Nødnett – vil det innfri forventningene?

DSB har vært involvert i arbeidet med nytt nødnett helt siden 1995. Få offentlige IKT-prosjekter har vel vært mer utredet enn nettopp Nødnett-prosjektet. Det er i tillegg gjennomført en TETRA-pilot i Trondheim. Brannvesenet i Trondheim var operative med TETRA-samband under Midtbybrannen i desember 2003 – en av de største brannene vi har hatt de siste årene, og selv om dette var en sambandsløsning i liten skala var det mange positive erfaringer med TETRA-samband – allerede da.

Tett samarbeid
DSB har hatt som oppgave å koordinere oppfølgingen av Nødnett for brannvesenet. Arbeidet er gjennomført i tett samarbeid med brannvesenet, og DSB knyttet tidlig til seg brannfaglig kompetanse i prosjektet. Sammen med politiet og helsevesenet har vi lykkes med å utforme en felles kravspesifikasjon til hva Nødnett skal inneholde. Ingen andre land i Europa har gjennomført en prosess der de tre mest sentrale beredskapsetatene har sittet rundt samme bord, samhandlet om en felles kravspesifikasjon, sammen evaluert innkomne tilbud, blitt enig om å anskaffe samme kontrollromsløsning fra samme leverandør og i fellesskap jobbet med det detaljerte designet av kontrollrommet. Vi har i tillegg bidratt aktivt til at brannvesenet, politiet og helsevesenet har sittet sammen og utformet et forslag til felles sambandsreglement. Det er viktig å ikke glemme dette perspektivet når Nødnett debatteres og kommenteres. Dette er i seg selv en undervurdert gevinst i forhold til Nødnett – som alene har styrket samhandlingen mellom politiet, brannvesenet og helsevesenet.

Tydelige krav
De som forventer seg en optimalisert – perfekt løsning om man vil – fra dag én kommer nok til å bli skuffet. Det er og vil være mange skjær i sjøen fremover. DSB jobber med å få til gode løsninger for mottak av automatiske brannalarmer, dette er viktig for brannvesenet, vi jobber med å få fram god og funksjonell talegarnityr til røyk- og kjemikaliedykkerradioene, vi jobber aktivt sammen med DNK for å få fram den for brannvesenet sentrale utalarmeringsløsningen i Nødnett, inkludert det med ”personsøker”-terminal for brannvesenet. Både DNK og leverandøren Nokia Siemens Networks er inneforstått med at dette er viktig for brannvesenet. 
DSB har siden starten vært tydelig på at brannvesenets nødalarmeringssentraler, gjennom Nødnettanskaffelsen, skal få nye kontrollromsløsninger, dvs. samme løsninger for alle 110-sentralene. Det er blant annet stilt et tydelig krav om at nødalarmeringssentralene skal kunne utalarmere brannmannskaper gjennom Nødnett. Videre skal kontrollromsløsningen omfatte et fullverdig oppdragshåndteringsverktøy, inkludert en løsning for mottak av automatiske brannalarmer. Leverandøren er forpliktet til å levere disse ytelsene i Nødnett, og DSB har hatt og har stor oppmerksomhet på dette.

Felles infrastruktur
Staten bekoster byggingen av Nødnett og utskiftning av brukerutstyr. Nødnett vil gi de kommunale og statlige nødetatene et kvalitetsmessig betydelig bedre samband. Brannvesenet, inkludert de regionale nødalarmeringssentralene, får dekket store investeringer som kommunene uansett ville ha måttet bære selv i løpet av en viss fremtid. Det etableres en felles infrastruktur for alle brukere i Nødnett, og DSB mener at dette åpenbart er en viktig gevinst for samfunnet. Et alternativ med for eksempel etablering av etatsvise kommunikasjonsnett i ulik fase fremstår ikke som attraktivt i denne sammenheng. 
Et Nødnett uten utalarmering for brannvesenet vil ikke bli akseptert, og det samme gjelder for mottak av automatiske alarmer. Nå mener vi at dette vil bli løst til alles tilfredshet.

