Undertegnede var fagleder brann under denne hendelsen og jeg ønsker å dele noen av de inntrykkene jeg sitter igjen med straks etter ulykken. Det skal være evalueringsmøter på et senere tidspunkt så dette blir i hovedsak mine førsteinntrykk.
13 hus evakuert
Fana brannstasjon er nærmeste stasjon til hendelsen og de var på plass etter tre minutter. De sørget for å få stoppet trafikk og ryddet unna biler og mennesker som befant seg i fareområdet.
Utrykningsleder konstaterte at vogntoget, som hadde fareskilt med farenummer 223 og stoffnummer 1972, lå på siden i vegbanen og at sjåfør var skadet, men frigjort. Det lakk drivstoff fra trekkvognen, men det så ikke ut til å være hull på tanken med LNG. De gjorde bilen strømløs og tettet diesellekkasjen.
Brigadeleder og fagleder brann ankom skadestedet samtidig og vi ble enige om at brigadeleder overtok ansvaret for å organisere indre skadested mens jeg tok ansvar for ytre skadested og ko.
Sjåføren var bevisst og jeg hadde en kort dialog med han før han ble sendt til sykehus. Han opplyste at det var ca. 17 tonn LNG igjen på tanken og 3,0 bar trykk på tanken ved forrige fylling. Han gav oss flere gode råd før han ble kjørt vekk med ambulansen. En annen person som også gav oss mange råd var varabrannsjefen i Bergen Brannvesen, Karl Otto Nesdal. Han har lang fartstid som HMS-kvalitetssjef i Gasnor og besitter meget høy kompetanse på dette område.
Politiet gjorde en meget god jobb med å få stoppet trafikk samt opprette alternative kjøreruter. 13 hus ble evakuert. Vi måtte trekke noen kjøretøyer ut av området som stod for nære opp til skadestedet. Vi fikk BKK til å gjøre hele området strømløst og opprettet ytre sone på 500 meter.
Ved siden av Bergen Brannvesen sine styrker ved slike hendelser var det mange andre ressurser på vei til skadestedet; Gasnor, representanter for transportselskapet, beredskapshenger med mulighet for avbrenning av gass, tom trailer for omlasting, mobilkran, to bergingsbiler etc.
Fire barrierer for å hindre gassen
Bilen lå med den siden ned som vi hadde hatt anledning å foreta omlasting fra. Videre konstaterte vi at manometertrykket var sunket til 1,0 bar. Tanken har en sikkerhetsventil som utløser ved 7,0 bar trykk. Tanken er dobbel med et isolasjonsmateriale imellom, mye lik en tradisjonell termos. LNG transporteres med en temperatur på minus 163 C. Vi visste at det var hull på yttertanken og med en utetemperatur på ca. 15 C så kunne vi forvente trykkøkning hvis dette ville ta tid. Vi forventet at 1 liter LNG ville omgjøres til 700 liter gass når den kom i kontakt med luft. Vi hadde derfor kontinuerlig oppsikt med trykkmanometeret under hele aksjonen.
I indre sone ble det lagt ut vann, noe skum samt absol for opptaking av diesel. Det ble lagt fire barrierer i bakken bak tanken med 3 x 65 mm slanger og sandsekker. Hvis tanken ville begynne å lekke så skulle disse barrierene hindre at gassen fikk renne fritt. Utlegg med spredt stråle skulle hindre en eventuelt gassky å gå ”feil vei”.
Da vi hadde fått nødvendig utstyr og kompetanse på plass startet snuoperasjonen. Det er ikke en enkel jobb å snu et vogntog på 30 tonn. Vi hadde under denne operasjonen flere aktuelle tennkilder hvis vi skulle få lekkasje fra tanken.
Brigadeleder hadde derfor særdeles høy fokus på sikkerheten og laget et detaljert opplegg for evakuering samt eliminere eventuelle tennkilder umiddelbart. Samtlige, også eksterne aktører, hadde full brannmannsbekledning så lenge de oppholdt seg i indre sone.
Tankbilen ble snudd kl 06.06, ca 13 timer etter at bilen veltet. Tanken hadde ikke alvorlige skader så etter befaring ble vi enige om å frakte denne med annen trekkvogn til påfyllingstank på Halhjem i Os kommune. Dette ble utført med brann- og politieskorte.
Klokka 10.03 var tanken tømt og den ble da fraktet til oppdragsgivers verksted. Her ble de siste rester med gass avfaklet.
Jeg ser frem til å høre de øvrige deltakeres innspill under de kommende evalueringsmøter. Det har heldigvis vært svært få slike ulykker i Norge. LNG fraktes daglig på norske veier og i økende omfang. Det er etter min mening svært viktig at nødetatene vet hva vi skal gjøre hvis uhellet er ute.
Tore Kallekleiv, seksjonsleder
Bergen brannvesen
COMMENTS