Derfor har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sammen med Hovedredningssentralen (HRS) igangsatt et pilotprosjekt for å prøve muligheten for utvikling av et nasjonalt ressursregister for redning og beredskap (NARRE). Rapporten om flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og den sentrale krisehåndtering har ytterligere aktualisert etableringen av en nasjonal oversikt over rednings- og beredskapsressurser. Samtidig har den teknologiske utvikling gitt muligheter for at et register i størst mulig grad kan bygge på eller hente data fra eksisterende registre. Dagens situasjon med ulike registre, ulike standarder, manglende samordning, og et kommersielt press på å levere lokale løsninger underbygger behovet for et nasjonalt løft. Det er aktuelt med en rekke alternative deltakere i et slikt prosjekt, og prinsipielt kan det skilles mellom: Både etater med ansvar i aksjoner hvor liv/helse er truet, og etater med ansvar for aksjoner utenom dette, slik som Kystverket, kommuner og fylkesmenn omfattes av prosjektet.
NARRE skal være et verktøy som er tilgjengelig for alle aktuelle beredskapsetater med behov for å skaffe seg oversikt over ulike rednings- og beredskapsressurser. HRS, de tre nødetatene med særlig fokus på nødalarmeringssentralene, de frivillige beredskaps- og redningsaktørene, kommunal kriseberedskap, Sivilforsvaret, Kystverket, fylkesmenn, Forsvaret med flere, vil være aktuelle som brukere av et nasjonalt register over rednings- og beredskapsressurser.
Registeret vil derfor måtte dekke behov lokalt, regionalt og nasjonalt. NARRE vil fremsettes som et dugnadsarbeid der alle ressurseiere tilrettelegger for at data kan brukes på tvers av sektorer og fagansvar. NARRE skal i størst mulig grad utvikles som et autonomt system som skal være tilgjengelig for ulike beslutningsstøttesystem. Det er en forutsetning at NARRE skal være i stand til å understøtte ulike applikasjoner, uavhengig av leverandør og eier.
Med bakgrunn i en invitasjon fra DSB, ble arbeidet startet opp gjennom etableringen av et pilotprosjekt i Hordaland fylke. Piloten startet opp i februar og det er etablert en kjernegruppe bestående av de tre nødetatene, fylkesmannen, Bergen kommune, Sivilforsvaret sammen med DSB og HRS. I tillegg er det etablert en referansegruppe med andre rednings- og beredskapsetater i fylket.
Hva gir et nasjonalt ressursregister
Med et nasjonalt ressursregister vil man få en standardisert oversikt over alle ressurser som er tilgjengelig for nødetatene primært. Gjennom standardisering vil det også være mulig å ivareta interne eller etatsvise oversikter ut over det som er behovet for andre å se inn i. Da oppdateringen av registeret vil bli foretatt av de som eier eller kontrollerer ressursene, vil registeret være både komplett og til alle tider oppdatert. Ved at oppdateringene automatisk blir distribuert elektronisk til alle etater, vil systemet også bli enkelt å vedlikeholde. Innebygde dataassisterte rutiner for kvalitetssikring vil sørge for at registeret er så korrekt som mulig.
Avanserte søke- eller oppdateringsapplikasjoner vil kunne inkludere visning og redigering av ressurser i kartet eller grafisk som en trestruktur. Søk og visning vil også kunne være tilgjengelig via en nettleser eller en WAP mobiltelefon/PDA, slik at registeret er tilgjengelig overalt, også ute i felten. Sentrale elementer i registeret er:
- Identifikasjon
- Kontaktinfo
- Prosedyrer for å aktivere
- Kapasitet/kapabilitet
- Stedfesting
Grunnlag for videreføring
Arbeidet så langt har vist at det vil være teknisk mulig å få i stand et nasjonalt ressursregister, og videre at det er stor interesse ute i etatene og organisasjonene for et slikt register. Med et fornuftig ambisjonsnivå, vil det være mulig å få dette til innenfor akseptable økonomiske rammer.
Imidlertid er det også ganske klart at det ut fra en pilot ikke vil være mulig å implementere direkte til et nasjonalt nivå. Ulike organisasjonsstruktur, ulik teknisk infrastruktur og ulike økonomiske incitamenter etatene imellom innebærer at det må gjennomføres et forprosjekt på nasjonalt nivå, før det vil være mulig å etablere et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for deltakere i forhold til organisatoriske, tekniske og økonomiske muligheter og behov.ø
Piloten skal under arbeidet ta stilling til følgende:
- Oversikt over hvilke aktører som kan tenkes å bruke et ferdig utviklet NARRE i Hordaland og hvem som bør ha tilgang til hvilken informasjon
- Forslag til hvilken informasjon systemet må inneholde, hvor hentes den fra og hvordan denne skal presenteres
- Oversikt over hvilke applikasjoner NARRE må ha grensesnitt opp mot og hvilke aktører som vil trenge et beslutningsverktøy i tillegg til registeret
- Forslag på rutiner og (prosedyrer) for innlegging, vedlikehold og kvalitetssikring av data
- Identifisere behovet for at NARRE også er tilgjengelig i felt som et mobilt system
- Forslag på prosedyrer for å aktivere eller varsle ressurser som kan innlemmes i systemet
- Forslag på format og innhold på rapporter som systemet skal kunne generere
- Avklare tilgang på NARRE via WMS, og tilgang via web
- Hvordan skal data organiseres
- Hvilke attributter som skal brukes og hvordan objektklassene skal se ut
- Vurdere hvorvidt det skal etableres en SOSI-standard (en nasjonal kartstandard) for kartfesting av beredskapsressurser, og hvilken etat som skal ha ansvar for standardiseringen
Tidshorisonten for et nasjonalt prosjekt vil være ett-to år med en forprosjektering og deretter en implementering.
Går alt etter planen vil NARRE være på plass i 2007-2008. Andre nasjoner har allerede etablert tilsvarende registre, men det må også legges til at det i varierende kan sies at de fungerer som et beredskapsverktøy.
COMMENTS