Justisdepartementet har oppdraget å levere begge utredningene om ett nødnummer og Tetra. Utredningen om ett nødnummer har vært forutsatt ferdigstilt lenge, men lar vente på seg. På forespørsel til de ansvarlige i Justisdepartementet, har det siden i vår stadig blitt oppgitt nye datoer for offentliggjøring. For de innvidde er det ikke vanskelig å gjette seg til at de stadige utsettelsene med å sende utredningen på høring, har sammenheng med problemene å komme fram til en entydig konklusjon.
– Det er ikke noen hemmelighet, at en del sterke krefter, særlig på helsesektoren, motarbeider ett fremtidig 112-nummer med alle tenkelige midler og argumenter. Prosessen virker fastlåst. Derfor blir det et stort paradoks, at nødsentraler den senere tid gang på gang kommer i søkelyset fordi man nekter å sende hjelp til nødstedte.
– Og i 110-sektoren har DBE uavhengig av de sentrale utredninger, utløst hissige kriger rundt om i landet med sitt krav om nedlegging, og etablering av nye sentraler som det heller ikke kan gis noen garantert levetid for.
Det finnes etter Kloumans skjønn bare gode argumenter for ett felles nødnummer og store statlige sentraler. Han viser i sammenhengen til en rapport utarbeidet av Justisdepartementet, om omleggingen til storsentraler i Finland.
– Den felles statlige instruks for slike store sentraler vil umulig kunne tillate å stoppe aksjoner når det kommer meldinger hvor tvilen bokstavelig talt bør komme nødstedte til gode, sier han.
Klouman mener at siste tids hendelser med all tydelighet har vist at tankegangen i en del norske nødsentraler er bekreftet livsfarlig, og at ledere for nødsentraler med begrunnelsene stor trafikkbelastning og/eller dårlig økonomi, forsvarer at nødstilte settes i direkte livstruende situasjoner. Man kan bekymre seg for den opplæring de gir sine ansatte, sier han.
– Det virker som om vanskelig økonomi og stor trafikk i økende grad er blitt lovlige unnskyldninger for avvik i en nødsentral. Det bør skremme vettet av de fleste, dersom dette er holdninger som begynner å bre seg internt i sentralene, sier brannsjefen.
– Resonnementet i en nødsentral kan aldri bli et annet enn at det er bedre å reise ut en gang for mye enn en gang for lite. Dersom denne forutsetning ikke er til stede, er det ikke en nødsentral vi snakker om i det hele tatt, mener Klouman.
Manglende vilje og forståelse
Brannsjefen finner også grunn til å påpeke at han har tatt opp mangelen på en felles instruks for det livsviktige trippelsambandet 110/112/113 med de tre ansvarlige departementene skriftlig to ganger siste året, uten at det reageres i det hele tatt. Dette tolker han som manglende vilje og forståelse på høyeste nivå, til å gå inn og gjøre noe med dette spørsmålet. Det kan også tolkes som manglende myndighet til å utarbeide et entydig svar.
– Samtidig forutsettes det at den enkelte nødsentral håndterer trippelfunksjonen fullt uttilfredsstillende uten instruks, og det
må da mildt sagt være inkonsekvent, mener brannsjefen.
Klouman hevder at debatten om ell nødnummer i Norge har pågått lenge nok, og at denne maktkampen er i ferd med å skape holdninger, som er farlige for de nødstedte sentralene er forutsatt å bistå. Han er også overbevist om at ledende politikere etter de alvorlige avvikene vi har hatt i enkelte nødsentraler den senere tid, må være godt kjent med problemstillingene.
– Hva enten det ca gjelder justisminister Dørum, helseminister Høybråten eller rasjonaliseringsforkjemper Normann, for ikke a si statsministeren selv, må utfordringen være hell klar: Grip inn og legg fremtidig nødnummersystemet på plass. Tiden er for lengst moden til del.
– Eller for å si det med Bondeviks egne ord fra mobbe-saken i vår: «Det er heldigvis noen tunge samfunnsoppgaver det går an å gjøre noe med uten at det koster for mye».
Kloumans versjon om nødnummer blir da: Det er heldigvis noen samfunnsoppgaver det er lett å gjøre noe med, og som samfunnet kan spare både liv og penger på å ordne opp i så raskt som mulig.
Brannsjefen er helt klar på hvor han mener ansvaret ligger nå:
– Regjeringen må sette spørsmålet om nødnummer på sakskartet, og bringe den frem til en raskest mulig avgjørelse. Det å la saken ligge lenger å gjære nå, er å sette flere liv i fare, det er sløsing med ressurser, og manglende oppfølging grenser rent ut sagt til det kriminelle. Debatten om ett eller flere nødnummer er gått ut på holdbarhetsdato, og begynner å lukte.
Publisert: 05-12-2002
COMMENTS