Gode erfaringer så langt
Overgangen fra gammelt til nytt radiosamband gikk nærmest problemfritt i Oslo. God opplæring og planlegging gjorde at sambandet fungerte godt fra første dag. Etter dette har det kun vært mindre problemer som justeringer av lydnivå.
Oslo brann- og redningsetat bruker talegruppe Oslo Brann 0 som felles talegruppe, mens den enkelte stasjon bruker egen talegruppe til det daglige samband. Utrykningslederne benytter to radioer for å kunne kommunisere både mot 110-sentralen og mot egne mannskaper.
Ragnar Kvennodd er avdelingssjef på kommunikasjonsavdelingen i Oslo brann- og redningsetat. Vi stilte han noen spørsmål rundt innføring og drift av nødnett.
Nødnett har blitt ”markedsført” som at det skulle forandre hverdagen for brannmannskaper med økte muligheter. Blant annet var det vist til fordelen med felles talegruppe med de andre nødetatene. Har nødnettet innfridd?
– Fordelen så langt med nødnettet er den veldig gode talekvaliteten og at det er et lukket samband. En ulempe er at det fungerer veldig dårlig innendørs. Dette er overraskende og skuffende siden spesielt Oslo var lovet spesielt god dekning. Det som også bryter med forutsetningene at politiet foreløpig ikke vil være med å bruke felles talegrupper med helse og brann. For Oslo med korte utrykningstider er det ikke sikkert at vi uansett ville klart å utveksle tidskritisk informasjon, men andre steder i landet med lange utrykningsavstander vil det være en klar ulempe hvis politiet ikke vil dele informasjon på grunn av f eks krypteringskravet. Likevel er det for tidlig å si noe bastant om nødnettet siden beslutningsstøtteverktøyet Vision ikke kommer på plass før til jul. Da først får vi en helhet og kan bedømme alt under ett, sier Kvennodd.
Ved å gå over til et avlytningssikkert samband var det fryktet at pressen ville ringe 110-sentralene mye oftere for å få informasjon. Har dette skjedd og har dere utviklet rutiner for å håndtere pressen?
– Pressen har ikke ringt oss ned, men dette har nok sin årsak i at vi fortsatt bruker gammelt analogt samband til utvarsling og dette sambandet avlytter pressen. Vi har ikke utviklet spesielle rutiner for håndtering av pressen når dette bortfaller, men vi kobler nå over til en dedikert pressetelefon når trykket fra pressen blir for stor i 110-sentralen.
Brukerbetaling har vært et tema i forhold til nødnettet. Er modellen for brukerbetaling riktig og får vi et produkt som tilsvarer prisen?
– Vi har rundt 120 terminaler hvorav de fleste koster 7000 kroner i årlig avgift. Totalt betyr dette en femdobling av våre sambandsutgifter. Nå diskuteres i tillegg å endre brukerbetalingen slik at man betaler per innbygger. Det vil for Oslo brann- og redningsetats del resultere i årlige utgifter på rundt 10 millioner kroner, et veldig høyt beløp som ikke vil samsvare med nytten vi har av et nytt sambandsnett. Det vil også bryte med intensjonen om at nytt nødnett ikke skulle være spesielt dyrere en det redningsetatene hadde før innføringen. Det vi reagerer på her er at man bryter med forutsetningene for kostnadene for samband. Vi ble for fire år siden bedt om å gi et grovt anslag på behovet for radioterminaler, dette skulle bare brukes som basis for ett eventuelt terminal behov. Nå viser det seg at dette er lagt til grunn for bl a prissettingen. Endrer man i tillegg hele modellen for brukerbetaling til en pris per innbygger, blir resultatet noe helt annet. Denne bekymring har vi meldt inn til vår byrådsavdeling, sier Kvennodd.
Det er per i dag en Brann Driftsorganisasjon (BDO) for de fem sentralene i fase 0. hvilken modell for drift av nødnettet bør velges for brann sin del?
– Dagens løsning er en midlertidig løsning som ikke er holdbar i fremtiden med eventuelt et landsdekkende nett. Eierne av dagens BDO har siden etableringen for over to år siden meddelt dette til DSB og DNK. Alarmsentral Brann Øst har sendt brev om dette til DSB. Direktoratet for nødkommunikasjon ønsker å ta ansvar for et BDO og dette kan være en god løsning for brann. På lik linje med politiet som har en driftsorganisasjon under Politiets Data- og materielltjeneste og Helse har sitt HDO under Helsetilsynet må et BDO legges under en statlig etat.
– Et XDO med underliggende avdelinger til de tre nødetatene har vært Oslo brann- og redningsetats tilnærming helt siden vi ble utfordret av DSB til den løsningen vi har i dag. Bakgrunn den gang var at vi ville kunne gjøre dette mye billigere, uten at DSB la til grunn noen økonomisk analyse på dette.
Bruken av tetra som røykdykkersamband, hvor langt er Oslo kommet i denne saken?
– Før sommerferien var vi invitert til å delta på en storstilt test av tetrasambandet ute hos Asker og Bærum brannvesen. Denne testen har pr dato ikke kommet noe resultat fra. På bakgrunn i dette vil vi i midten av september avholde en storstilt test hvor nødnettet skal testes både i DMO og TMO. I tillegg skal dagens UHF røykdykkersamband testes. Det kan gi svar på om Tetra-radioene kan brukes til røykdykking.
– Den dårlige innendørs dekningen legger begrensninger for bruk av nødnettet til røykdykking. En løsning er gateway-repeatere, men dette kan vi ikke satse på til røykdykkerinnsats. Testen vil forhåpentligvis gi oss svaret på om vi kan bruke nødnettet til røykdykking eller om vi må satse på gammelt UHF-samband, sier Kvennodd.
– En annen sak med tetrateknologien er leverandørens klare tale om stråling i veiledningen til terminalen. Her står det med klar tekst at det er strålingsfare når man sender med en terminal. Minimumsavstand er 2 til 5 cm fra kroppen når man sender fra en terminal. Når vi da i tillegg er klar over at en røykdykkerradio ligger under utrykningsjakkene til mannskapene, pr dato også midt over brystet, så er det lov å stille seg noen spørsmål.
Denne saken er også dukket opp som diskusjon i Asker og Bærum brannvesen. Utrykningsjakkene våre er laget av et stoff med blant annet har kevlar innvevd i stoffet. Kevlar viser seg å være beskyttende for mer en varmepåvirkning.
– Oslo brann- og redningsetat har helt tydelig ovenfor DSB og DNK kommet med disse anmerkningene tidligere. Vi er i god dialog med DNK på saken og har en frist til 22. oktober med å avklare vår tilnærming til om vi ønsker å benytte det nye nettet til røykdykking, avslutter Kvennodd
COMMENTS