Ny direktør for brann og redning i DSB Anne Rygh Pedersen

HomeDiverse

Ny direktør for brann og redning i DSB Anne Rygh Pedersen

Det er en kvinne med bred operativ, administrativ og politisk erfaring som 1. juni inntok avdelingsdirektørstillingen i den nyopprettede Avdeling for brann og redning i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Brannmannen fikk et intervju med Rygh Pedersen etter at hun hadde fått kjent litt på miljøet og utfordringene.

Anne Rygh Pedersen
Bakgrunn:
Utdannet polititjenestekvinne. Tillitsvalgt. Arbeidet operativt i Sandefjord, hvor hun også var innsatsleder. Senere leder av operasjonssentralen i Vestfold, assisterende stabssjef og fra 2008 politimester i Telemark. 
Politisk karriere som startet med landsmøtevalgt kvinnesekretær for Arbeiderpartiet fra 1998 – 2000. Bystyrerepresentant i Sandefjord og fylkestingsrepresentant. Fylkesordfører i Vestfold fra 2003 – 2005. 
Statssekretær fra 2005 – 2007 i Justis- og politidepartementet under statsråd Knut Storberget i Stoltenberg1-regjeringen. 

Som politi kjenner du brann- og redningstjenesten godt som samarbeidspartner, men hva er dine første inntrykk når du har kommet tettere innpå?

–    For det første er det veldig mange dedikerte og engasjerte medarbeidere med stor grad av yrkesstolthet og som ønsker en utvikling. Men det er også en viss konservatisme på områder som organisasjonsutvikling, samarbeid på tvers – både internt og mot andre etater og i forhold til mangfold. Særlig når det gjelder temaet mangfold påstår jeg at brann- og redningstjenesten ligger 20 år etter politiet. Brann- og redningstjenesten nyter stor respekt og spiller en stor og viktig rolle i samfunnet, men med konserverende miljøer blir det en utfordring å komme videre. Men det er en utfordring vi tar, og vi ser mye positivitet og vilje til nytenking rundt i kommunene som vi kan bygge videre på.

Beredskap er etter 22/7 nesten ensbetydende med politi og brann- og redningstjenesten har åpenbart et problem med å «markedsføre» seg godt nok og skape bevissthet blant politikerne om rammevilkår og utfordringer.  Hva må gjøres for å bedre situasjonen?

–    Fra DSB sin side har vi satt fokus på dette ved å opprette en egen avdeling for brann og redning, som jeg leder. Vi har også sagt at vi som nasjonal brannmyndighet må være tydeligere. Men det holder ikke at bare DSB er på banen. Brannsjefene i de store byene må synes og være tydelige. Det gir en helt annen autoritet og styrke at en brannsjef i en storby uttaler seg. Så er det en utfordring at vi har 325 brannvesen. Det gjør at vi fra brann- og redningstjenesten side ikke klarer å stå fram enhetlig utad. 
–    Mitt budskap er at gladhistoriene må frem og brukes og dem er det mange av i brann- og redningstjenesten. Min erfaring fra politikken er at elendighetsbeskrivelsene sjelden gir uttelling, vis heller hva dere får til og markedsfør det mot politikerne. Da er det lettere å få tilgang på økt ressurs. 

Det er hevdet at nivået på den totale beredskapen i samfunnet stadig reduseres og at ROS-analysene skreddersys til de økonomiske realitetene. Er du enig i den påstanden?

–    Hvis jeg sammenligner situasjonen, da jeg begynte i politiet for 25 år siden med i dag så er jeg helt uenig i påstanden. Kompetansen generelt har økt betraktelig og det er mer spisskompetanse og ressurser på alle felt enn det var da. På brannområdet ser vi også resultater av dette både ved at antall omkomne i branner og antall branner reduseres. Så ser jeg også at det er en fare for at økonomien vil være styrende, men det er altså slik at kravene i dimensjoneringsforskriften er minimumskrav, det er ROS-analysen som skal være dimensjonerende for beredskapen. På den forebyggende siden ser vi at det er mange hull i forhold til kompetanse og fra vår side jobber vi opp mot kommunene for å bedre situasjonen, men det er altså 429 kommuner og 325 brannvesen som vi skal jobbe opp i mot. Det sier seg selv at det er en stor oppgave.