Målet er best mulig løsning
Nødnett er et omfattende og komplekst prosjekt. DSB har erfart og erfarer det hver eneste dag. Brannvesenet er landets viktigste tekniske redningsressurs, det finnes i alle kommuner og er i tettsteder ofte framme på et brann- eller ulykkessted i løpet av 10 minutter. Nødnett skal forsterke denne viktige – beredskapen ytterligere. Det må ikke herske tvil om at DSB har som mål å få til en best mulig løsning for brannvesenet i Nødnett. Vi har hatt kontinuerlig oppmerksomhet på kostnader, vi har benyttet nok ressurser i arbeidet til å få løst de oppgavene vi er stilt overfor. At det til tider har vært hektisk og mye å gjøre er vi enig i – men – vi har alltid løst våre oppgaver uten at dette har fått konsekvenser for valg av løsninger. Brannvesenets folk som har deltatt i prosjektet har levert bidrag som nyter stor anseelse og anerkjennelse, ikke bare hos DSB men også andre sentrale aktører i Nødnett.

DSB er nasjonal fagmyndighet på brannvernområdet, og en av våre sentrale oppgaver er å påse at kommunene etablerer og drifter brannvesen. Det har vi gjort og det kommer vi til å gjøre uavhengig av innføringen av Nødnett. Vi har et meget godt samarbeid med Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), og det faktum at både DSB og DNK rapporterer til samme avdeling i Justis- og politidepartementet gjør at vi føler vi totalt sett har et godt grep om Nødnettarbeidet.
Det at vi opplever forsinkelser er vi de første til å beklage, det utfordrer oss og det utfordrer kommunene. Vår oppgave er å følge opp de føringene som til en hver tid gjelder for innføring av Nødnett i brannvesenet, og det har vi betydelig oppmerksomhet på. Brannvesenet må forholde seg til DNK som statens ansvarlige for Nødnett – kontraktene hva gjelder tilknytning og bruk. Det vil si at avtaler inngås med DNK og ikke med DSB. DSB er nasjonal fagmyndighet på brannvernområdet og vil påse at regelverkets krav etterleves.

Driftsorganisasjon 
Branns driftsorganisasjon (BDO) er etablert for fase 0 for å ivareta noen tekniske oppgaver knyttet til innføringen av Nødnett. Det er viktig å ha klart for seg at BDO er etablert kun for fase 0. Uansett hva man måtte høre eller mene om dette er det slik tidshorisonten er. BDO skal evalueres, og det er ikke fattet noen beslutninger om hvordan driften for brannvesenet skal håndteres i de neste fasene av utbyggingen. Stortinget har, så sent som ved behandlingen av Statsbudsjettet for 2008, stilt spørsmål ved ”behovet” for å opprette etatsvise driftsorganisasjoner når grunnideen i Nødnett er et felles kommunikasjonsnett, og samtidig bedt regjeringen særskilt om at det vurderes en annen driftsform for brukerne av Nødnett. Dette vil bli vurdert nøye i tiden fremover. Det ligger altså ingen forutsetning om at Alarmsentral Brann Øst AS skal være driftsorganisasjon for hele landet.

Brukerbetaling 
Brukerbetalingen er selvfølgelig et tema som opptar kommunene og brannvesenet. Stortinget har forutsatt at brukerne skal betale for bruken av Nødnett. DSB har vært opptatt av at brukerbetalingen skal være rettferdig og lavest mulig for kommunene. Prinsippene for brukerbetaling er utviklet gjennom samhandling mellom politiet, brannvesenet og helsevesenet. Gjeldende brukerbetalingsmodell skal evalueres etter en viss tids virke. Det skal gjennomføres målinger for å få fram bruksmønster hos brannvesenet, politiet og helsevesenet. Disse målingene vil åpenbart kunne påvirke hvordan en fremtidig brukerbetalingsmodell vil kunne bli. Så er det også slik at DNK har stor oppmerksomhet på arbeidet med å skaffe tilleggsbrukere inn i Nødnett. Tilleggsbrukere vil bidra til at kostnadene fordeles på flere og gjøre at utgiftene for brannvesenet reduseres.

