På en del av disse områdene er det nær sagt umulig for legfolk å vite hva som er riktig å tro. Men brukerne er opptatt av at produktet Nødnett virker optimalt og som forutsatt.
Brannmannen rettet spørsmål til Direktoratet for nødkommunikasjon om forhold som opptar både dagens brukere og fremtidige brukere. Kommunikasjonsrådgiver
Sverre Steen svarer:

Dekningsgraden – inne og ute
Det er sagt i pressen at dekningsgraden blir (langt) lavere enn tidligere forventet.
Hvordan vil dekningen bli, for eksempel i en typisk Vestlandskommune som Leikanger med sin topografi, kontra dagens situasjon?

– Når Nødnettet nå bygges ut i hele landet vil vi arbeide med dekning i flere steg for å sikre fremdriften i utrullingen. Først blir det utarbeidet grovplaner for hvert fylke. Disse planene presenteres på et møte for lokale representanter fra Nødetatene i hvert politidistrikt. I disse møtene kommer de lokale representantene med sine innspill basert på operativ erfaring og lokal kunnskap. Disse innspillene blir vurdert av DNK og det blir deretter utarbeidet en oppdatert dekningsplan for hvert distrikt. Det er med
denne planen vi så bygger ut nettverket. Når nettverket er ferdig oppbygd vil det foretas målinger av oppnådd dekning og gjort korrigeringer etter behov.
Det er opp til den enkelte brannsjef å vurdere om nettet er godt nok til å tas i operativt bruk. Når nettet så blir tatt i bruk vil det gjøres utbedringer og justeringer basert på erfaringer og tilbakemeldinger fra brukerne.

– Når det gjelder eksempelet med Leikanger kommune spesielt er vi ikke kommet langt nok i prosessen til å kunne si nøyaktig hvordan dekningsgraden blir der. Det vi vet er at det vil være god dekning langs riksveier og tettsteder, og dette gjelder også for Leikanger. Gjennom samarbeid med de lokale representantene føler vi oss trygge på at dekningen i Leikanger kommune vil tilfredsstille nødetatenes behov og være en god erstatning for gamle analoge samband.

Hva gjøres for å få bedre dekning innendørs?

– Nødnett bygges ut med økt signalstyrke i byer og tettsteder. Dette bidrar til stor grad av innendørsdekning. Likevel opplever vi at det enkelte steder, i enkelte bygg, er problemer med innendørsdekningen (ref. medieoppslag). Noen bygg har en bygningsmasse som er krevende for radiosignaler å trenge igjennom, dette inkluderer også Nødnett. Derfor er det behov for å utbedre innendørsdekningen i enkelte bygg i etterkant. Dette kan gjøres ved å sette opp et innendørsanlegg.Hvilke bygg som skal ha og som skal prioriteres vurderes i samarbeid med nødetatene. Innendørsanlegg er både er komplisert og driftsmessig dyrt.

Enkelte bygg skal ha innendørsdekning, dette inkluderer blant annet 110-sentraler, brannstasjoner, politistasjoner og AMK sentraler. Vi forventer at det vil være mindre utfordringer med innendørsdekningen der det ikke er like tung bygningsmasse som i
Oslo-området.

Funksjonaliteten
Kan man forvente bedre funksjonalitet som scanningsfunksjoner, mulighet for data/kartinfo i nye terminaler?

– Når det gjelder scanning-funksjonalitet antar jeg at man tenker på muligheten til at radioterminalen skanner valgte talegrupper for aktivitet. Det kan være mulig å sette opp dette i TETRA-terminaler, men det gjøres ikke for Nødnett av to grunner; terminalen skanner bare aktivitet på den basestasjonen den selv befinner seg på, og du kan risikere å gå glipp av kritisk informasjon dersom det er aktivitet i to talegrupper samtidig.

– Når det gjelder muligheter for data/ kartinformasjon i nye TETRA-terminaler ble det på TETRA-forum 17. september presentert terminaler med muligheter for minnekort/datalagring på terminalen. Mer informasjon om dette kan man få fra leverandørene. Det vil holdes minikonkurranser i forbindelse med radioterminalanskaffelsen for trinn 2 av Nødnettutbyggingen og vi vet ikke hvilke terminaler som vil bli valgt for brannvesenet enda.

Brukervennlighet
Vil det innhentes tilbud på personsøkere til bare utkalling slik at deltidsmannskaper skal slippe å bære terminalene som mange synes er for store. Vil dette bety at små brannvesen vil greie seg med søkere til alle mannskapene og et fåtall terminaler?
Dette vil jo redusere utgiftene for det enkelte brannvesen, men vil det bety økte utgifter til større brannvesen som har mange terminaler?

