Naturgass

Brannvesenets erfaringer med innføring av naturgass

I artikkelen tar vi for oss de erfaringer Brannvesenet Sør-Rogaland har gjort etter to år med bruk av naturgass i regionen.

Lyse Gass A/S tok i 2003 kontakt med Stavanger brannvesen (Brannvesenet Sør-Rogaland IKS fra 2004) og Stavanger kommune der de søkte om å få legge gassrørnett på Nord-Jæren.
En ble raskt klar over at det ikke fantes noe regelverk i Norge og at en dermed måtte bruke utenlandsk regelverk for å kunne bedømme utbygningen i distriktet. Det ble avholdt en del møter med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). DSB behandlet søknader og godkjenninger for hele utbygningen for alle kommuner. Dette medførte at brannvesenet og kommunene ikke fikk være med på godkjenning av gassrørnettet. Lyse Gass hadde likevel søknadsplikt til kommunene om å drive anleggsvirksomhet i kommunen.

Stor usikkerhet og skepsis i brannvesenets organisasjon
Forebyggende avdeling i brannvesenet var med på en del møter der en gikk gjennom farer og konsekvenser som ulykker med gassen kunne påføre samfunnet. Beredskapssjefen i Stavanger kommune engasjerte seg i utviklingen og en ble fort enige om at det måtte utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse for hele utbygningen i kommunen.
Flere instanser ble engasjert i ROS-arbeidet før en gikk i gang med utbyggingen. Lyse Gass i samarbeid med brannvesen, helse og politi utarbeidet en ROS-analyse av gassdistribusjonsnettet. Lyse Gass engasjerte Safetec for å lage en analyse der hensikten var å gjennomgå farekilder, beskrive disse og klassifisere dem etter sannsynlighet og konsekvens.  Målsetningen var å frembringe beredskapsmessige tiltak der det har vært mulig, samt identifisere behovet for tiltak. I resultatet av risikovurderingen ble det identifisert 14 hendelser. Disse ble nummerert som følger:

Hendelser ved ventilstasjoner:
Teknisk svikt – lekkasjer fra utstyr ved vanlig drift
2. Operasjonsfeil – lekkasjer ved operasjon / vedlikehold
3. Sikringsbrudd

Hendelser ved ledningsnett i bymiljø:
4. Avgraving – 3. part – ikke antennelse
5. Avgraving – 3. part – med antennelse
6. Lekkasje – setningsskader, jordskjelv, jordskred
7. Teknisk svikt – lekkasjer fra utstyr ved vanlig drift

Gasslekkasje i hus:
8. Teknisk svikt – lekkasje fra utstyr
9. Inngrep fra huseier – lekkasje
10. Brann i hus med gassanlegg
11. Forgiftning
12. Husbrann med annen årsak sprer seg til gass-system i hus
13. Ikke-antent gasslekkasje – da denne dekkes av 8 og 9
Hendelser i ledningsnett i landbruksområde:
14. Avgraving – 3. part
Sannsynlighet og konsekvens ble vurdert for hver hendelse.  Hendelsene ble klassifisert som vist i konsekvenstabellen under:

Forebyggende tiltak
Lyse Gass har implementert en rekke tiltak som skal begrense sannsynligheten for at lekkasjer skal kunne oppstå. Disse omfatter en rekke forhold knyttet til anleggsvirksomhet, sikring, montering, merking og informasjon.