Vinne erfaring 
Nå vil vi vinne erfaring med Nødnett i fase 0 – den erfaringen skal vi ta med oss videre etter hvert som utbyggingen skrider frem. Det er nesten like mange meninger om Nødnett i brannvesenet som det er antall brannvesen, og det er i denne sammenheng et poeng å understreke at vi faktisk ikke har én brannetat i Norge – men ca 350.  Nytt for 2008 er at DSB nå kobler Sivilforsvaret inn i nødnettarbeidet. Utkastet til felles sambandsreglement ble lagt ut til høring både for brannvesenet og for Sivilforsvaret. Den videre oppfølgingen av Nødnett for brannvesenet og Sivilforsvaret skal nå utøves i samme prosjektorganisasjon i DSB, og ytterligere resurser vil bli koblet inn i arbeidet ved behov. 
Innføring av nytt Nødnett for 350 brannetater er og blir en utfordring. Dette jobber DSB med daglig, med høyt tempo, med dedikerte medarbeidere og med bistand fra brannvesenet selv. Vi har som målsetning at vi skal lykkes med innføringen av nytt Nødnett i brannvesenet, og vi vil gjøre alt vi kan for at det blir en opptur når alt kommer til alt. Vi vil også i tiden fremover prioritere å informere om Nødnett ut til brannvesenet. I mellomtiden oppfordrer vi til besøk på www.dinkom.no og www.dsb.no 

Nødnett – vil det innfri forventningene?

Utbyggingen av et nytt digitalt nødnett har startet og forventningene har vært høye til hvilke muligheter teknikken vil gi nødetatene og hvilke fordeler dette vil innebære. Men flere forsinkelser og usikkerhet om tekniske løsninger gjør at skepsisen i brannmiljøet er økende. ”Brannmannen” spurte to ledere i brannvesen hva de forventer av nødnettet og hvilke synspunkter de har på utsettelser, kostnader og tekniske løsninger.

Avdelingssjef for kommunikasjonsavdelingen i Oslo brann- og redningsetat, Ragnar Kvennodd sier dette:
– Jeg vil først si at jeg tror de tekniske løsningene i form av radiokommunikasjon og infrastruktur vil bli bra. Problemet er at utalarmeringsfunksjon (call-out) ikke er på plass. Dette var sist lovet til april, nå er det utsatt til slutten av juli. Det er også et problem at DSB ikke har tatt høyde for mottak av alarmer tidligere. Som brukere har vi presset på DSB og nå ser det ut til at dette vil få en løsning, noe som er helt nødvendig. Så er det et problem at vi ikke har noen sikker tidsplan. Vi aksepterte en åtte måneders forsinkelse og må akseptere en ny tre måneders forsinkelse, men det er utilfredsstillende å ikke vite når vi skal i skarp drift i Oslo.
Kvennodd er også kritisk til det organisatoriske rundt arbeidet fremover.
– Jeg mener at DSB ikke har hatt nok fokus på nødnett og at de ikke har satt på nok ressurser. Samtidig er det viktig å påpeke at personene i DSB som har jobbet med nødnett, har gjort en kjempejobb. Men det er nå viktig å ha kun et direktorat å forholde seg til og det må være Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). Det vil gi mest mulig klare linjer.

