Bygningen har bærekonstruksjoner og etasjeskille i betong. Mot veranda er fasaden i trekledning mens resterende fasade var plater (tilsynelatende ubrennbare). Veggene mot øst og vest er innvendig kledd med gips, isolert med glava (ca 20 cm) med luftespalte på 5 cm, og trekledning på veranda og plater i øvrig fasade. Gavlvegger er i betong isolert med kledning i halvsteins teglvegg.
Veranda er kledd med tre på gulv (betongdekke) og vegg. Mellom verandaene var det delvis skillevegg i betong som går opp til raftekassen. Betongdekket er trukket ut noen cm fra fasaden, her er det beslag mellom dekke og fasade. Det er etablert et lite overbygg på deler av verandaene i 4. etasje, for tørking av klær.

Generelt om bygningen
Bygningen er på fire etasjer i tillegg til kjeller og kaldloft. Grunnflaten er (etter våre beregninger) på ca 1000 m². Det er internt brannalarmanlegg i bygget som skal være heldekkende, men ingen orienteringsplaner.
– Kjeller: Fellesboder
– 1. etg.: 1 etasje for 12 boliger. Trapperom for 2., 3. og 4. etasjer.
– 2. etg.: 2. etasje for 12 boliger. 2 boenheter på ett plan. Trapperom.
– 3.etg.: 1. etasje for 12 boliger. 7 boliger på ett plan. Trapperom. 1 bod.
– 4. etg.: 2. etasje for 12 boliger. 2 boenheter på ett plan
– Loft: Kaldloft

Innsats
Kraftig vind fra øst skapte turbulens på lesiden av blokka. Røyken trakk umiddelbart ned til bakkenivå og røyk la seg tett i store deler av boligområdet vest for brannblokka. Det medførte at naboblokkene/rekkehusene også måtte evakueres. Den jobben fikk politiet. Det var vanskelig å skaffe rask oversikt over hvem som var hjemme, bortreist eller evakuert. Det medførte en langvarig røykdykkerinnsats, som la beslag på mye personell, og det var få som jobbet med å få frem slokkevann til effektiv slokkeinnsats. Brannen fikk dermed utvikle seg fritt, og i løpet av minutter var hele loftet overtent.
Høyderedskap (to lifter) ble plassert ca midt på blokka på hver sin side og startet slokking ved gesimsen, taket, terrassene og leilighetene via vinduene.
Etablering av vannforsyning innebar utfordringer. Offentlig vannledning øst for brannsted ble benyttet. Kummer inne i boligfeltet var vanskelig å finne da de ikke var merket med skilt. Det var også mangelfull registrering i kartverket av kummer i boligfeltet. Uttak av vann fra disse kummene tok tid da de bar preg av manglende vedlikehold med hard sand langt over kuleventilen. Manglende vann i kum skyldtes at det var avstengt med spindelventil ved siden av i kummen. Lang spyling måtte til før vannet ble rent nok til å koble til brannslange. I ettertid er det klarlagt at vannledningene i borettslaget regnes som private, og det er uavklart om de noen gang har vært vedlikeholdt.
Det var en krevende og slitsom jobb for røykdykkerlagene som møtte låste dører overalt. De måtte brytes opp. Det var vanskelig å orientere seg og finne fram til riktig inngang til mange av leilighetene. Røykdykkerleder hadde stor utfordring med å holde oversikt over hvor de forskjellige røykdykkerlagene var i aksjon til enhver tid. Det skyldtes spesiell etasjeinndeling og ”ulogisk” adkomst til mange av leilighetene.

Omfang
Antatt brannstart var på veranda i 4. etasje. i 6. boenhet fra sør. Brannen spredde seg raskt både horisontalt og vertikalt, til store deler av bygningen. Brannspredningen omfattet loftet, samtlige leiligheter i 4. etasje, store deler av 3. etasje (avtagende mot begge sidene) og mindre røykskader lenger ned i bygningen. Hele bygningen var berørt av vann- og røykskader.

Brannspredning
Da brannen tok tak i trekledningen spredde den seg opp i raftekassen til kaldloft, videre til hele loftet, og horisontalt til tilliggende veranda. Loftet var tilsynelatende brannteknisk oppdelt i tre deler med murvegg. Disse var oppført til undertaket med 5 cm lufting over. Veggene var ikke gjennomgående ut til fasaden. Dette medførte at brannen lett kunne spre seg i luftingen over veggene og i fasaden forbi brannskillene, og hele loftet ble overtent innen kort tid. Brannen spredde seg da via raftet og inn til leilighetene i 4. etasje på begge sider av bygningen. Nedfall fra raftekassen og ned på verandaene medførte antennelse av samtlige verandaer i denne etasjen, med brannspredning videre inn i boenhetene.

Mulig årsak til brannspredning
Foreløpig har vi fire teorier om hovedårsaken til omfanget av brannen:
1.    Brannen startet rett under raftekassen med 36 mm lufteåpning. Brann og røykgasser gikk da raskt inn i takkonstruksjonen. På grunn av mangelfulle brannskiller på loft og mellom leilighetene (i raftekassen) fikk vi rask spredning.
2.    Brannbelastningen (trekledning og møblering) på verandaene var med på å spre brannen. I tillegg har vi identifisert tre 10 kg`s propanflasker som fikk utblåsning på grunn av brannen.
3.    Vinden var kraftig under brannen. Spredningen, spesielt i takkonstruksjonen, ble derfor ekstra hurtig.
4.    Bygningen var komplisert inndelt i tillegg til at det ikke var orienteringsplaner. Det medførte at det gikk ekstra tid til å få oversikt over at bygningen var evakuert (all mannskap ble satt til livreddende innsats i første del av brannen). Vanskeligheter med vannforsyning medførte at det ble brukt noe tid på å få vann til høyderedskap.

Ressurser
26 mannskaper og ledere pluss to innkalte mannskaper deltok i innsatsen på brannstedet. I tillegg til dette kom fagleder brann, vakthavende brannsjef og en person som tok seg av røykvernet. Fem mannskaper fra deltid dekket beredskapen på Sentrum brannstasjon. Totalt 36 mann pluss to 110-operatører.