og rundt Skagerrak, med både menneskelige tap og miljøødeleggelser som konsekvens. Derfor er det viktig å trene på nordisk samarbeid om å håndtere slike hendelser, sier DSB-direktør og øvingsleder Jon A. Lea.
Han trekker frem ulykkene med Scandinavian Star, Estonia, Full City og nå senest Godafoss som relevante eksempler på hvor viktig det er å øve et slikt scenario.
Styrket beredskap til sjøs
Etter den tragiske brannen om bord i Scandinavian Star i 1990 ble det iverksatt en rekke tiltak for å styrke sikkerheten og beredskapen til sjøs. Et viktig tiltak var etablering av ordningen med redningsinnsats til sjøs – RITS. Dette innebærer at staten har inngått avtaler med utvalgte brannvesen, som har etablert spesialtrente enheter som kan rykke ut ved en nødsituasjon til sjøs. Sju norske brannvesen er nå med i ordningen langs kysten fra Oslo til Tromsø. Disse inngår i et nordisk RITS-samarbeid hvor til sammen 20 brannvesen er med.
– Brannsikkerheten er først og fremst avhengig av at det er gjennomført forebyggende tiltak om bord og at skipets egen beredskap fungerer. I mer kompliserte og omfattende situasjoner kan imidlertid skipets besetning ha behov for støtte fra brannvesen med spesialkompetanse. RITS er en ressurs som kan påvirke utfallet av en skipsulykke. Derfor ønsker vi å bevare og videreutvikle denne ordningen, sier Lea.
Nordisk samarbeid
Norge leder det nordiske RITS-forumet, som skal bidra til økt samarbeid og læring over landegrensene. Øvelser er en viktig læringsarena, og lagene har jevnlig øvelser, både hver for seg og i fellesskap. Under Øvelse SkagEx 11 deltar RITS-lag fra Danmark, Sverige og Finland, i tillegg til de norske lagene fra Oslo og Larvik.
– Høy kompetanse og det nordiske samarbeidet gjør at vi som samfunn er godt forberedt på å håndtere skipsbranner, men realistiske øvelser må til for å vedlikeholde og utvikle kompetansen. Ved omfattende ulykker i nordiske farvann må redningsmannskaper fra de ulike landene være godt trent i å samarbeide og trekke i lag, sier Lea.
Under øvelsen skal også EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering og beredskap testes. Den innebærer blant annet et system for ressursbistand mellom EU/EØS-land ved større hendelser. Planlegging av øvelsen ledes av DSB i tett samarbeid med danske Beredskabsstyrelsen (BRS) og svenske Myndigheten för samhällsskydd og beredskap (MSB). Øvelsen er støttet økonomisk av EU-kommisjonen. En rekke organisasjoner og etater fra de nordiske landene bidrar massivt inn i planprosessen.
3000 mennesker involvert
Listen over deltagere i øvelsen er lang og inkluderer politi, helsevesen, brannvesen, søk- og redningstjeneste, kystvakt, forurensningsmyndigheter, sivilforsvar og frivillige organisasjoner. I tillegg deltar representanter fra sentrale myndigheter, kommuner og ambassader. Omkring 800 frivillige markører skal spille skadde passasjerer om bord i fergen. Totalt vil bortimot 3000 mennesker på ulike vis være involvert i øvelsen.
– Dette er en omfattende og krevende øvelse, både i planleggingen og gjennomføringen, og her er mange dyktige mennesker involvert. Øvelsen foregår i reell tid og skal være mest mulig realistisk. Målet er at deltagerne blir satt på prøver som tilsvarer det de vil måtte håndtere ved faktiske hendelser. Samtidig vil jeg påpeke at vi ikke øver for å vise hva vi kan, men for å avdekke hvor forbedringspotensialene er. Derfor er evaluering og læring like viktig som selve gjennomføringen, understreker Lea.
COMMENTS