– Det er også viktig å få på plass en fremtidig permanent driftsorganisasjon for brann (BDO). Så langt har dette vært drevet som en dugnad av noen brannvesen rundt Oslo, men dette er ikke holdbart. Signalene går også på at DNK ønsker et BDO for hele landet lagt til Alarmsentral Brann Øst i Moss, men dette er ikke i følge forutsetningen. Både politi og helse har driftsorganisasjoner underlagt sine direktorater og slik må det være for brann også. Det vil også bli en mye smidigere og enklere løsning enn i dag, sier Kvennodd.
Driftsutgiftene er stipulert til å øke omtrent fem ganger i Oslo. I 2006 var utgiftene 490.000 kroner mens det er regnet ut at utgiftene vil ligge på 2,4 millioner kroner årlig. 
– Den største gevinsten med nødnett er at vi får et likt samband for hele landet, men som brukere føler vi vel at dette koster. Vi ser praktiske fordeler med blant annet opprettelse av felles grupper, men alt i alt er det små forandringer for Oslos del. Blant annet må lederne våre fortsatt ha to radioer.
– Fortsatt vet vi lite om hva vi får kontra de kostnader som kommunene pålegges fra statlig side. Det kan nok bli noen utfordringer for DNK/DSB, når kommunene får utgiftene på bordet. Hvor DNK skal hente gevinstrealiseringen ut fra, vil bli spennende å følge med på videre, sier Kvennodd.

Brannsjef Geir Thorsen i Ålesund brannvesen KF svarer:
– Forventningen til nødnett ligger først og fremst i et sikkert nett som gir bedre talekommunikasjon og bedre kommunikasjon mellom nødetatene. Så vil økt funksjonalitet og likt utstyr over alt gjøre forholdene enklere. Det vil også bli enklere å håndtere problemer gjennom en sentral branndriftsorganisasjon. Men vi er spent på hvordan fremdriften vil holdes og hvilken dato vi i byggetrinn 4 kan forvente. Forhåpentligvis vil vi motta et nødnett som da er ferdig med barnesykdommene. 
Men Thorsen er betenkt når det gjelder de forespeilede tekniske løsningene.

– Det var en forutsetning at man enkelt skal kunne sette opp talegrupper. Jeg har forstått at dette ikke er helt på plass, men det er nødvendig. I tillegg til utalarmering av brannmannskapene via radio må det også komme på plass nye personsøkere med integrert teknologi slik at en kan få kvittering på mottatt melding og hvem som kan komme. Det vil bli uholdbart hvis vi skal fortsette med gammelt utalarmeringsutstyr. Og i tillegg er det en forutsetning at automatiske alarmer kan mottas med den nye teknologien. Mottak av alarmer er viktig og sikrer langt billigere 110-sentraler enn uten alarmtilknytninger, sier Thorsen.

Kostnadene er i Møre og Romsdal stipulert til å stige fire ganger, men i tillegg vil det kreves større ressurser.
– Vår 110-sentral, som dekker hele fylket, skal ha ansvar for integrering av alle nye radioer. Det betyr 1300 radioer som skal programmeres og hver programmering tar ca. 20 minutter. Vi utlyser derfor stilling som tekniker ved 110-sentralen for å inneha den tekniske kompetansen som kreves. Men denne stillingen koster penger og i tillegg trenger vi arealer til å utføre jobben. Alt i alt flere økte kostnader.

– I tillegg til at driftskostnadene for kommunene blir høye, blir erstatning av radioer dyrt. Vi må regne med at noe blir ødelagt og prisen på disse radioene er langt høyere enn dagens radioer. Det vil også kreves flere batterier da mannskapene skal bære radioen hele tiden. 
Thorsen er opptatt av at DNK aktivt bidrar til å redusere kostnadene ved drift av nettet.
– Nytt nødnett ble fremstilt veldig positivt med alle de mulighetene det skulle innebære. Når vi nå ser at de tekniske løsningene kanskje ikke innfrir, blir det fort en kost/nytte-tenkning. Vi håper selvsagt at de forventede tekniske løsningene kommer, men samtidig er det viktig at DNK prøver å selge inn nødnettet overfor andre aktører som Forsvaret. Det vil bidra til lavere driftsutgifter. Og det er viktig at også brann får en driftsorganisasjon som ikke er basert på dugnad, men hvor staten har det fulle ansvar, avslutter brannsjef Thorsen.
 
