Sigdal kommune har siden januar 2010 inngått i Drammensregionens brannvesen IKS mens Krødsherad kommune kjøper brannsjef- og avdelingsledertjenester av Drammensregionens brannvesen IKS. Drammensregionens brannvesen IKS omfatter kommunene Sande, Svelvik, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Sigdal. Brannvesenet har 120 heltidsansatte og 100 deltidsansatte fordelt på åtte brannstasjoner.
De to nabokommunene som favner Norefjell, Krødsherad og Sigdal har deltidsstyrker med kun utrykningsleder på vaktordning. Brannvesenet i begge kommunene kan vise til imponerende resultater med slokkespydet på tross av innkallingsordning og i enkelte tilfeller lang kjøring.

Ved en brann på Sigdal Folkemuseum i fjor startet en brann i det gamle huset etter at et vaffeljern var gjenglemt. Utfra meldingens art var det forventet en større bygningsbrann med fare for at uerstattelige kulturhistoriske verdier kunne gå tapt. Derfor ble det sendt lift og røykdykkere helt fra Drammen samtidig som nærmeste stasjon med røykdykkere, Modum, ble varslet ut.
Mannskapene fra Sigdal klarte imidlertid med slokkespydet å holde brannen nede slik at da røykdykkere var framme etter 45 minutter var brannen nærmest slokket. Ingen kulturhistoriske verdier gikk tapt i brannen.
– Da jeg begynte i brannvesenet i år 2000 var slokkespydene blankpolerte og kun brukt på øvelser. Jeg fikk lagd en teoriøvelse og kjørt en film som viste bruk av slokkespyd. Det ble satt fokus på å forsto utviklingen av brannen og hvordan slokkespydet kunne brukes for å stanse brannutviklingen før overtenning skjedde. Gjennom øvelser ble vi stadig tøffere og mer vågale i forhold til å bruke slokkespyd. Vi så også at slokkespydet fungerte i tilfeller hvor vi trodde bygningen var tapt. Etter dette begynte vi å bruke slokkespydet i branner og det fungerte bra hver gang. Senere kjøpte vi inn overtrykksvifte slik at vi kunne gå inn og gjøre en etterslokk, sier utrykningsleder Steinar Strøm i Sigdal.

Brannvesenet i Krødsherad kan vise til lignende resultater hvor de har klart å slokke en godt utviklet brann i andre etasje med to slokkespyd. Kjøreveien var 12 km.
– Vi har vært nødt til å tenke alternativer og har selv blitt forbløffet over hvor godt resultatet har blitt i branner. I det omtalte eksemplet var temperaturen veldig høy og det ville vært uaktuelt og gått inn i brannrommet i andre etasje for røykdykkere. Her satte vi inn slokkespyd fra gavlen og slokte brannen raskt. For å kunne bruke slokkespydet riktig må man kunne kjenne til hvordan konstruksjonene vanligvis er og hvor spydet gir størst mulig effekt, sier utrykningsleder Erik Nøkleby i Krødsherad kommune.

Hva kan vi lære?
Torgeir Andersen og Trond Bekken, henholdsvis brannsjef og avdelingsleder beredskap i Drammensregionens brannvesen IKS, er imponerte over resultatene og mener at man kan trekke mye lærdom ut av hva deltidsmannskaper med begrensede ressurser kan utrette.
– Mannskapene i Sigdal og Krødsherad har vist at de er flinke til å lese utviklingen av brannbildet og dermed bruke slokkespydet riktig taktisk. De små vannskadene viser også at de vet når de skal begrense vannbruken. Jeg tror dette er et resultat av at de må bruke all sin energi på å ta de riktige taktiske valg når de ikke har røykdykkertjeneste. Med røykdykkertjeneste blir det veldig fort at standardmetode blir røykdykking selv om man i ettertid kan se at andre metoder kunne vært vel så effektive og mindre risikable. Her tror jeg at heltidsmannskaper har noe å lære av deltidsmannskapenes erfaringer, sier Bekken.

Spre kompetansen
Drammensregionens brannvesen omfatter ca. 2000 kvadratkilometer og har variasjon fra storby til småhusidyll ved kysten som i Svelvik og stor hyttebebyggelse i Eggedal. Det setter krav til en beredskap som kan håndtere alt fra vanlige branner til kompliserte redningsinnsatser.
– Kompetansen blir tradisjonelt veldig lokalisert til stasjonene med heltidsmannskaper. Det er naturlig fordi disse har det som yrke og de får også mer erfaring, men det er viktig for oss i Drammensregionens brannvesen å kunne bygge kompetanse rundt om regionen i forhold til der hvor risikoene er og hvilke erfaringer de ulike stasjonene tilegner seg. Her ser vi at deltidsmannskaper har måttet tilegne seg en erfaringsbakgrunn som må tilføres de kasernerte mannskapene. Som andre eksempler på kompetansebygging har vi utviklet overflatereddere i Sigdal og vi har også satt fokus på hurtigfrigjøring der.

Vi har også etablert mer skogbrannutstyr og skogbrannkompetanse, skiftet ut verneutstyr samt kjørt flere øvelser og rotert på utstyr. Vi ønsker også å legge til rette for at de som ønsker det kan utvikle seg til røykdykkere i Sigdal og Krødsherad, sier brannsjef Torgeir Andersen.
Steinar Strøm var tidligere brannsjef i Sigdal. Han har bare gode erfaringer med samarbeidet.
– Jeg følte at vi var på et godt nivå både utstyrs- og kompetansemessig da vi gikk inn i Drammensregionens brannvesen. Det fikk vi bekreftet, noe som har gitt økt selvtillit blant mannskapene her. En veldig merkbar effekt er at det er enklere å “trykke på den store knappen” ved større hendelser enn tidligere. Nå får vi raskt ressurser og god oppbakking sentralt. Økonomisk betyr samarbeidet også mye. I Sigdal måtte vi leve med utstyret til det var utslitt. Nå er vi med i rulleringsplanen og får moderne utstyr raskere. Og ikke minst står HMS mer sentralt enn før.

Alt i alt har vi kommet lengre gjennom samarbeidet enn jeg hadde trodd, sier Steinar Strøm.
Andersen og Bekken venter nå på de siste vedtakene i eierkommunene for at Krødsherad kommune skal komme inn fra årsskiftet.
– Vi tror at hele regionen tjener på samarbeidet mellom små og store kommuner. Dette gjelder på alle felter. Beredskapsmessig får vi bedre ressursutnyttelse, mens innen feiing og forebyggende får vi mer enhetlig praksis og styrket fagmiljø. Vi tror også at større enheter gjør det enklere å rekruttere både deltidsmannskaper og spisskompetanse. Med Sigdal og forhåpentligvis Krødsherad sin inntreden i Drammensregionens brannvesen IKS har vi fått inn to veldig oppegående brannvesen med motiverte og dyktige medarbeidere, avslutter Torgeir Andersen og Trond Bekken.