Den første bybrannen skjedde 27. juni 1872. Det var på denne tiden ca. 100 våningshus og forretningsbygg i byen og innbyggertallet var ca. 1300. Om kvelden 27. juni hadde to gutter lekt med fyrstikker i et uthus og det brøt ut brann. Brannen spredte seg raskt og i løpet av timer var om lag 80 prosent av byen omdannet til en rødglødende askehaug. Den samlede brannskaden på de eiendommene som var forsikret i Brannkassa, var på den svimlende sum av 500.000 kroner, som var svært mye etter datidens pengeverdi. Svært få eiendommer var imidlertid forsikret.
Neste bybrann inntraff 30. mai 1897. Brannen startet i Johs. Sommerschields sjøpakkehus og kullageret i sjøpakkhuset sto snart i brann. Gassen som utviklet seg var meget brennbar og gassen drev innover byen. Brannen utviklet seg med eksplosiv hurtighet og etter et par timer var nok en gang byen omdannet til en rykende ildmørje.
Byen ble gjenoppbygget og etter denne bybrannen ble det oppgangstider i Namsos.
Den mest tragiske dagen i Namsos historie var 20. april i 1940, Adolf Hitlers fødselsdag. Tyskerne bombet Namsos slik at hele byen lå i ruiner.
Men folk fra Namsos lar seg ikke stoppe og byen ble atter gjenoppbygget.
By med varierte tilbud
Namsos kommune strekker seg fra de ytterste holmer i vest til snaufjell i øst og dekker et areal på 804 km2. Kommunen har ca. 12.400 innbyggere, hvorav 8.500 bor i kommunesenteret Namsos ved utløpet av Namsen. Byens utvikling har vært basert på tømmer- og trelasthandel. I dag fremstår Namsos som et servicesenter med industri, varehandel og offentlig tjenesteyting som de største enkeltnæringene. Jord- og skogbruk har stor betydning for sysselsettingen i kommunen. Namdal sykehus ligger i Namsos og byen har to videregående skoler og høgskole. Namsos har et rikt kulturliv og blant severdighetene er Namdalsmuseet, kulturhus med Nord-Trøndelag Fylkesgalleri og ”Oasen” som er Nord-Europas største svømmeanlegg i fjell.
”Brannmannen” besøkte Namsos brannvesen for å få en orientering om korpset, og ble tatt imot av brannsjef Ståle Ruud som også er teknisk sjef i kommunen. Han begynte i denne stillingen 16. august i 1999. Ruud har tidligere vært brannsjef og varabrannsjef i Osen, Loppa og Gratangen kommuner. Derfor sitter han inne med mye kompetanse i faget. Det kan komme godt med når Namsos brannvesen nå omorganiseres fra 1. april i år. Namsos brannvesen har i mange år hatt en organisering med tre mann kasernert hele døgnet.
Omorganisering av brannvesenet
– Hva vil denne omorganiseringen ha å si for brannvesenet, spurte vi brannsjef Ruud.
Siden vi ikke fyller kravene til kasernert styrke på hele døgnet, må vi gå over til deltidsmannskaper på kveld, natt og helger, sier Ruud. Kasernert mannskap på dagtid blir tre mann som skal gå brannsyn 47 prosent av tiden. Det skal ansettes avdelingsleder for beredskap som skal bruke 38 prosent av sin tid på brannsyn. Videre ansetter vi avdelingsleder for forebyggende som skal bruke 38 prosent av sin tid på brannsyn. Begge to inngår som fjerdemann på bilen etter tur. Brannsjefsstillingen er på 61,7 prosent.
Den totale styrken reduseres fra 14 til 9 mann. Vi får fem brannmenn som blir overtallige, men disse blir omplassert til annet arbeid i kommunen. Dette har vært en omfattende prosess, og jeg må rose de tillitsvalgte og alle ansatte for et meget godt samarbeid, sier Ruud.
– Hvor mange ansatte er det totalt i dag?