Lars Brenden,
”Brannmannen”

Nødnettet – forventninger og løsninger

Ragnar Kvennodd i Oslo brann- og redningsetat og brannsjef Geir Thorsen i Ålesund brannvesen KF spør seg om det nye nødnettet vil innfri forventningene, og Direktoratet for nødkommunikasjon vil gjerne gi svar på problemstillingene som tas opp.

Forventningene til nødnettet er høye og vi jobber hardt sammen med leverandør og alle involverte etater for å møte dem. Prosjektfremdrift, driftskostnader og kritisk funksjonalitet som utalarmering er sentrale tema som vi har stort fokus på.

Bedre fremdrift
Forsinkelsen som oppsto i starten av prosjektet skyldes at det tok lenger tid enn forventet å bygge opp prosjektorganisasjonen hos leverandør, samt at det ble nødvendig å bygge flere basestasjoner enn opprinnelig antatt for oppnå den kontraktsfestede kvaliteten på nettet. I løpet av de siste månedene har prosjektorganisasjonene både hos Nokia Siemens Network (NSN) og hos DNK blitt forsterket, og det er gjort en rekke tiltak for å sikre bedre fremdrift i prosjektet. Målet er at nødnettet skal kunne tas i bruk av den enkelte brukeretat så tidlig som mulig.
I alle store prosjekter er planverket kontinuerlig gjenstand for vurdering og detaljering ettersom prosjektet utvikler seg. Nødnettprosjektet har for tiden en gjennomgang av planverket for å sikre tilstrekkelig kvalitet og tilgjengelighet av kritisk funksjonalitet i leveransene. For enkelte deler av planen vil dette medføre en forskyvning i forhold til planen som ble annonsert sommeren 2007. Gjennomgangen av planverket skjer i en tett dialog mellom leverandøren NSN, DNK og brukeretatene, og vi gjør vårt ytterste for at alle som er direkte berørt skal få oppdatert informasjon når denne foreligger.

Utalarmering, talegrupper og personsøkere
Da spesifikasjonene for nødnettet ble utformet, ble det stilt store krav. Det nye nødnettet skulle innfri mange behov og ønsker. I tillegg har det kommet forespørsler om endringer etter at de opprinnelige kravene ble utformet. Å avklare og utvikle nye tekniske løsninger, og samtidig holde et høyt tempo i utbygging og klargjøring av nett, kontrollrom og radioterminaler er en formidabel oppgave for leverandøren.
Direktoratet for nødkommunikasjon er fullt klar over at funksjoner som utalarmering og mottak av automatiske brannalarmer er kritisk for brannvesenet, og disse vil være på plass før brannvesenet skal ta nødnettet i bruk. 

Talegrupper er en grunnleggende funksjonalitet i TETRA og vil være tilgjengelig i nødnettet. Det har i lengre tid vært arbeidet med en sambandsplan (”fleetmap”) for å organisere brukerne i grupper, og det vil bli både talegrupper for bruk internt i en gitt organisasjon og felles talegrupper for bruk på tvers av organisasjonene. Nødetatene er i aller høyeste grad involvert i fleetmap-arbeidet. I tillegg har det i regi av Politihøgskolen blitt utarbeidet et nytt sambandsreglement som skal gi felles kjøreregler for brukerne i det nye nødnettet.
Hva så med nye personsøkere? Rene personsøkere med de funksjonene som ønskes finnes ikke på markedet i dag, og kan bare utvikles for et større marked enn bare vårt eget. Her må det arbeides internasjonalt, men en god nyhet er det at Tyskland nå ser ut til å ha besluttet å legge seg på en tilsvarende utalarmeringsløsning som Norge. DNK har jevnlig kontakt med aktører i andre land, blant annet gjennom Public Safety Radio Group (PSRG), hvor vi øver påtrykk for å få utviklet nytt utstyr som små lette terminaler med personsøkerfunksjonalitet til bruk for utalarmering. 
Selv om vi må vente på personsøkerne, vil imidlertid selve funksjonen komme på plass før, og i stedet for personsøkere blir det utlevert radioterminaler som utalarmeringsenheter. 

