Ingen kommuner er forskånet for branner i landbruket, men noen er hardere rammet enn andre. I 2006 var det ni branner i driftsbygninger i Nord-Trøndelag, tilsvarende tall for 2009 var 27. ”Brannmannen” tok en prat med varabrannsjef i Inn- Trøndelag Brannvesen, Iver Bjartan om problemet.
– Vi har i de siste årene sett en negativ utvikling med hensyn til branner i landbruket. For ti år siden hadde vi i samarbeid med Gjensidige og lokale landbruksorganisasjoner i en offensiv mot landbruksbranner. Dette viste seg meget effektivt, noe vi fikk bekreftet via en positiv utvikling i brannstatistikken. Det er med stor bekymring at vi erfarer stadig flere landbruksbranner og vi må utvilsomt på nytt iverksette tiltak for å komme problemet i møte, sier Bjartan.

Nedsatt komité
– Problematikken rundt landbruksbranner er omfattende og involverer mange parter. Det er derfor viktig at vi jobber tett med naturlige samarbeidspartnere, sier Bjartan.
En komite er nedsatt. Den har representanter fra Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Gjensidige, lokale landbruksorganisasjoner og brannvesenet. De skal gjennomføre det første møtet i august.
– Dette er de samme samarbeidspartnerne vi jobbet med tidligere og jeg har stor tro på at vi også denne gangen skal klare å snu den negative utviklingen, sier Bjartan.
Det er nok flere sammenfattende faktorer som er årsaken til de mange landbruksbrannene. I likhet med branner i andre typer objekter er elektrisk årsak overrepresentert også når det gjelder branner i landbruket.
– El-årsaker kan stå for hele 60 prosent av tilfellene og det er all mulig grunn til å fordype seg i årsaken til dette for å komme problemet i møte. Uten at vi på dette tidspunktet kan slå i bordet med noen grundige undersøkelser kan vi eksempelvis se nærmere på sikring av vifteanlegg montert over himling, sier Bjartan. Vi kan også se nærmere på regelverket som godkjenner slike el-installasjoner da vi erfarer at viftemontasje som blir godkjent for bruk i Norge er forbudt i Sverige. For øvrig oppfatter jeg regelverket generelt som godt så lenge det blir etterlevd.

Særskilte brannobjekter
– All den tid at regelverket gir oss anledning til å registrere landbruksobjekter som særskilte brannobjekter, valgte vi å gjøre nettopp dette for noen år siden, fortsetter Bjartan. Vi begynte der vi anså at skadepotensialet ville være størst med hensyn til dyr og verdier og registrerte flere felleshus som særskilte objekter. Dette viste seg å være lite hensiktsmessig for disse objektene er gjerne av nyere dato med gode branndimensjonerende tiltak som seksjonering og varslingsanlegg osv. Det var med andre ord ikke disse objektene som representerte de største utfordringene så vi fant det mest hensiktsmessig å avregistrere dem. Vi burde heller ha konsentrert oss om de mindre brukene, som gjerne er enkeltmannsforetak, men med tanke på at det bare i Steinkjer kommune er ca 850 landbruksobjekter, samt at vi har ansvar for fem landbrukskommuner til, har vi ikke på langt nær kapasitet til å utføre tilsyn. Å registrere disse som særskilte er derfor uaktuelt, sier Bjartan.

Informasjonsarbeid
– Informasjon til brukerne om hvordan man kan forebygge branner i landbruket er noe vi har stor tro på og som har vist seg å ha god effekt. Vi har tidligere arrangert brannverndager for landbruket og responsen på dette har vært god. Spesielt oppløftende var det at det lokale bondelaget selv tok et initiativ for nye brannverndager nå nylig. Dagene ble gjennomført med god hjelp fra Gjensidige, Arbeidstilsynet, bondelaget og Landbrukets HMS-tjeneste og oppslutningen og responsen var meget god, avslutter Bjartan.