Det er i dag brannsjef på heltid (kombinert stilling), varabrannsjef på deltid, 14 mann kasernert og 12 deltidsmannskaper. Feiervesenet teller to mann pluss en lærling. Disse går inn i styrken som deltidsmannskaper.
Vi har også ansvaret for brann- og redningstjenesten på flyplassen, og her er det seks mann som er øremerket kun til denne tjenesten.
– Hvilke arbeidsoppgaver har dere i dag?
Vi har 110-sentralen for Namdalen politidistrikt og vi tar imot meldinger fra 13 kommuner. I tillegg har vi som allerede nevnt brann- og redningstjenesten på flyplassen pluss mottak av trygghetsalarmer og innbruddsalarmer hvor vi bare varsler politiet. Vi er vertskommune i Namdalsregionen for beredskap mot akutt forurensning. Vår kommune innehar forutsetninger til å ta på seg et utvidet ansvar av administrativ og operativ art. Som vertskommune skal vi ta sikte på å være et kompetansesenter i regionen slik at kommunene kan få faglig råd om beredskap og støtte ved en aksjon mot akutt forurensning i regionen. For dette betaler kommunene 4 kroner pr. innbygger.
– Hvilke spesielle risikoer finnes i kommunen?
Namdal sykehus, Alcatel og sagbruket er de fremste risikoene. Her må jeg si at de to sistnevnte har et godt industribrannvern som vi kan trekke veksler på ved behov.
– Kan du nevne noen spesielle branner eller ulykker som Namsos brannvesen har hatt i den senere tid?
Da må jeg nevne tankbilen som var lastet med skipsmaling som kjørte ut av veien i Namskogen. Her holdt vi på i tre dager med å sikre, slik at Norge beste lakseelv Namsen, ikke ble forurenset. Vi fikk prøvd det interkommunale samarbeidet som fungerte bra, men etter denne ulykken ble det likevel gjort noen små forandringer slik at vi i dag står enda bedre rustet.
Det interkommunale samarbeidet er nært og godt og årlig avholdes det felles øvelser i oljevern og røykdykking.
Utstyr og opplæring
– Har Namsos brannvesen tilstrekkelig utstyr og personell?
Utstyret vi har i dag er bra. Personlig verneutstyr er CE-godkjent, men redningsbilen er fra 1974 og bør skiftes ut.
Vi har et godt samarbeid med Sivilforsvaret som kan stille med 25 mann, og de inngår også i vår øvelsesplan.
– Hvordan er opplæringssituasjonen for mannskapene?
Opplæring skal prioriteres etter den nye organisasjonsplanen. Dette blir et løft for korpset.
– Hvilke utfordringer står Namsos brannvesen ovenfor?
Den største utfordringen blir å få den nye organisasjonsplanen på plass og å få den til å fungere. Dernest skal det brannforebyggende arbeidet styrkes betraktelig.
– Hvordan fungerer internkontrollen og kvalitetssikringen?
Dette er viktig å få på plass og det har vi begynt å arbeide med. Vi kan dokumentere kvalitetssikring på de oppgavene vi gjør i dag. Internkontrollen vil komme skikkelig i gang når vi går over til den nye organisasjonsplanen.
– Til slutt kan det være interessant å høre hva brannsjefen synes om Tidsskriftet Brannmannen?
Jeg leser bladet nøye og har brukt innholdet ved flere anledninger. Et meget godt fagblad for oss i brannvesenet, avslutter Ruud som lover at alle hans mannskaper vil få bladet sendt hjem til seg.
”Brannmannen” syntes at denne omorganiseringen i Namsos var interessant og ønsket også å få en uttalelse fra de tillitsvalgte om saken. De uttalte følgende:
I 1978 skulle brannordningen revideres. Politikere og daværende brannsjef ønsket å spare penger og et forslag til brannordning med hjemmevakt og ingen kasernerte mannskaper ble oversendt til DBE. Brannmannskapene og fagforeningen arbeidet for å beholde brannordningen slik den var, med tre mann kasernert. Representanter for fagforeningen reiste til DBE for å snakke vår sak og fremlegge et annet syn på dimensjoneringsgrunnlaget enn det ledelsen i kommunen hadde presentert. Vi fikk gjennomslag for vårt syn og brannordningen ble som før.
