Varehuset som har en grunnflate på ca. 3000 m2 (54 x57,5 meter) har parkeringshus i andre etasje. 1. etasje inneholder flere forretninger under samme tak; elektrobutikken Ideel på ca. 600 m2 og mindre butikker som fiskehandel, blomsterbutikk, kafeteria, kiosk, gullsmed og bakeriutsalg samt forbrukersamvirkets Mega/Domus varehus.
Tirsdag 5. september kl. 20.11 får Alarmsentralen i Narvik automatisk brannalarm fra Mega varehus (sløyfebasert anlegg). Varehuset har åpningstid fra 0900 til 2000.
Vaktlag bestående av utrykningsbil og fire mannskaper er på stedet kl. 20.14 og blir møtt av betjening ved brannpanelet og får informasjon om at alle personer er ute av bygningen. Utrykningslederen konstaterer at sløyfe 4 er utløst. Denne sløyfen går til lagerdelen som ligger i bakkant av varehuset.
Kjentmann og utrykninglederen går inn i varehuset, der alt ser normalt ut. Ved fremkomst til detektert område ser også alt tilsynelatende normalt ut, men det blir observert svak røyklukt og man kan se at det siver røyk ut bak en vegg som er ca 2.5 meter høy i lagerlokalet. Varehuset er ca 4,5 -5 meter høyt innvendig. Det blir besluttet å angripe brannen fra hovedinngangen. Normalutlegg blir lagt ut med basepunkt like innenfor hovedinngangen til varehuset, men før dette er utført fylles inngangspartiet bak mannskapene med svart rikholdig
karbonrøyk og mannskapene må trekke basepunktet tilbake til hovedinngangen. Utrykningslederen gir melding til 110-sentralen om å slå full alarm i Narvik.
Klokken er da 20.20. Etter dette går det kun få minutter før hele varehuset er fylt med røyk. Følelsen av at dette blir en vanskelig og tidkrevende oppgave er i ferd med å bli en realitet. Det blir besluttet å angripe med to røykdykkerlag; ett fra hovedinngangen og ett
fra rulleport i vareinntaket. Røykdykkerlaget som tar seg inn i bygningen fra hovedinngangen, blir møtt av en fem meter bred gitterport 20 meter inne i varehuset. Denne skiller Ideel fra resten av varehuset og lar seg ikke åpne da kabelen til motoren er brent av. Arbeidet med
å forsere denne hindringen tar ca. ti -femten minutter da man må hente egnet utstyr for å skjære ned porten.
Kl. 20.40 blir et røykdykkerlag satt inn fra lagerinngangen og klarer å dempe brannen noe. Med en innsatsavstand på 60 meter fra hovedinngang og 40 meter fra vareinntaket blir mye pusteluft og tid brukt på å rykke frem og lokalisere brannen og mindre tid blir brukt til slokking. Laget som går inn fra vareinntaket får store problemer med å ta seg frem da pappesker og handlekurver blokkerer innsatsveien.
Et brannbefal sammen med en annen røykdykker tok seg 40 meter inn i varehuset via personalinngangen og konstaterte at temperaturen midt inne i varehuset i ansiktshøyde er ca 50-60 grader celsius; altså ingen fare for overtenning i selve varehuset.
Kl 20.44 ber skadestedsleder brann om at FIG-branngruppe bli alarmert (Sivilforsvaret)
Kl 21.30 diskuterer ledelsen på brannstedet hva som får røyken til å spre seg så kraftig. En branninspektør får i oppgave å finne ut hvilket ventilasjonsanlegg som er i bygningen og hvilke farlige gasser som kan utvikles i forbindelse med eventuell brann i kjøleanleggene.
Representant fra Narvik Energi kontrollerer sammen med en røykdykker at to transformatorer som er plassert i øvre del av bygningen ikke har for høy temperatur. Dersom dette skjer må strømmen til bygget kuttes.
Ventilasjonsanlegget viser seg å være av en type omluftingsanlegg fra midt på 70-tallet som har innblanding av en viss prosent friskluft. Anlegget er vanskelig å få slått av og av hensyn til røykdykkerne vil skadestedsleder ikke kutte strømmen til varehuset. Temperaturen der kjøleanlegget er plassert utgjør ingen umiddelbar fare.
Røyken er hele tiden problemet.
Kl 21.16 ankommer røykdykkere fra bistasjonen i Bjerkvik og blir satt i innsats.
Kl 21.45 blir det besluttet å prøve å få tak i vifter til røykevakuering. Lokalt firma blir kontaktet og kan tilby tunnelvifter. Viftene blir plassert på personbilhengere og kl 23.07 er den ene viften plassert i hovedinngangen på innsug og den andre i lagermottaket på utsug. Etter 15 minutter viser det seg at dette vil fungere; vi får bedre sikt, arbeidsforholdene blir bedre og det er enklere å jobbe seg inn mot arnestedet fra begge sider.
Kl 01.30 var brannen under kontroll og lyskastere blir montert opp inne i varehuset.
Etterslokking og ventilering med viftene foregår hele natten og utover neste dag.
RVR-bilen fra Harstad blir tidlig rekvirert, men skadestedsleder vil ikke frigi bygget til restverdiredning før politiet starter etterforskning av brannårsaken.
Hva har vi lært av brannen på Mega varehus i Narvik?