Gjensidige på banen
Fagdirektør Odd A. Rød i Gjensidige forsikring har i mange år engasjert seg i blant annet problematikken rundt landbruksbranner.
– Etter offensiven vi hadde mot landbruksbranner i 2002 så alt meget bra ut i lang tid. Det var derfor svært skuffende at vi registrerte et økende antall branner i landbruket i 2009. Når sant skal sies så ser det ikke ut til at det blir så bedre i år for trenden så langt er negativ, sier Rød.

Riktige prioriteringer av brannvesenet
– Vi er alle fullstendig klar over hvor fort en brann i en driftsbygning sprer seg og vi er like klar over at brannvesenet normalt har lite å stille opp med for å redde bygget. Statistikken viser at det er svært sjeldent at brannen i driftsbygninger sprer seg til bolig og det er mye takket være slokkemannskapers prioritering og innsats, sier Rød. Generelt mener jeg at kompetansen til brannvesenet er godt på dette område. Jeg ser også en god utvikling når det gjelder branner der dyr er i fare. Brannvesenet er flinke til å tidlig rekvirere veterinærer for avliving av dyr. Videre ser jeg også en klar utvikling av at overtrykksventilering benyttes stadig oftere og på en riktig måte, sier Rød.

Tilsyn
Det er Mattilsynet som utfører branntilsynet i landbruket. Man kan stille seg spørsmål om kompetansen og ikke minst regelverket de benytter er godt nok.
– Mattilsynet hjemler kravene om brannalarmanlegg og elkontroller i sitt eget lovverk, men jeg mener at kravene mye heller burde vært hjemlet i brannvernlovgivningen. Her må DSB på banen og være en pådriver for å få dette gjennomført. På tilsynssiden mener jeg at vi har et stort forbedringspotensial og det er derfor med interesse og spenning jeg ser på tilsynssamarbeidet som er i gang på Jæren, sier Rød.

Etterforskning
Også når det gjelder brannetterforskning har Odd A. Rød engasjert seg i mange år for å bedre kompetansen og fremme viktigheten av et tett samarbeid om oppgaven. ”Brannmannen” spurte om brannetterforskningen etter landbruksbranner generelt er god på landsbasis.
– Nei, dessverre kan jeg ikke si at kompetansen på området har blitt vesentlig bedre, sier Rød. Kompetansen i de store byene er god, men det er mange lensmannskontor som ikke strekker til på dette feltet dessverre. Politiet i mange distrikter kunne ha god nytte av å samarbeide om oppgaven og det var derfor overraskende og ikke minst skuffende at Politidirektoratet sa nei til anbefalingen om å etablere brannetterforskningsgrupper i alle politidistrikt bestående av medlemmer fra politi, brannvesen og det lokale el-tilsyn. Jeg tror at det siste ordet imidlertid ikke er sagt i denne saken. DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap) har gitt klare signaler om at de ønsker å påvirke videre for en anbefaling”, sier Rød.

Elektrisk årsak
I likhet med boligbranner generelt er elektrisk årsak den mest vanlige brannårsaken i landbruket.
– Forskjellen er at prosentandelen er enda høyere, faktisk 60 – 70 prosent ved landbruksbranner så dette må være et satsingsområde. Her må vi se på regelverket og ikke minst informasjon om riktig bruk. Branner med elektrisk årsak skyldes ikke bare rene elektriske feil, men også feil bruk. Med hensyn til regelverket så kan vi kanskje se til Sverige det regelverket er strengere på dette området, noe som kommer godt til uttrykk i statistikken, sier Rød.

Hva kan bli bedre?
Alt og alle kan bli bedre, mener Odd Rød.
– For å kort oppsummere kan man si at regelverk, informasjon og tilsyn er områder med forbedringspotensial. Når det gjelder brannverninformasjon til landbruket ser vi at vi lettere får forståelse for problematikken hos den yngre garde av gårdbrukere. Det virker som at de unge har en generell større forståelse for hva samfunnet krever. Med hensyn til regelverk kan vi med god grunn se nærmere på byggeforskriften. Norges bondelag ville sikkert sine medlemmer vel da de klarte å få driftsbygninger på under 1000 m2 unntatt fra deler av forskriften. Med hensyn til blant annet hva slags betydning dette kan ha for brannsikringen av nye driftsbygninger så må man vel kalle dette for en bjørnetjeneste, sier Rød.