Erfaringer fra Danmark 
Det ble arrangert studietur til Danmark der vi fikk besøke Naturgas Midt-Nord I/S i Viborg, som har ansvar for store deler av gassnettet i Danmark. Danmark har brukt naturgass i mange år og har dermed stor erfaring med å forebygge skader og ulykker på gassnettet. Vi fikk også se hvordan selskapet var oppbygd når det gjelder beredskapsutstyr og hvordan de fikk stengt en gasslekkasje på rørnettet. I tillegg besøkte vi Viborg brannvesen der brannsjefen ga oss en orientering om hvordan de behandlet en brann i bygning med gass eller en gasslekkasje med brann og /eller uten brann. Han kunne ikke huske at de hadde vært ute på noen hendelser av noen betydning de siste 10 årene. De har likevel hatt branner i bygninger med gass, men de ble kun behandlet som om det ikke fantes gass i huset. Viborg brannvesen her vært ute på noen gasslekkasjer der de kun har deltatt for å sikre område. De fleste lekkasjene tok gasselskapet seg av uten at brannvesenet ble kontaktet.
Det var mange deltagere fra brannvesenet med på studieturen, både fra forebyggende- og beredskapsavdelingen. I tillegg var kommunen, Sivilforsvaret og Lyse Gass med. Alle fikk etter denne studieturen en helt annen overbevisende og avslappende holdning til gass.

Beredskapsmessige tiltak
Det skal legges detaljerte planer for beredskap ved gasslekkasje som omfatter både Lyse Gass og offentlige etater. Beredskapen vil først og fremst rettes mot skadebegrensning.  Viktigheten av følgende tiltak understrekes:
– Gode varslingsrutiner mellom Lyse Gass og Fagsentral Brann
– Tilstrekkelig tilgang på måleutstyr for innsatspersonell
– Gjensidig tilgang til web-baserte styringssystemer for beredskapsinnsats, blant annet adgang til informasjon om hvilke hus som har installert gass-utstyr tilknyttet Lyse Gass

Distribusjonsnett for naturgass på Nord-Jæren  
Naturgass til forbruker har hittil vært lite brukt i Norge, og det har ikke vært etablert et nasjonalt regelverk for denne type virksomhet. Lyse Gass måtte innhente etablerte og anerkjente regelverk og retningslinjer fra Sverige og fra Danmark. Planleggingen, utbygging og drift av gassdistribusjonsnettet på Nord-Jæren samt ventilstasjoner, grøfter og anlegg inn mot den enkelte forbruker, er laget med utgangspunkt i disse regelverk.
Lyse Gass startet med å føre naturgassen ca 50 km i stålrør på sjøbunnen fra Kårstø i Nord-Rogaland til to mottaksstasjoner i Sør-Rogaland. Disse er lokalisert i Risavika i Sola kommune og en 6 km avgrening fra hovedrøret til Nørrevågen i Rennesøy kommune.

Fra stålrøret, som har et trykk på fra 190 bar, går det et 300 km (hovednett) distribusjonsnett til kommunene på Nord-Jæren og til øyene Rennesøy, Finnøy, Talje og Fogn. Hovednettet bygges i et P-100 materiale med trykk som er 10 bar. Dette trykket blir igjen redusert på en rekke trykkreduksjonsstasjoner i området ned til 4 bar, som er operasjonstrykket for om lag 95 % av det samlede lokale ledningsnettet.
Gassen blir ført fram til industri og næringsbygg, samt til privathusholdninger. For å sikre at det ikke blir mangel på gass ved et uhell, legger en gassrørene i ring slik at hvis det blir lekkasje og dermed stengning av gassen, vil bare et begrenset område bli berørt. Fra ledningsnettet går det så stikkledninger inn til hver enkelt forbruker.

Ventilstasjoner for trykkreduksjon
Stasjoner er plassert utenfor tettbebygd område. Rundt hver ventilstasjon er det definert et sikringsfelt som beskytter tredje part mot lekkasjer, branner og eksplosjoner. Stasjonene er utstyrt med fjernopererte avstengningsventiler på rørledninger inn til stasjonen fra begge sider. Disse er plassert under bakken på utsiden av stasjonen. Ventilene er utstyrt med lange spindler og ratt over bakkenivå. Det er i tillegg doble sett hurtigstengende sikkerhetsavstengningsventiler i hver stasjon. Trykkavlastning av rørsystem i stasjon eller tilliggende ledningssegment skjer ved kald vent, det vil si med å slippe ut gassen i det fri uten å sette fyr på gassen. Strømningsmengde måles i alle stasjoner.  
Det skal være en sikkerhetssone på 6 meter på hver side av 10 bar rørledning og 2 meter for ledninger med 4 bar. Denne sikkerhetssonen er etablert for å redusere sannsynligheten for skade på røret fra ytre påvirkninger.