I 1995 kom krav om at alle kommuner skulle ha godkjent brannordning etter nye dimensjoneringsforskrifter. Fagforeningsgruppen i brannvesenet tilbød seg å sette ned en gruppe til å arbeide med saken, foreta risikoanalyser, kartlegge slokkevannsbehov og ellers alt grunnarbeid som måtte gjøres. Det ble nedsatt tre arbeidsgrupper med ansvar for hvert sitt risikoobjekt som skulle kartlegges. Dette arbeidet ble gjort, men analysene ble kritisert for at de ikke var innenfor malen til DBE. I mellomtiden sluttet brannsjefen. Arbeidet ble gjenopptatt av ny brannsjef, men ble delegert til en annen brannfaglig person.
En arbeidsgruppe bestående av assisterende rådmann, brannfaglig person og vår tillitsmann skulle arbeide seg gjennom forskriftene. På grunn av kommunens dårlige økonomi, krevde politikerne at det skulle spares 25 millioner kroner i kommunen på tre år. Brannvesenet ble også pålagt å spare penger. Brannsjefen ble pålagt å utarbeide fem forslag til brannordning, slik at politikerne hadde noe å velge mellom. Utsettelse om godkjenning av brannordningen, ble det søkt om flere ganger. Da forslaget til brannordning endelig var ferdig, ble det lagt frem for politisk behandling. Beklageligvis fikk vi ikke gjennomslag for noen av våre synspunkter.
Vi ønsket å ha brannsjef på heltid med tilleggsoppgaver for å fylle en hel stilling.
Beredskap på tankbil var også vårt krav på grunn av mangelfull slokkevannsforsyning i store deler av kommunen.
Omdefinering av bo- og servicesenter til pleieinstitusjon mente vi var riktig fordi det er nødvendig med assistert rømning fra de fleste av plassene. Sykehuset har mange pasienter i dårlig forfatning.
Vi la vekt på at kommunen hadde flyplass som trengte assistanse ved ulykker.
Alle disse forholdene mente vi tilsa en bedre beredskap enn minimum.
Tettstedet har 8.500 innbyggere, så ifølge forskriften skal det skal være minimum fire mann kasernert på dagtid og hjemmevakt på kvelder og helger.
Det forslaget til bemanning som vi anså som det beste, var fire mann kasernert på dagtid, samt to mann kasernert og to mann med hjemmevakt på kvelder og helger. Vi mente at kommunen med vårt forslag opprettholdt en god beredskap samtidig som de sparte penger ved å slippe å kalle inn mannskaper til for eksempel bilbranner og pipebranner i sentrum og nærliggende områder.
Politikerne valgte å gå inn for den billigste løsningen, som var dårligere enn det brannsjefen anbefalte. Vi sendte brev til DBE der vi kritiserte vedtaket. Saksbehandlingen i DBE stiller vi oss noe kritiske til. Fra saken ble oversendt til den var ferdig behandlet av DBE, tok det tre dager.
Den nye brannordningen er nå vedtatt og gjelder fra 1. april i år.
Hans-Jørgen Steinbo,
”Brannmannen”
Kjøretøysoversikt:
Mercedes 1426 mannskapsbil 1991-modell
Mercedes 1222 mannskapsbil 1987-modell
Scania P82 6×2 tankbil 11.000 liter, 1984-modell
Dodge redningsbil 1974-modell
Oljeverntilhenger
Utrykninger i 1999:
6 bygningsbranner
15 gressbranner
3 bilbranner
2 båtbranner
13 pipebranner
4 trafikkulykker
21 vannskader
77 unødige utrykninger
390 annen assistanse
Særskilte brannobjekter: Utførte brannsyn:
73 A-objekter 20 brannsyn
17 B-objekter 0
9 C-objekter 0
2 D-objekter 1
2 E-objekter 0
Publisert: 05-03-2000
COMMENTS