I saker både i Nordland og i Rogaland ble kommunene frikjent i tingretten for regresskrav fremsatt av forsikringsselskaper. I begge sakene fastslo retten at brannvesenet hadde gjort en faglig så god jobb som forventet og det kunne ikke påvises en direkte sammenheng mellom brannene.
Saken fra Strand kommune i Rogaland ble anket av forsikringsselskapene og i november behandlet Gulating lagmannsrett ankesaken. Rettens dom nå var at brannvesenet hadde opptrådt ansvarsbetingende og dermed var erstatningsansvarlig for skadene. Det avgjørende spørsmålet i saken var om brannvesenet hadde opptrådt uaktsomt da de forlot brannstedet halvannen time etter at de ankom uten noen form for tilsyn. Rettens flertall mente at brannvesenet hadde opptrådt uaktsomt og dømte Strand kommune og deres forsikringsselskap til å betale 3,7 millioner kroner i erstatning. Retten fant ikke noe kritikkverdig ved brannvesenets arbeid med slokking, etterslokking og kontroll.
Saken er anket og det er trolig en stor mulighet for at Høyesterett vil behandle saken siden saken har stor prinsipiell betydning og det ikke er presedens på området.
Hvilken rettskraftig dom man vil sitte igjen med er per dags dato dermed ukjent. Likevel er det for brannvesen ingen grunn til å til å vente med å etablere gode rutiner for etterslokk og vakthold. Mange vil peke på at brannskadde hus vil få langt større skader på grunn av et mer omfattende etterslokksarbeid. Det kan dessverre bli en realitet, men i en kombinasjon av gode kontrollrutiner og moderne slokkeutstyr bør man kunne unngå “amerikanske tilstander” hvor hus maltrakteres for å være sikre på å unngå en retenning.
Sist men ikke minst er det viktig å peke på det tillitsforhold mellom brannfolk og publikum som ødelegges når en brann blusser opp igjen etter at brannvesenet har avsluttet sin innsats. Det i seg sjøl borger for at brannvesenet kvalitetssikrer slokkearbeidet.
COMMENTS