Felles opplæring 
Opplæring av mannskaper ble viktig – de som ikke deltok i ROS-arbeid og studietur var fortsatt skeptiske. For å bøte på dette ble det arrangert tabeltop hos Sivilforsvaret i Sandnes. En hel dag ble avsatt til dette arrangementet der alle kommuner, politi, helse og utrykningsledere fra brannvesenet deltok. Her ble det laget en del uhell med bruk av modellbord der alle fikk prøve seg på forskjellige innsatser. Dette grepet var en god innførsel i hvilke hendelser utrykningsetatene og kommunene kunne stå ovenfor. Etter denne opplæring var det mindre skepsis til naturgassprosjektet.
De fleste brannmannskapene hadde llikevel ikke fått noen innføring i hvordan de skulle opptre ved et gassutslipp. For å gi disse en innføring i hvordan de skal opptre og bekjempe branner med gass, ble det gjennomført opplæring av alle brannmannskapene i regionen der Stefan Mohlin fra Lyse Gass, en fra forebyggende avdeling, og en fra beredskapsavdelingen i Brannvesenet Sør-Rogaland, deltok i en 2-3 timers innføring.

På disse samlingene hadde Lyse Gass med seg en gassflaske der en satte fyr på en rørledning med 4 bars trykk. Flammen ble vel en meter så mannskapene fikk dermed en følelse med hvordan en brann i et gassrør inne i en bygning ville ta seg ut. En brann i en bygning med innlagt gass, utgjorde dermed ikke noen større innsats fra brannvesenet. Den største faren var hvis det oppsto lekkasje uten brann som dermed kunne eksplodere. Her var det først å få ut alle personene i bygningen, deretter så var det å få stengt gassen, og deretter få luftet ut gassen. Noen brannbiler har med seg gassmåleutstyr i bilen som vil bli brukt for å måle EX-områder.

Flere utslipp enn forventet? 
Vi har hatt flere hendelser enn det var forutsatt i ROS-analysen. Til i dag har vi hatt tre hendelser der brannvesenet er tilkalt. Vi ble enige med Lyse Gass før de satte gass på rørnettet, om at brannvesenet skulle bli varslet på alle meldinger om gasslekkasjer selv om utslippet var av en slik størrelse at Lyse Gass kunne takle den uten hjelp fra brannvesenet.  Dette ble gjort for å lære, men også for å se om varsling, rutiner med beredskapen og måling av gass virket. 
Den første meldingen var av en slik størrelse der bare overbefalet var til stede. Her var det en liten gasslekkasje i en stengeventil ute på et jorde der røret gikk til et drivhus. Overbefalet var tilstede inntil Lyse Gass hadde fått gravd opp slik at rør og stengeventil ble avdekket. 

Hvem skal bestemme ved utslipp?  
Den neste hendelsen ble noe lignende, men det var mer alvorlig etter som det var en 10 bar ledning, som fikk lekkasje i en stengeventil inn til en ventilstasjon for trykkreduksjon. 
Det vil likevel være en del spørsmål ved en slik hendelse. Var utslippet uventet stort eller var det ikke stort?

Et annet spørsmål er hvem som skal bestemme ved utslipp? Skal gassleveringshensyn til bedrifter og boliger gå foran samfunnsmessige hensyn som stengning av viktige veier i et område der det er stor trafikk til bedrifter, flyplass og lignende. Er det brannvesenet, politi eller er det eier av gassnettet som skal bestemme når stengning av gassen skal skje. I dette tilfelle ble veien stengt i over et døgn da en måtte få ny stengeventil fra Danmark. Det kan være lite problemer i forhold til bruker av gassen, men på grunn av at Lyse Gass har leveringsgaranti av gass til forbruker så kan en komme opp i slike tilfeller. 