– DNK sendte i sommer ut forespørsler til leverandører om tekniske muligheter for å introdusere TETRA-«pagere» (personsøkere) til bruk for callout/utkalling i Nødnett. På kortere sikt vil vi finne ut om det finnes eksisterende produkter som kan benyttes eller modifiseres til bruk i Nødnett. Det skal følges opp med pilottesting i Norge, både live og simulert, samt akseptansetest og godkjenning.

– Når det gjelder brukerbetaling ved introduksjon av «pagere» er det for tidlig til å si noe håndfast. Vi ser på flere alternativer, deriblant muligheten for en samlet brukerbetaling dersom det velges å ha både «pager» og radioterminal. DNK arbeider med temaet, og vi ser det som naturlig for oss å følge opp overfor Brannmannen når vi har mer å melde.

Driftssikkerhet
11. september kollapset nødnett for nødetatene i deler av Oslo. Hva gjøres for å sikre at dette ikke skjer i fremtida?

– Nødetatene opplevde problemer med Nødnett i et avgrenset område, på Hasle i Oslo, torsdag kveld. Situasjonen var alvorlig, for det viktigste er at brukerne opplever Nødnett som et driftssikkert og robust verktøy. «Kollaps» må derimot sies å være en ukorrekt beskrivelse, da det var én basestasjon som var berørt, og direktemodus fremdeles fungerte.

Problemet skrev seg fra at det dagen i forveien ble gjort en kapasitetsoppgradering på denne basestasjonen, som gikk fra to til tre baseradioer/carriers. Ved en feil ble det satt samme frekvens på den nye baseradioen, som på en nærliggende basestasjon. Dette skapte interferensproblem. Tidlig dagen etter ble problemet identifisert og løst. Motorola sier at de skal sjekke alle frekvenser på alle basestasjoner i fase 0-området for å kontrollere at det ikke ligger flere slike problemer i nettet og for å
unngå et lignende tilfelle i fremtiden.

Stråling
På blant annet Dagsrevyen har det vært reportasjer om personer som kan ha pådratt seg skader på grunn av stråling fra nødnettsterminaler. Hvilke kommentarer har DNK til dette?

– Når det gjelder stråling så er dette et tema som blir tatt opp med jevne mellomrom. Vi bygger ut Nødnettet i henhold til retningslinjer og grenseverdier fra Statens strålevern. Rapporten som ble utgitt i september i år av Folkehelseinstituttet viser at det ikke kan påvises helserisiko ved bruk av mobiltelefoner og trådløse nettverk. Vi har altså ingen grunn til å tro at bruk av Nødnett eller TETRA-terminaler fører til skader på grunn av stråling. Det er mer informasjon om Nødnett og stråling på våre nettsider.

Kostnader
Vil kostnadsnivået ligge på dagens nivå og/ eller kan man forvente endringer i brukerbetalingsmodellen?

– Av Stortingsproposisjon nr. 30 (2006- 2007), og gjentatt i Stortingsproposisjon 100S, gikk det frem at ville skje en betydelig omfordeling av utgifter mellom sektorene. En ny vurdering av innplassering av ulike funksjoner i brukerkategorier vil bli foretatt når radioene i Nødnett har vært i bruk en viss tid, og det er tilgang til målinger fra virkelig bruk. Vi planlegger å starte dette arbeidet i løpet av 2013.

Behov for å evaluere brukerbetaling

Jan Helge Kaiser er prosjektleder for nødnett i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han svarer dette på vårt spørsmål om modellen for brukerbetaling vil endres og om det er å forvente en billigere betaling:

– Det er Stortinget som har besluttet at det skal være en brukerfinansiering av driften av Nødnett, og det er Justis-og beredskapsdepartementet, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet som har vedtatt satsene og modellen. Pr i dag har ikke DSB signaler om at modellen eller satser vil endres i nær fremtid. Imidlertid har vi erfaringer som indikerer at det vil være behov for å evaluere modellen, og vi har tiltak under arbeid som kan medføre endringer. Vi jobber blant annet med å etablere et tilbud av interaktive personsøkere i Tetra, som kan være et supplement for innkallingsmannskaper.

Et slikt tiltak vil også medføre behov for å vurdere brukerbetaling, ettersom personsøkere kan endre fordelingen av radioterminaler. I en del mindre brann- og redningstjenester er det å forvente at man vil erstatte terminaler med personsøkere slik at kun befal og en del av mannskaper har terminaler mens resten har personsøkere. Det kan også tenkes at det tilbys en dobbelt løsning. Personsøkere vil belaste nettet mindre og det naturlige er at prisen da reduseres, sier Kaiser.