Kostnadene skal måles
Ragnar Kvennodd og Geir Thorsen opplyser at kostnadene til etaten vil bli langt høyere med det nye nødnettet enn med dagens samband. Anslag som tidligere har vært gjort i forbindelse med utredningen av det nye nødnettet har vist at kostnadene for kommunene samlet sett skulle være om lag av samme størrelse som tidligere. 
Innføring av nødnettet medfører nye kostnader, men kostnader med gamle samband faller bort, og ressurser kan bli frigjort. Direktoratet for nødkommunikasjon vil iverksette en kostnadsmåling som skal gjennomføres av en uhildet instans for å for å få best mulig oversikt over relevante kostnader, både før og etter innføringen av det nye nødnettet. Både investeringer, levetid, avskrivninger og eventuelle ressurser som kan frigjøres ved overgang til nytt nødnett må vurderes. 

Ikke langt dyrere radioterminaler
Antakelsen om at det nye radioterminalene vil bli langt dyrere å erstatte enn de radioene som brukes i dag, stemmer ikke. En av fordelene ved en felles, stor anskaffelse er at prisene blir vesentlig lavere enn ved kjøp av radioer enkeltvis. Direktoratet for nødkommunikasjon har inngått en rammeavtale for levering av radioterminaler til første utbyggingstrinn som også vil kunne brukes av kommunene ved egne anskaffelser. Tilsvarende rammeavtaler vil inngås for resten av landet. Hvis det er behov for ekstra batterier, kan det selvsagt føre til litt økte kostnader.

Flere brukere, lavere kostnader
En av oppgavene til Direktoratet for nødkommunikasjon er å legge til rette for at flere brukere kan abonnere på nødnettet, slik at felleskostnadene kan fordeles på flere aktører. Så langt tyder det på at mange grupper utenom nødetatene er aktuelle og interesserte. Det er også viktig at kommunene selv ser potensialet i å styrke sin egen beredskap ved å ta nødnettet i full bruk.

Flere brukermiljøer avgjør organiseringen
Ønsket om å kunne forholde seg til bare ett direktorat er forståelig, men ikke helt realistisk. Det er fagdirektoratene som leder prosjektene for politi, brann og helse, og har ansvaret for all samordning innen fagområdet i kontakten med Direktoratet for nødkommunikasjon. I et prosjekt av dette omfanget, er det ikke mulig for Direktoratet for nødkommunikasjon å håndtere direkte kontakt med alle brukermiljøene.

Brannvesenets driftsorganisasjon uavklart etter fase 0
Spørsmålet om den fremtidige organiseringen av brannvesenets driftsorganisasjon BDO er viktig og foreløpig uavklart. Det er ikke riktig at Direktoratet for nødkommunikasjon ønsker et BDO for hele landet lagt til Alarmsentral Brann Øst i Moss. Spørsmålet skal evalueres før det tas en beslutning om løsning for hele landet. Her vil synspunkter fra de fem brannvesenene som eier BDO og landets øvrige brukere høres. I tillegg har Stortinget stilt spørsmål ved behovet for etatsvise driftsorganisasjoner, og bedt regjeringen vurdere om en alternativ driftsform for brukerne kan være tjenlig.

Til slutt
Vi håper at dette innlegget gir svar på flere av de spørsmålene som brannfolk stiller om det nye nødnettet. Vi svarer gjerne på ytterligere spørsmål om nødnettet. Gå gjerne inn på nettsiden vår (www.dinkom.no) og bli abonnent på nyhetsbrevet vårt. Innføringen av et felles nødnett i Norge er et komplisert prosjekt, og det er mange etater som deltar i planleggingen. Vi er ennå ikke i mål, og det vil nok dukke opp skjær i sjøen. Et godt samarbeid mellom DNK og brukeretatene er nøkkelen til å lykkes og gi brukerne et nødnett som de kan være fornøyd med.

Cecilie B. Løken og Ronny Røren, 
Direktoratet for nødkommunikasjon

Publisert: 29-01-2008