Det tredje hendelsen oppsto da Lyse Gass skulle sette på gass i en bolig der en installatør hadde brukt utstyr som ikke var godkjent. Dette medførte at det oppsto en gasslekkasje i en kundesentral som er montert utenfor huset. Her var brannvesenet med å evakuerte noen beboerer samt deltok i sikringen av stedet inntil det var gassfritt. 

Etter disse hendelser er det stilt en del spørsmål om: 
Er ROS-arbeidet godt nok? Trenger det en revisjon? 
Er opplæringen god nok? Trenger en oppfølging av opplæring?
Er fellesgrøfter fornuftig? I en fellesgrøft blir el, tele, gass og fjernvarme lagt i samme grøft.  Kan det medføre at arbeid på noen av disse også kan medføre skader på gassrøret eller omvendt?
Hva med fremtiden? Drift og vedlikehold kontra økonomi?
Er andre risiki er større problem? (LPG/gasstransport på vei?)
Disse spørsmål kan vi ikke besvare i dag, men de vil bli en del av det videre arbeidet.  
Tidsskriftet Brannmannen vil følge utviklingen med naturgass i senere nummer.

Rolf B. Eide,
”Brannmannen”

Når uhellet har skjedd

Forholdsregler for entreprenør eller den/de som er årsak i skaden ved overgraving av gassrør:
– Stans arbeidet og alle maskiner
– Brannvesenet varsles på telefon 110
– Gassdistributøren, Lyse, kontaktes på telefon 51908817
– Skadeområde sperres av med en radius på ca. 25 meter
– Eventuelle andre tennkilder innenfor det avsperrende området fjernes

Forholdsregler når politiet kommer først til uhellsstedet:
– Redd mennesker og dyr
– Sperr av område med minimum 25 meter radius
– Assistanse tilkalles fra brannvesen og gassdistributør
– Foreta evakuering/varsling
Opplysninger om plassering og betjening av fordelingsnettet og reguleringsstasjoner blir gitt av Lyse. Betjening av ventiler og gassnettet skal som hovedregel utføres av Lyses personale, men kan også utføres av brannvesenet. Brannvesenet betjener ventiler i nettet med verktøy som er tildelt av Lyse.

Gassutslipp i nærheten av bygninger
Forholdsregler for brannvesenet:
Innsatsteknikk
– Redd mennesker og dyr
– Fjern spesielle farer for antenning
– Forebygg mot gassinntrenging i bygning
– Stans gasstilførsel
– Bruk gassmålingsutstyr. Husk at vann og fukt vasker ut luktestoff. Vannet vil vaske ut gassens luktestoffer. Husk å bruke gassmåleutstyr når det brukes vann i innsatsarbeidet.

Gass i bygning uten antenning  
– Steng gass- og elforsyningen til bygningen
– Luft bygningen (unngå ytterligere gassinntrenginger)
– Gå ikke i bygningen før gassen er utluftet

Gass i eller ved bygning med antenning
– Steng av gassen ved hovedkranen, som vanligvis finnes på utsiden av huset. Hvis hovedkranen ikke er tilgjengelig, lukk ventil til stikkledning
– Sett inn spredt stråle/vanntåke i innsatsområdet
– Slukk brannen

Brann i eller ved trykkreduksjonsstasjon
Innsatsteknikk:
– Redd mennesker og dyr
– Fjern spesielle farer for antenning
– Stans gasstilførselen
– Bruk gassmålingsutstyr – vann og fukt vasker ut luktestoff