Rabatter
På spørsmål om hva som først og fremst motiverer brukerne til å satse på brannforebyggende tiltak, svarer Rød at utsikten til en økonomisk gevinst er en viktig motivasjonsfaktor.
– Vel vitende om dette gir vi store rabatter i premien når bruker har iverksatt tiltak som vesentlig bedrer brannsikkerheten. På den andre siden stryker vi rabatten dersom bruker ikke følger opp krav eller for eksempel misligholder tiltak som brannalarmanlegget, sier Rød.

Må holde trykket
– Offensiven vi hadde mot landbruksbranner i 2002 var effektiv, men nå viser statistikken at vi må gjøre et nytt krafttak. I stedet for slike skippertak bør vi heller samarbeide kontinuerlig for bedre brannsikkerhet innen alle felt. Vi må rett og slett holde trykket, avslutter Rød.
Landbrukets brannvernkomité
Landbrukets brannvernkomité er et samarbeid mellom sentrale aktører innen landbruksnæringen, brann- og bygningsmyndighetene og forsikringsnæringen. Komiteen arbeider for å forebygge og begrense omfanget av branner i landbruket. ”Brannmannen” spurte komiteens leder og rådgiver i Norges Bondelag, Pål-Arne Oulie om hva de kan gjøre for å bedre statistikken.

God informasjon
– Vi legger stor vekt på informasjon og opplæring, sier Oulie. Til dette arbeidet bruker vi ulike kanaler som vi vet treffer brukerne. Vi prioriterer heller gode fagartikler i tidsskrifter og fagblad om branner i landbruket der vi refererer til reelle hendelser enn å bruke ressurser på en helsides annonser. Vi tar ofte opp spesifikke problemstillinger, som for eksempel riktig bruk av ulike el-artikler.
Videre er vi overbevist om at informasjonen/opplæringen må starte så tidlig som mulig. Det er et satsingsområde for oss å innføre brannvernundervisning for elever som velger ”Naturbruk” på videregående skole. Hittil i år har 22 klasser, det vil si cirka 500 elever fått brannvernundervisning rettet spesielt mot landbruksbranner, sier Oulie.

Kurs og øvelser
Oulie mener det er viktig å følge opp videre etter den grunnleggende brannvernundervisningen.
– Landbrukets HMS-tjeneste, som er en stiftelse som eies av Bondelaget og Småbrukarlaget, har gjennomført praktisk HMS-kurs for 5700 bønder. I dette kurset er brannvern i landbruket en del av opplegget. Målet er at alle bønder skal gjennomført kurset, som en del av nullvisjonen i landbruket: Ingen ulykker på min gård”, sier Oulie.

Bonden må løse problemet selv
– At riktig kompetanse og tilgang til slokkemateriell er viktig kom helt klart til uttrykk etter en undersøkelse vi har gjennomført, sier Oulie. Som vi vet har brannvesenet ofte lang utrykningsvei og mye kan ha skjedd før de kommer fram. Desto viktigere da er det at bonden selv har evnen til å løse problemet.
Undersøkelsen viste at bonden selv slokker 85 prosent av branntilløpene.

Veien videre
Foruten å intensivere informasjon og opplæring ønsker Landbrukets brannvernkomitè å samarbeide tettere med de naturlige samarbeidspartnerne.
– Vi har alle ulike ståsted og vi kan utvilsomt lære mye av hverandre, sier Oulie. Svenskene kan vise til en mye bedre statistikk og vi har stort faglig utbytte av et nært samarbeid med vår svenske søsterorganisasjon. Videre tror vi at der er et meget godt verktøy med samordnet tilsyn som det vi ser på Jæren, avslutter Oulie.

Roy Larsen,
Brannmannen