Landbruksbranner er som andre branner

Veterinær ble varslet 14.36. Overbefal og første brannbil var fremme på stedet 14.37. Klokka 16.20 ble det innkalt ti ekstra brannmenn som avløsningsmannskaper. Rutinemessig var politiet og AMK varslet. I Ringsaker er det standardprosedyre at veterinær varsles ved alle branner der dyr er involvert. Veterinæren kjenner ofte bygningen og dyra og kan på den måten være med å ta vurderinger underveis i redningsarbeidet. Hovedoppgaven for veterinær er å vurdere helsetilstanden til dyr som er evakuert, og å avgjøre hva som skal skje videre med dyra.   

Driftsbygningen var på ca. 650 m² og bygd på 1980-tallet. Den besto av to store dyrerom i hver ende. I midten var det tekniske rom, forsiloer, flisrom og mysetank. Over himling var det åpent loft og takstoler av tre. På taket var det profilerte stålplater. Vegger besto av reisverk i tre som var isolert med mineralull og kledd med tømmermannspanel på asfaltplater. Innvendige vegger og tak var kledd med trepanel og var forsterket med landbruksfiner nederst. Det var montert brannalarm med sirener og varsling til eier via telefon. Bygningen lå på et stort gårdstun med god avstand til andre bygninger.

Ved framkomst brant det i takkonstruksjonen over midtre del av bygget, som inneholdt forsilo og teknisk rom. Det var ingen brann, men noe røyk i dyrerommene. Det er på dette tidspunktet man må ta avgjørelsen. Hva skal vi forsøke å redde og står risikoen i forhold til gevinsten? Etter over 30 år i brannvesenet, og etter å ha vært med på et tilsvarende antall gårdsbranner, vet en at det er veldig stor forskjell på brannforløpet i forskjellige bygninger. Vi har eksempler på branner der driftsbygninger på opp mot 1000 m2 har rast sammen 20 minutter etter at brannen startet. Vi har også det motsatte der selv bygninger som virker overtent har slokket nærmest av seg selv. Ved å lese brannbildet danner en seg et bilde på hvordan brannen vil utvikle seg. Det er også en fordel å få opplysninger om hvor lenge det har brent for å tenke seg det videre forløp av brannen. Personer, som kjenner objektet, er ofte til stor hjelp ved å kunne fortelle om bygningens konstruksjon, oppdeling osv. På en del objekter kan det med fordel utarbeides innsatsplaner.

Skar opp vegger 
Ved ankomst hadde det sannsynligvis brent i bygningen i minst 15 minutter. Fortsatt var det ingen flammer i dyrerommene. Jeg vurderte da muligheten for å redde ut en del av dyrene som stor. 
For å få ut røyk og bedre sikten i rommene, ble alle vinduer knust og dører åpnet. Samtidig, etter en risikovurdering, startet røykdykkere evakuering av gris fra østre del av bygningen og slokking med strålerør rundt bygget. I vestre gavl ble det benyttet skjærslokker. Med denne holdt vi brannen på loftet i vestre del nede. Etter å ha reddet ut ca. 100 dyr fra østre del ble det i samarbeid med veterinær og politi, besluttet å stanse slukkingen og evakueringen der.

Takkonstruksjonen begynte å bli så usikker at fortsatt innsats i denne delen ikke ville være trygg nok. I vestre del ble det tatt hull i veggene for hver tredje meter, dette gjorde at det ble fri tilgang til grisene rett innenfor. Evakueringen her ble også foretatt av brannmannskaper med røykdykkerutstyr. Hullene ble skjært rett under høytsittende vinduer for ikke å risikere å ødelegge bærekonstruksjoner.
Til sammen ca 300 av 400 gris ble reddet ut. Selv om grisene i ettertid ble avlivet mener vi og veterinæren at dette var bedre enn at grisene sakte men sikkert ble svidd i hjel levende. Gris er kanskje det dyret som er vanskeligst å evakuere i en brannsituasjon. Slaktegris er ikke vant til å bli flyttet og har stort sett levd hele sitt liv i samme binge og føler seg trygg der. De er også oftest våte og glatte. Under evakuering er det derfor ofte nødvendig å bruke store krefter for å få flyttet dyra. Det er også svært viktig at noen utenfor bygningen kan bringe de videre til en innhegning eller lignende. Grisene vil som regel inn igjen. 

Under evakueringen i Veldre ble to av brannmannskapene så utslitt og dehydrert at de ble sendt til legevakt for observasjon over natten. I ettertid ser en at avløsningsmannskapene kunne vært kalt inn noe tidligere, og i enda større antall, uten at en ser at dette ville hatt noen klar betydning for de mannskapene som ble utslitt. Da journalister på stedet fikk med seg at brannmannskaper ble kjørt til sykehuset med ambulanse ble dette viet en del oppmerksomhet i lokalpressen.

