Nedre Romerike brann- og redningsvesen

Nedre Romerike brann- og redningsvesens ansvarsområde bærer i stor grad preg av denne kontrasten. Skedsmo, Rælingen og Lørenskog, som i utgangspunktet er tradisjonsrike jord- og skogbrukskommuner har utviklet seg til å bli et meget attraktivt område både for boligsøkende og bedriftseiere.

Da Lørenskog fylte 85 år, oppsummerte en ung dikter den siste tiden slik;

”For 85 år siden var kommunen vår mager. Nå er’n slett ikke det. Det vokser med butikker og hager, MacDonalds har vi med”.

Et enkelt, men du verden så dekkende dikt om utviklingen de siste årene.
En slik eksplosiv vekst presenterer også store utfordringer for brannsjef Arne Wold og hans medarbeidere i Nedre Romerike brann- og redningsvesen.

Dekningsområde

Nedre Romerike brann- og redningsvesens dekningsområde består av tre kommuner med til sammen 81.769 innbyggere. Det totale areal er på 324 km2 med et skogsareal på 110 km2  som er et populært fritidsområde for hele Akershus-regionen. Midt i regionen ligger Lillestrøm som fikk bystatus i 1998.

Regionalt brannvesen

Nedre Romerike brann- og redningsvesen er et resultat av en sammenslåing av Skedsmo og Lørenskog brannvesen som hver for seg slet med mannskapsmangel og dårlig økonomi. Etter flere år med diskusjoner fram og tilbake, ble det endelig politisk vilje til en sammenslåing.  Det var her snakk om en region der forholdene lå meget godt til rette for et felles brannvesen. I tillegg ble ”Stortingsmelding 15” samt den kommende ”Forskrift om dimensjonering og organisering” førende bidrag, så nå sto det bare igjen å gjøre overgangen så smertefri som mulig.  Det ble nedsatt tre arbeidsgrupper, med en innleid konsulent ved navn Leif Erik Steen som skulle ha det overordnede ansvar for prosessen. Etter 1,5 år med forhandlinger, smeltet Skedsmo og Lørenskog brannvesen sammen og grunnlaget var lagt for det profesjonelle brannvesen vi besøker i dag.
”Brannmannens” medarbeidere ble godt mottatt på Lørenskog brannstasjon av brannsjef Arne Wold, med bakgrunn fra både Oslo og Skedsmo brannvesen og varabrannsjef  Fred Øystein Andersen som blant annet er tidligere redaktør av ”Ambulanseforum”.
Etter at kaffekoppene er fylt, kan vi glemme snøslapset utenfor og konsentrere oss om hva Wold og Andersen har å fortelle.

Beredskap

Vi er inndelt i fire vaktlag med en fast styrke som til enhver tid består av 44 mann; åtte utrykningsledere og 36 brannformenn/brannkonstabler hvorav 20 er røykdykkere.
Andersen forteller at reservestyrken som etter dimensjoneringsforskriftene består av 12 – 15 innkallingspersonell skal kunne være i innsats på skadestedet innen 10 – 15 minutter etter at første innsats er iverksatt.
Etter sammenslåingen er hele bilparken fornyet, forteller Andersen. Vi befinner oss i dag på  det nivået vi bør være, og det faktum at reservebilen vår er fra 1993 sier det meste.

Vi gikk i 1996 til anskaffelse av en krokløftbil, og har i dag fire tilhørende containere; vanntank, lasteplan, container for skogbrann/etterslokk og en container mot akutt forurensning. Forøvrig kan jeg nevne, fortsetter Andersen, at dette er det samme systemet som brukes i Oslo, slik at vi kan hente hverandres containere hvis situasjonen krever det.
Vi er spesielt fornøyd med et av de siste siste innkjøpene, en Polaris ”Big bos” sekshjulstrekker som vi bruker under skogbranner. 

Stasjoner

Vi har i dag to stasjoner, en i Lillestrøm og en i Lørenskog, men vi ser nødvendigheten av å etablere en ny stasjon i området Skedsmokorset, forteller Wold, og påpeker at grunnlaget for dette er en sterk befolkningsøkning og ikke minst en kortere utrykningsvei til motorveien og store deler av Gardermo-banen. Vi ønsker også en utbygging av Lørenskog brannstasjon med henblikk på å flytte brannsyn og feieravdelingen fra deres lokaler på Lillestrøm brannstasjon og hit til Lørenskog. Begge prosjektene er for øvrig oversendt til eierkommunene for videre behandling.

