I den senere tid har det dukket opp en del episoder som ryster et samlet brann-Norge. Denne gangen er det Oslo det gjelder. Neste gang er det et lite brannvesen i bygde-Norge, basert på deltidsmannskaper det gjelder. Vi tenker her på de anmeldelser som Oslo brann- og redningsetat har hengende over seg. Den siste episoden blir av leder av miljøetterforskningsavsnittet ved Oslo politidistrikt, Arild Angen, karakterisert som en arbeidsulykke. Og er dermed kvalifisert til anmeldelse og etterforskning. Saken er den at en brannmann fra Oslo var oppe i kurven på stigebilen, for å redde ut en eldre dame fra en leilighet. Brannen var liten og udramatisk. Fordi damen ikke var i stand til å komme seg ut selv, valgte brannmannen å gå inn i leiligheten for å hente dama ut, og fikk naturligvis oksygen etter hendelsen. Og for dette blir man så anmeldt.

Kjære justisminister Hanne Harlem. Det kan ikke være slik i rednings-Norge at vi skal anmelde hverandre hver gang en av redningsetatene gjør noe som ikke er 100 prosent etter læreboka. Det kan ikke være slik at når en lensmannsbetjent i bygde-Norge rykker ut fra egen bopel i sine vanlige klær, så skal brannvesenet anmelde tjenestemannen for brudd på sine instrukser. Det kan ikke være slik at når en brannmann kommer til et brannsted og redder mennesker ut av et brennende hus uten godkjent verneutstyr, så skal vi bli anmeldt. Det kan heller ikke være slik at når ambulansepersonell stikker hodet inn i et bilvrak uten tilstrekkelig verneutstyr, så skal han anmeldes.
Diskotekbrannen i Sverige viser med klarhet at i gitte situasjoner må man tøye sikkerhetsreglene for å redde liv, men ikke misforstå. Vi er på ingen måte uenig at lover og forskrifter skal overholdes. Men det må være rom for å bruke sunn fornuft og bruke den erfaringen som vi brannfolk innehar. Og det uten å bli anmeldt for en hver pris. Dersom vi fortsatt skal ha et brann- og redningsvesen, et politikorps, ambulansepersonell og andre hjelpeinstanser som skal jobbe sammen, må vi for en hver pris unngå «Oslotilstander» mellom redningsenhetene. Ingen er tjent med dette, og spesielt ikke innbyggerne. Det er de vi skal tjene, enten vi er politi eller brannmann.

Kjære justisminister Hanne Harlem. Ta en runde i egne rekker, slik at redningsarbeidet i Norge ikke blir skadelidende av «overivrige» tjenestemenn, som til en hver tid skal anmelde det arbeid vi gjør. Det er ingen tjent med. I hvert fall ikke brukerne. Det er de vi er til for.

Roy Charlsen, varabrannsjef i Vågan brann- og feiervesen og medarbeider i «Brannmannen»

Publisert: 05-12-2000