Vanskelige vurderinger
I enkelte branner vil det utvilsomt være riktig å la dyra brenne inne. Griser, som blir utsatt for brannrøyk, blir uansett slaktet. Å la dyra brenne inne betinger etter vår mening at brannforløpet kan være tilstrekkelig omfattende og raskt. Det er som oftest slike branner der det ikke er noen tvil. Vi kommer til en driftsbygning som framstår som et eneste stort ildhav. Det er åpenbart ikke sikkerhetsmessig forsvarlig å røykdykke, men i dette var brannforløpet helt annerledes. Hvis vi hadde fulgt den strategien her ville grisene sakte blitt pint i hjel av stadig mer røykfylte og stadig varmere omgivelser. Under hele brannen hadde de tilgang på mye frisk luft via spaltegulv.   

Ringsaker brannvesen har mange brannmenn som har lang erfaring med gårdsbranner. Mange av brannmennene er selv gårdbrukere. Ringsaker er den største kommunen i Hedmark og Oppland når det gjelder folketall, ca. 32.400. Den er også landets største jordbrukskommune målt etter dyrket areal. Husdyrproduksjonen i Ringsaker er betydelig og særlig stor på ammekyr, gris og kylling. Som en følge av dette har vi i mange år hatt fokus på brannsikkerheten i landbruket. Det gås tilsyn på de største brukene og vi har gode samarbeidsrutiner med landbruksorganisasjoner og myndigheter. På mange av brukene har brannmannskapene gått objektsyn og det er laget innsatsplaner. Det blir også jevnlig holdt øvelser der gårdsbranner og evakuering av dyr et tema. Det forelå ikke innsatsplan på akkurat denne gården.

Når det fra brannmann og veterinær, som ikke var til stede, i ettertid blir hevdet at slokkingen skulle vært stanset tidligere, tyder dette på mangel på kunnskap om brannutviklingen. Hadde veterinær i denne brannen stoppet slokkearbeidet og evakueringsarbeidet etter at det først var startet, ville dette gått på tvers av brannlovens formål om å berge liv og helse. I en slik situasjon tidligere førte det til alvorlige problemer for brannmenns samvittighet. Slokkearbeidet ble da stoppet av veterinær på et tidspunkt der brannmennene klart mente de burde fortsette evakuering.

Samarbeid er viktig når utrykningsetatene møtes. Dette har vi gode erfaringer og rutiner på, rollene er som oftest avklart, og samarbeidet fungerer bra. Samarbeid med andre etater, myndigheter eller private forekommer sjeldnere, og det er her viktigere med avklaring av roller. Der det ikke er gjort spesielle andre avtaler må brannvesenet fortsatt prioritere liv, helse, miljø og materielle verdier. I følge evalueringen etter brannen i Veldre fungerte samarbeidet på skadestedet meget bra. Veterinær hadde ansvaret for dyr som ble evakuert ut, og bestemte hvilke som skulle transporteres til slakteri og hvilke som måtte avlives på stedet. Samarbeidet med fungerte politiet og ambulansepersonell godt. 
Etter brannen ble det også avholdt et evalueringsmøte med veterinærene i distriktet. Her var det den klare konklusjonen at brannvesenet hadde gjort en kjempejobb og spart hele 300 griser for en meget pinefull død. I dette tilfellet var det svært viktig og riktig at det ble foretatt evakuering.

To brannmannskaper ble kjørt til sykehus da de fikk en reaksjon grunnet utmattelse og trolig dehydrering. Det var tilgang på drikke på stedet under hele innsatsen, men de klarte trolig ikke å drikke nok. Sykehusinnleggelser er noe vi selvsagt ikke ønsker i forbindelse med innsatser. Heldigvis gikk det bra med våre mannskaper. De er begge friske og raske og i full jobb igjen. I saken er det opprettet kontakt med arbeidstilsynet, og utarbeidet en rapport til de. 
Ringsaker brannvesens utrykningsstyrke består av 60 deltidsansatte brannmannskaper, alle med firedelt hjemmevakt. I tillegg kommer 9 reserver og 4 overordnet vakt. Mannskapene er fordelt på fire brannstasjoner – Brumunddal, Moelv, Nes og Mesnali. Som landets største landbrukskommune har vi opplevd en del tragiske landbruksbranner. Selv om antallet slike branner var vesentlig høyere på 80-tallet, har vi også i de senere årene vært rammet av flere større branner.