Narvik brannvesen var på stedet kort tid etter at den direkte koblede brannalarmen fra Mega ble utløst kl 20.11. I utgangspunktet en ”fillebrann” som i første omgang sprinkelanlegget burde slokket. Et sprinkelhode var montert rett over arnestedet. Narvik brannvesen ville da kun ha foretatt etterslokking/utlufting og Mega kunne åpnet neste dag ! Hele varehuset med unntak av ca. 100 m2 ved lagerinngangen var sprinklet, men sprinkleranlegget var stengt sannsynligvis på grunn av unødige alarmer.
Det ble under brannen gjort forsøk på å koble inn sprinkelanlegget.
Leder for beredskapsavdelingen var inne i varehuset kl. 22.00 og sprinkleranlegget ble da forsøkt koblet til med positivt resultat, men ble på grunn av røykdykkernes arbeidssituasjon besluttet ledelsen at anlegget skulle forbli stengt.
Det at brannalarmanlegget er sløyfebasert gjør i dette tilfellet ikke den store forskjellen i innsatstid, men et analogt adressertbart anlegg er i alle tilfelle å foretrekke.
Narvik brannvesen har ikke registrert at Mega varehus var utstyrt med ventilasjonsanlegg som gikk på omluft. Vanskelig tilgang til stenging av anlegget er medvirkende årsaker til omfanget av brannen. Omluftanlegget førte til at røyken ble pumpet rundt i varehuset og hele varehuset var røykskadet etter brannen.
Vi har i dag registrert at alle større ventilasjonsanlegg i Narvik by er av denne type.
Det legges i brannkorpset opp til flere og gjentatte kjentmannsrunder på større brannobjekt.
Lange innsatsveier på 40– og 60 meter medførte som tidligere omtalt til stort forbruk av røykdykkere. Det går lang tid før slokkeinnsats kan utføres av hvert enkelt røykdykkerlag, samt tilsvarende tid til å gå tilbake til basepunktet.
Ledelsen for røykdykkerlagene klarte ikke å organisere innsatsen slik at når et lag kom ut står et annet klart til å gå inn, blant annet på grunn av noe feil på sambandet og dårlig tilgang på ekstra luftflasker og dykkere i startfasen. Mange røykdykkere utførte tre – fire halvtimersdykk i en periode på fire timer.
Det ble bare utført ”vedlikeholdsslokking” i lange perioder under brannen. Dette bekreftes av den tid som ble brukt for å slokke brannen.
Vi skal i år gå til innkjøp av egen røykdykkerhenger som enkelt kan transporteres til skadestedet. Denne skal inneholde alt tilgjengelig røykdykkerutstyr som ikke er i utrykningsbilene samt skilting og kurv for innsamling av brukte flasker.
Gitterporten ved inngang til Ideel skapte problemer for innsatsen. Dersom strømmen går som i dette tilfelle er gitterporter uten manuell løfting vanskelig å ta seg gjennom. Brannvesenet brukte 10-15 minutter for å skjære ned gitterporten i varehuset. Det ble brukt elektrisk vinkelsliper. Dette forsinket innsatsen med tilsvarende minutter.
Ledelsen for Narvik Storsenter, hvor de fleste butikker er stengt med gitterporter etter stengetid, har tilbudt Narvik brannvesen gnistsikker katastrofesag til bruk i slike tilfeller.
Etterforskning
Brannårsaken er etter hva Narvik Politidistrikt opplyser bar ild. Arnestedet var til høyre under skrivebord på kontor tilhørende Ideel, etter at askebeger ble tømt i plastbøtte rett før stengetid. Brannen i Mega varehus er den brann i Narvik som er mest etterforsket.
Narvik Politidistrikt har etterforsket brannårsaken og som det fremgår av foranstående ville ikke politiet frigi bygget for restverdiredning i et tidlig stadium. Dette er tatt opp med politiet og beror på lite kunnskap om restverdiredning i Narvik Politidistrikt.
Forbrukersamvirket i Ofoten som eier Mega varehus har leid in SINTEF for om mulig å finne årsaken til brannen og for å studere brannutviklingen. Narvik brannvesen bisto SINTEF i deres arbeid.
Det norske Veritas har gransket brannen etter oppdrag fra Vår Bank & Forsikring. Narvik brannvesen har bidratt med opplysninger i deres arbeid. Ved kontroll i ettertid av sprinkelanlegget viser det seg at ca 90 prosent av anlegget har løst ut.
DBE v/Madsen var på besøk i Narvik for å lage en granskningsrapport om storbrannen i Narvik. Årsaken til denne interessen fra DBEs side var sprinkelanlegget og dets funksjon under brannen.
Narvik brannvesen utførte brannsyn den 8. juli 1999 på Mega varehus uten store anmerkninger. Hovedsakelig internkontrollrutiner og brannøvelser ble bemerket. Brannvernlederfunksjonen har fungert dårlig før brannen, da den faste brannvernlederen var sluttet og ingen ny var ansatt. Norsk brannvern forening utførte kontroll av sprinkelanlegget den 1. oktober 1999, dokumentert i rapport av 20.10.99 hvor anlegget gis en karakter 9,3 med 10 som topp i en skala 1 –10.
Varabrannsjef Rolf Larsen,
Narvik Brann og beredskap
Publisert: 05-09-2000
COMMENTS