Til tross for færre landbruksbranner i 2001, økte skadeerstatningene etter branner i driftsbygninger med 30 prosent i forhold til i 2000. Forsikringsnæringen registrerte i fjor 172 større branner der verdier for totalt 217 millioner kroner gikk tapt. Årlig går opptil 2000 dyreliv tapt i branner.
Tendensen fra tidligere år, med færre og dyrere landbruksbranner, ser ut til å fortsette. Noe av forklaringen er at det blir færre, men større enheter i landbruket. Dermed blir også brannene større når ulykkene først skjer, sier Øyvind Engdahl i Landbrukets brannvernkomité (LBK). Landbrukets brannvernkomité er en sammenslutning av 15 aktører innen landbruk, brannvern, myndigheter og forsikringsnæringen. Komiteen setter nå i gang en storaksjon for å få bukt med landbruksbrannene.
Mål for kampanjen
Landbrukets brannvernkomité har som langsiktig strategi å drive systematisk arbeid for å forebygge branner i landbruket og begrense omfanget av disse. Det skal legges særlig vekt på å forhindre branner der menneskers og dyrs liv settes i fare. Mål for det forebyggende arbeidet fram mot utgangen av ar 2003 er:
- Oppnå gjennomsnittlig 20 % reduksjon i tap av husdyr i branner.
- Oppnå gjennomsnittlig 15 % reduksjon i antall årlige branner i landbruket.
- Oppnå gjennomsnittlig 20 % reduksjon 28 i omfang (målt i erstatningsbeløp) av årlige branner i landbruket.
- Alle bønder skal ha satt i gang systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på gården.
Pilotprosjekt
Fem kommuner har blitt tatt ut i et pilotprosjekt for å samordne tilsynet. Det er de typiske landbrukskommunene Ringsaker, Gran, Klepp, Levanger og Hamar. I hver kommune er 10 gårdsbruk med store husdyrhold blitt plukket ut. Tilsynet skal utføres innenfor områdene brannvern, slokkeutstyr, elanlegg, el-utstyr, ventilasjon, bygningsteknikk og rømningsveier. For a fa til dette gjennomfores det et samordnet tilsyn hvor brannvesenet, dyrehelsetilsynet og el-tilsyn deltar. I planleggingen av tilsynsopplegget har det vært en forutsetning at tilsynene harmoniseres og samordnes med det etablerte kvalitetssystemet i landbruket (KSL ).
Etter tilsynet skal det lages en rapport over de avvik og anmerkninger som er funnet. Generelt kan pålegg om sikringstiltak for brannvernområdet kreves etter § 25 i lov om brannvern. Resultatet presenteres for bonden som får en frist til å utarbeide en plan for utbedringer. Målsettingen med tilsynet er å unngå branner i disse gårdsbrukene i 2003.
Brannårsaker
Feil ved det elektriske anlegget er skyld i 50 % av brannene i landbruket og derfor er tilsyn med det elektriske anlegget en prioritert oppgave.
Det viser seg at svært få av brannene starter i husdyrrommet. Ved å følge krav til brannmotstand i skillekonstruksjoner mellom husdyrrom og tilstøtende rom, kan husdyr reddes. Det er også viktig at ventilasjonsanlegget er bygd opp slik at ikke røyk dras inn i husdyrrom og at krav til rømningsveier er oppfylt.
I tillegg til de branntekniske tiltakene, fokuseres det nå langt sterkere på brannvarslingsanlegg i landbruket og dagens anlegg er også langt mer pålitelige enn de gamle anleggene som var veldig følsomme for støv, eksos m.m. Et brannvarslingsanlegg koster fra 25.000 -50.000 kroner og har visst seg å være en god investering. Først og fremst gir anleggene en tidlig varsling, noe som er viktig da det er bondens egeninnsats i de første minuttene som er avgjørende ved en brann. Varsling fra brannalarmanlegget kan utføres ved alarmklokker, sirener, personsøker, nabo og gjennom melding på mobiltelefon.
Gjensidige forsikring som forsikrer 70 % av landbruket tilbyr 30 % rabatt på forsikringspremien til de som installerer brannvarslingsanlegg samt rentefrie lån til deler av anlegget. Hittil har bare vel 10 % av landbruket installert brannvarslingsanlegg og håpet er at flere bønder ser gevinstene i slike anlegg.
Stormønstring i Ringsaker
Flere hundre bønder fra distriktet var samlet da forsikringsselskaper, dyrehelsetilsyn, el-tilsyn, Ringsaker brannvesen og Hedemarken Interkommunale brann- og feiervesen inviterte til åpen brannverndag for landbruket 21. januar. Her ble det gitt informasjon om årets satsing og det var opprettet informasjonsstasjoner for forsikringsselskap, brannvesen og el-tilsyn. Brannverndagen ble avsluttet med to branntilløp i en 700 kvadratmeter store låve på gården Kaulum Østre på Nes. Ved det første branntilløpet var det installert et aspirasjonsanlegg som suger inn luft kontinuerlig gjennom perforerte rør i taket i gardsbygningen. En 1000 W lampe som lå veltet oppe i høy var brannkilden og etter kort tid varslet anlegget med sirener slik at bonden enkelt med et pulverapparat kunne slokke brannen før den var blitt for stor.
Formålet med det andre branntilløpet var å vise hvor raskt brannspredningen går i en gårdsbygning og hvor lite muligheter det lokale brannvesen har til å redde bygningen når brannen virkelig har fått tak.
I løpet av tre minutter hadde brannen fått tak i størsteparten av låven og i løpet av 12 minutter raste laven sammen.
Bevisstgjøring
Varabrannsjef Willy Wikberg i Ringsaker brannvesen har gode forhåpninger til prosjektet. Ringsaker er landets største landbrukskommune og derfor er potensialet for forbedring stort på brannvernområdet.
– Prosjektet er jo veldig nytt ennå, men vi har blitt godt mottatt hos bøndene i kommunen. Vi prøver å bevisstgjøre bøndene på brannfaren slik at de tenker både forebyggende tiltak og hva de skal gjøre hvis brann bryter ut. Slike samordnede tilsyn som vi nå utfører, gjør det også lettere for bøndene å få svar på alle spørsmal de har med en gang. For bøndene har det nok tradisjonelt vært slik at brannvern har kommet i annen rekke. Men i dag må jeg si at det ikke finnes unnskyldninger for ikke å installere brannvarslingsanlegg. Med de rabattordningene som tilbys, er kostnadene for bonden minimale.
– Jeg håper at resultatet av dette prosjektet kan bli at myndighetene stiller større krav til driftsbygninger, det være seg i forhold til areal, brannklasse, eller antall husdyr. Fra 1, januar i år kom det krav om brannvarslingsanlegg i driftsbygninger med fjærkre, men etter min mening er dette å begynne i feil ende. Fjærkre er de husdyrene som tåler minst røyk så det ville vært mer nyttig å satt dette kravet til driftsbygninger med andre husdyr.
– Den store utfordringen blir selvsagt å gjøre noe med de gamle driftsbygningene som har få eller ingen brannskiller. Disse er å betrakte som rene brannbomber som brannvesenet er maktesløse ovenfor når brann bryter ut. Her må vi ved hjelp av enkle branntekniske tiltak og større bevisstgjøring om brann, prøve å få hevet standarden, sier Wikberg.
Publisert: 04-01-2002
COMMENTS