Forebyggende

Vår forebyggende avdeling, som i dag har kontorer på Lillestrøm, består av en avdelingsleder, seks inspektører pluss en nyansatt informasjonsmedarbeider.
Med henblikk på alle nyetableringer i regionen og spesielt alle de store kjøpesentrene vi etterhvert har i området, er det ingen tvil om at denne seksjonen står ovenfor store utfordringer, sier Wold.
At avdelingen også har evnen til å legge fram alternative løsninger, er den avtalen vi har inngått med SIA (Sentral Sykehuset i Akershus)et godt eksempel på, uttaler Wold. SIA er en kronisk byggeplass, og i steden for dagsbøter, som hadde liten eller ingen effekt på tingenes tilstand, er det etablert en ambulerende vekter-ordning. Dette fungerer meget godt og vekterne gjør foruten brannvernoppgaver også andre viktige tjenester ved sykehuset.
Det er store vansker med å rekruttere personell med relevant kompetanse til ledige stillinger i brannforebyggende seksjon og feierseksjonen, men vi har nå satt i gang en intern prosess for om mulig å finne andre rekrutteringstiltak enn bare annonsering i dagspressen, uttaler Wold. Vi ser ikke bort ifra at vi i fremtiden også vil benytte beredskapsavdelingen til lettere brannsyn, som for eksempel ved etterkontroller. Dette vil utvilsomt lette arbeidsbyrden for brannsynsavdelingen og utrykningspersonellet vil gjøre seg kjent i de ulike bedriftene og samtidig få bedre kunnskap om generelt brannsyn.

Arbeidsoppgaver

I tillegg til de lovpålagte oppgavene er vi vertskommune for beredskap mot akutt forurensning i Romerike og Kongsvinger politidistrikt, forteller Wold. For å ytterligere styrke vår beredskap på dette området har vi sammen med kommunene i dette distriktet gått til innkjøp av en container mot akutt forurensning.
I tillegg rykker vi ut på tyverialarmer fra kommunale bygninger, vi mottar og rykker ut på trygghetsalarmer, vi utfører brannteknisk byggesaksbehandling for bygningsetatene, vi tar også på oss innlåsningsoppdrag i boliger og biler og oppdrag ved innvendige vannlekkasjer. Etter ordinær arbeidstid fungerer vi også som vannverksvakt.

Romeriksporten

Av spesielle risikoobjekter i regionen kan jeg nevne Sentralsykehuset på Lørenskog, Dyno Industrier på Lillestrøm og Instituttet for energiteknikk på Kjeller, men det er særlig den etterhvert så berømte Romeriksporten som per dags dato representerer en stor utfordring for oss, sier Wold og jeg kan ikke legge skjul på at byggeprosessen var meget vanskelig. I begynnelsen hadde vi problemer med få forståelse for våre mest fundamentale krav og det virket som at tidsfrister og budsjetter var langt viktigere enn de reisendes sikkerhet. Etter intense diskusjoner klarte vi endelig å etablere et godt forhandlingsklima og en god dialog med utbyggerne. En sikkerhetsvurdering utført av Veritas understreket våre bekymringer og var til god hjelp når vi fremmet våre krav. Nå i ettertid må jeg si meg tilfreds med det ferdige resultatet. Hvis det er noe jeg skal sette fingeren på, fortsetter Wold, må det være at tunnelen i dag bare har ett løp, den burde absolutt hatt to løp.

Jeg ser for øvrig meget positivt på forslaget til ny brannlov som vil gi de enkelte kommuner mer makt til å kreve en ekstra brann- og ulykkesberedskap av eier av bygninger og anlegg som representerer en spesiell risiko.
Når det gjelder vår beredskap mot brann og ulykker i Romeriksporten er vi langt på vei fornøyd. Vi har gått til anskaffelse av varmesøkende kamera, 2 x 6,8 liter kompositt røykdykkerflasker, og en ”Trailrunner” som er et kombinert vei- og skinnegående kjøretøy.
Brann- og redningstoget som NSB stiller til rådighet vil også være til meget stor hjelp ved en eventuell innsats.
Jeg må også trekke fram vår samarbeidsavtale med Oslo i denne forbindelsen. Tunnelen er i høyeste grad også deres ansvarsområde da nedkjøringen ligger på Etterstad på Oslos østkant. Fellesøvelser vi har hatt med Oslo brann- og redningsetat viser at samarbeidet i høyeste grad også fungerer i praksis.

Mål for fremtiden

Målsetningen er å oppfylle de krav eierkommunene og forskriftene stiller til oss, og ikke minst de krav vi stiller til oss selv.
Vi håper også at vi får realisert planene om en ny stasjon  i området Skedsmokorset, og en utbygging av Lørenskog brannstasjon.
For ytterligere effektivisering vil opprettelsen av et internt datanettverk vil bli høyt prioritert i 1999.

110 sentralen

Seksjonsleder for 110- sentralen, Tom Thoresen kan fortelle ”Brannmannen” at sentralen ble installert og tatt i bruk i 1992 som den første av de moderne DBE (Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern) godkjente alarmsentralene.
Sentralen dekker i dag 14 kommuner med til sammen 225.000 innbyggere, fortsetter Thoresen, dette inkluderer også Østfold kommunen Rømskog. Vi dekker i dag i alt 21 brannstasjoner, og vi forventer totalt ca. 16 000 alarmer innen utgangen av året.
Sentralen er bemannet med to alarmoperatører som følger vaktmannskapets skiftordning. I tillegg har enkelte av utrykningsmannskapene gjennomgått opplæring, slik at de kan tjenestegjøre som alarmoperatører ved sykdom eller under ferieavvikling. Det er vår oppgave å sørge for at disse til enhver tid holdes oppdatert, en meget lett oppgave ettersom gutta av egen interesse og på eget initiativ klarer dette selv, sier Thoresen.