For å øke beredskapen mot for eksempel togulykker i uveisomme distrikt eller store kjemikalieuhell, har det vært foreslått at større brannvesen får en regional eller nasjonal oppgave.  Dette var ikke omtalt i Stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet. Skjer det noe på dette området?

–    Vi ser helt klart behovet for en slik regional og nasjonal beredskap lagt til større brannvesen. Dette vil vi ta opp i utvalgsarbeidet hvor det skal ses på ressursene i brann- og redningstjenesten. Her er det allerede gjort noen grep ved for eksempel lederstøtteordningen ved skogbranner og snart vil 110-sentralene i Trondheim, Bergen og Oslo få en utvidet rolle i forhold til CBRNe. Mulighetene er mange og vi ser absolutt nytten av å heve kompetansen på særskilte felt regionalt.

Tradisjonelt har det vært lite samarbeid mellom beredskap og forebyggende avdeling i brann- og redningstjenesten. I utredningen Trygg Hjemme er det foreslått mer bruk av beredskapsstyrken. Er det riktig ressursbruk?

–    Det er åpenbart at det er mye å hente på å bruke beredskapsstyrken til forebyggende arbeid. På den måten vil vi arbeide mer kunnskapsbasert og spille på hverandres kompetanse. Og skal vi kunne gjøre mer forebyggende arbeid mot boliger og risikogrupper må beredskapsstyrken brukes.

Brann- og redningstjenesten har alltid vært kommunal. Er det behov for å diskutere en annen organisering?

–    Idag ser vi at stadig flere funksjoner flyttes ut av kommunene og til interkommunale selskaper. Det er et demokratisk problem at styringen og kommunikasjonen til kommunene reduseres. Jeg mener at utvalget som skal se på ressursene må ha et åpent sinn og skissere alternativene –  også diskutere organisering på fylkeskommunalt eller statlig nivå. 22.juli-kommisjonen har også vist oss at vi må gjøre noe med de minste kommunene og 110-sentralene.

Det har vært rettet kritikk mot at DSB har manglet brannfaglig erfaring på områder. Har dere tanker om rekruttering?

–    Vi ønsker en tett tilknytning til brann- og redningstjenesten og vi vil derfor opprette en hospitantstilling hvor vi tar inn personer med riktig kompetanse og operativ erfaring. Operativ erfaring er ferskvare, derfor mener vi at en hospiteringsordning vil være en mulighet til å imøtegå deler av den kritikken. Det vil også tilføre begge parter mye og styrke kompetansen. Vi har akkurat ansatt Anders Blakseth, som har lang erfaring som leder av forebyggende avdeling i Bergen brannvesen. Det er jeg veldig fornøyd med.

Brann- og redningstjenestens rolle i redningsledelsen har vært diskutert. Bør brann- og redningstjenesten ha en annen eller bredere rolle i redningsledelsen også til daglig?

–    Som politimester var jeg helt avhengig av å bruke brannfaglig kompetanse i redningsledelsen. Det er en nødvendighet at brann- og redningstjenesten fortsatt skal være en del av kollektiv redningsledelse. Når det gjelder ledelse til daglig i gata, innsatsledelse ute, mener jeg at det i dag ikke er riktig å ta over politiets oppgave. Med så mange små brann- og redningstjenester er ikke kompetansen god nok til å utøve lederansvaret. Får vi til større enheter og en felles innsatslederutdanning er imidlertid mulighetene store, fordi det også i dag er slik at brann- og redningstjenesten ofte vil være de som kommer først på stedet – og da allikevel ivaretar innsatsledelsen fram til politiet kommer.

Arbeidsoppgavene har økt, blant annet til akuttmedisinske tjenester. Ser du for deg en enda bredere rolle for brann- og redningstjenesten?

–    For å fylle redningsbegrepet er det fortsatt noe å gå på. Hovedoppgaven vil imidlertid fortsatt være å redde liv og slokke branner og det går en grense her for hva man klarer med dagens ressurser. Likevel er det slik at brann- og redningstjenesten fortsatt vil være overalt og dermed må man få frem potensialet. Det er mange gladhistorier om first responderinnsats som har redda liv.

Hvilke utfordringer ser du for deg på kort sikt?

–    Som viktige samfunnsaktører må brann- og redningstjenesten og DSB bli mer synlige i samfunnsdebatten. Her har vi en felles utfordring i en politisk hverdag hvor andre områder stadig stjeler oppmerksomheten. 

COMMENTS