Kontroll av jetbrann
– Sett inn strålerør (spredt stråle) i innsatsområdet
– Demp, avkjøl og bøy av flammen
– Tilfør ikke vann i ”flammeløftet”, da dette kan føre til utilsiktet slukking
– Dersom det skjer en utilsiktet slukking, sett inn strålerør. Bland inn vann så tett ved utslippet som mulig og vinkelrett mot gasstrømmen. Har utslippet form som en gass-sky skal vannet tilføres slik at hele gass-skyen mettes med vann.
– Hvis slukking vurderes, tilfør pulver så tett på utslippet som mulig

Kontroll av flammebrann 
– Sett inn spredt stråle/vanntåke i innsatsområdet
– Demp, avkjøl og fjern varmen fra kritiske områder
– Vær oppmerksom på at brannen ikke kan slukkes med vann alene
– Hvis slukking vurderes, bruk pulver og vanntåke samtidig i innsatsområdet

Utslipp fra plastledning uten antenning
Innsatstaktikk
– Redd mennesker og dyr
– Fjern spesielle farer for antenning
– Stans gasstilførselen og steng ventiler
– Bruk gassmålingsutstyr – vann og fukt vasker ut luktestoff. Vannet vil vaske ut gassens luktestoffer. Husk å bruke gassmåleutstyr når det brukes vann i innsatsarbeidet.

Ingen risiko for antenning
– Kontakt gassdistributøren – Lyse Gass
– Forbered eller utfør lukking av gassrøret etter anvisninger fra det regionale gass-selskapet
– Kontakt det regionale gass-selskapet

Risiko for antenning
– Sett inn strålerør og bland vannet i gass-strømmen så tett ved utslippet som mulig og så vinkelrett på gass-strømmen som mulig. Har utslippet form som en gass-sky, skal vannet tilføres slik at hele gass-skyen blir mettet med vannpartikler
– Lukking av røret utføres av gass-selskapet

Utslipp fra plastledning med antenning
Innsatstaktikk
– Redd mennesker og dyr
– Fjern spesielle farer for antenning
– Kontroller om nødvendig brannen ved utslippet
– Stans gasstilførselen og steng ventiler
– Bruk gassmålingsutstyr – vann og fukt vasker ut luktestoff

Kontroll av jetbrann
– Sett inn strålerør (spredt stråle) i innsatsområdet
– Demp, avkjøl og bøy av flammen
– Tilfør ikke vann i ”flammeløftet”, da dette kan føre til utilsiktet slukking
– Dersom det skjer en utilsiktet slukking, sett inn strålerør. Bland inn vann så tett ved utslippet som mulig og vinkelrett mot gasstrømmen. Har utslippet form som en gass-sky skal vannet tilføres slik at hele gass-skyen mettes med vann.
– Hvis slukking vurderes, tilfør pulver så tett på utslippet som mulig

Kontroll av flammebrann
– Sett inn spredt stråle/vannstråle i innsatsområdet
– Demp, avkjøl og fjern varmen fra kritiske områder
– Vær oppmerksom på at brannen ikke kan slukkes med vann alene
– Hvis det vurderes at brannen skal slukkes, bruk pulver og vanntåke samtidig i innsatsområdet

Avstenging/klemming
Avstenging
Når skadestedslederen bestemmer seg for å foreta en avstenging av en ledningsstrekning og gass-selskapets personale ennå ikke er kommet til skadestedet, skal gass-selskapets bemannede driftssentral tas med på råd i forkant, og det skal opplyses om hvilke ventiler som skal stenges.

Klemming
Klemming av plastrør må kun utføres med originalt verktøy godkjent av det regionale gass-selskapet.  Personer som utfører klemmingen må være spesielt opplært og godkjent av gass-selskapet til å utføre dette arbeidet.
Verktøyet må ha anlegg til sikring mot overklemming.  En klemming skal foregå utenfor luktområdet, i god avstand fra utslippsstedet.
Dersom det er snakk om rør i lukket ring, må man klemme på hver side av utslippsstedet, ellers er det tilstrekkelig å klemme på rørets tilførselsside.