For øvrig så jobber vi med et ”resertifiseringsprosjekt” som i praksis vil bety at operatørene må bestå en årlig prøve. Dette ser vi på som en viktig del av internkontrollen.
Vi er i dag meget godt fornøyd med datasystemet som er av Telenor ”Fas”-modellen, men jeg kan ikke nekte for at vi har hatt problemer underveis, sier Thoresen. Takket være god kommunikasjon med leverandør, og ikke minst med samarbeidspartnere som Ålesund, Stavanger, og Søndre Follo brannvesen, har vi i dag kommet fram til et system som vi med hånden på hjertet kan si fungerer. Vi har lagt stor vekt på brukervennlighet, fortsetter Thoresen. Vi har installert alle type alarmkategorier på samme sted, og slikt forenkler arbeidsdagen vår betraktelig.

Vi har også utviklet et system med diverse intervjuskjema som hver er tilpasset de ulike meldingene vi mottar. Operatøren finner lett fram til riktig skjema på indekstavlen han alltid har tilgjengelig på skrivebordet. Å kunne stille de rette spørsmålene er helt avgjørende for utfallet, og bidrar i stor grad til kvalitetssikringen, sier Thoresen.
Våre mål for fremtiden er å få installert et digitalt kartverk for ytterligere å effektivisere vårt arbeid. Vi ønsker også å opprette en administrativ database slik at de enkelte kommuner kan koble seg opp imot oss. Videre har vi som målsetning å fortsatt være en god fagsentral, og en ressurs for de operative enheter.

 Vi stilte Wold og Andersen følgende spørsmål:

Hvordan fungerer internkontrollen og kvalitetssikringen?
Dette ser vi på som meget positivt, sier Wold, det er godt at dette har kommet på banen. Vi har innført et system som fungerer meget bra, bl.a. med en oppegående ordning for avviksrapportering, sier Wold.

Hva er deres syn på kompetansebevis for utrykningssjåfører?
Andersen ønsker dette velkommen og trekker fram opplæringspsykologien i dette som en av de positive effektene. Vi har selv etablert en intern opplæringsordning for nye sjåfører.

Er bemanningen tilfredsstillende?
Med bakgrunn i tidligere brannordning ser vi oss fornøyd med dagens bemanningssituasjon, sier Wold.

Hvordan er øvelsesmulighetene?
Her kunne vi ønske oss langt bedre forhold. Vi øver i dag på egen tomt, og mottar i liten grad klager, men situasjonen er uholdbar i lengden. Derfor har vi inngått et samarbeid med Dyno Industrier AS for å få til en ny øvelsesplass som tilfredsstiller dagens krav.

Hva er deres syn på hjertestartere i brannbiler?
I vår region er det relativt tett med ambulanser, men om en ser landet under ett synes jeg forslaget har mye for seg.

Har dere løst ”2000-problematikken”?
Her er det gjort en god del arbeid, fortsetter Wold, følgelig skal det ikke oppstå problemer for vår del i forbindelse med inntreden i det nye årtusenet.

Hvilke samarbeidsavtaler finnes?
Vi har inngått samarbeidsavtale med Oslo brann- og redningsetat om gjensidig beredskap. Dette fungerer meget godt på alle måter, sier Wold. Vi har hjulpet hverandre ved flere anledninger, og jeg vet at gutta setter pris på å kunne bistå sine kollegaer i Oslo ved behov. Samarbeidet med Oslo ble ytterligere styrket i løpet av 1998 ved at det ble avviklet både et felles røykvernkurs og åtte ”skarpe” kjemikaliedykkerøvelser. Vi har også en avtale ang. fysiske tester og jeg ser for meg et enda nærmere samarbeid med Oslo i årene som kommer.
Videre så har vi inngått avtaler om tilrettelagt bistand med Nittedal, Sørum og Gjerdrum kommune, fortsetter Wold.  Under skogbranner får vi uvurderlig hjelp av Sivilforsvarets FIG gruppe.

Er dere fornøyd med Norges Brannskole?
Jeg synes de gjør en god jobb, men skolen burde hatt større kapasitet vedrørende antall kurs.

Spørsmål dere skulle ønske ble stilt?
Ja, hvorfor ikke spørre om hvordan det siste tilsynet med DBE forløp? Her slapp vi gjennom uten en eneste merknad, forteller brannsjefen med en fornøyd mine.

Særskilte brannobjekter
Og utførte brannsyn i 1998

Antall feide piper: 17975

Publisert: 07-12-1999