KRONIKK: BRANNSTUDIEN TRENGER EN DEBATTFor å sikre et profesjonelt Brann og Redningsvesen som er dimensjonert for fremtiden trenger vi engasjement og debatt utover det som foregår i brannmiljøet, skriver artikkelforfatteren.

HomeFagstoff

KRONIKK: BRANNSTUDIEN TRENGER EN DEBATT

 

Christian Kjeldal
Operativ stabssjef
Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS

 

Fredag 16.juni leverte et utvalg ledet av DSB en helhetlig gjennomgang av Brann og redningsvesenet til Justisminister Emilie Enger Mehl. Har du ikke fått det med deg? Det tror jeg svært få har gjort. Debattene og publisiteten om denne rapporten har totalt uteblitt. Det er synd, for dette handler om din og min sikkerhet. For når huset dit brenner og familien skal reddes er det den lokale beredskapen og regionale ressurstilgangen som definerer utfallet. Hvorfor er det slik at vi engasjerer oss i sykehus, fødetilbud, skoler og nærpoliti, men ikke beredskapen på Brann og Redning?

Rapporten som ble levert Justisministeren fredag 16.juni er god og har et alvorlig budskap om at mange brann- og redningsvesen er for små og har for lite ressurser til å håndtere fremtidens utfordringer alene. Flere av hovedtrekkene i denne rapporten er de samme som Brannstudien fra 2013. Også da ble det pekt på større regionale brannvesen og mer samarbeid på tvers. Utfordringen blir derfor hvordan tiltakene fra årets rapport ikke blir liggende i en «skuff» fram til neste utredning. Her kreves det ansvar og handling. Den manglende interessen fra riksmediene er derfor bekymringsverdig.

En av utfordringene til Brann og Redningsvesenet er at ansvaret er fragmentert mellom Justisdepartementet, DSB og Kommunene. En slik fragmentering av ansvar kan fort føre til liten gjennomføringsevne, og mange lokale og kommunale forhold som hindrer en regional og nasjonal tilnærming. Det er kommunene som har ansvaret for dimensjoneringen av Brann- og redningsvesenet i Norge. Noen kommuner har selvstendige kommunale brannvesen, mens andre har valgt å danne større interkommunale brannvesen kalt IKS’er.

Likevel er det fremdeles manglende samvirke og koordinering på tvers av brannvesen for å sikre tilstrekkelig beredskap i hele landet. Evalueringen etter leirskredet i Gjerdrum påpeker blant annet at hendelsen sannsynligvis hadde hatt langt flere omkomne hvis den hadde skjedd i et annet sted av landet der kompetansen og ressurstilgangen ikke er den samme som på det sentrale Østlandet. Fra evalueringsrapporten kan vi lese «Hendelsen skjedde i et område hvor tilgangen på redningsressurser (antall redningspersonell, utstyr og kompetanse) var stort […] Det er sannsynlig at en lignende hendelse et annet område i Norge ville medføre tap av flere liv.»

Brannvesenet i Norge trenger å bli utfordret. Politiet og helsevesenet er ofte gjenstand for kritikk og evalueringer slik vi så etter terrorangrepet mot Pride 25.juni 2022. Selv om slike gjennomganger er utfordrende, avdekker det feil og gjør beredskapsetatene bedre. I brannvesenet er ofte tilnærmingen med at man konkluderer med at innsatsen har vært fantastisk selv om kun pipa på huset står igjen. Det er ikke nødvendigvis tilfellet. Selv om hendelsene i Brannvesenet håndteres godt lokalt, er det ofte en manglende koordinering og ledelse av ressurser på regionalt nivå som kunne redusert skadeomfanget ytterligere. Hvordan kunne eksempelvis storbrannen i Hemsedal 30.mars 2022 vært håndtert hvis slukke-robotter og ressurser fra Oslo og Østlandet hadde vært sendt tidligere? Ville skadeomfanget vært kraftig redusert? Vi må tørre å være mer kritiske, og evaluere eksternt når det er branner og ulykker med store materielle skader. Det er da vi blir bedre.

Rapporten levert 16.june er tydelig på 7 anbefalinger for fremtidens Brann og redningsvesen. Blant disse kan vi lese at det bør etableres en grunnportefølje for beredskaps- og forebyggende oppgaver som alle brann- og redningsvesen skal kunne håndtere. Det bør etableres regionalt samarbeid mellom brann- og redningsvesen innenfor de geografiske grensene til 110-sentralene. Og det bør etableres en nasjonal myndighet til å kunne prioritere ressurser og personell på tvers av brann- og redningsvesen ved store hendelser. Rapporten gir et godt grunnlag for flere konkrete tiltak i Brannvesenet. Likevel er disse tiltakene lite verdt hvis det ikke leder til handling.

Utredningen skal legge grunnlaget for en ny stortidsmelding om brann og redningsvesenet. For å sikre et profesjonelt Brann og Redningsvesen som er dimensjonert for fremtiden trenger vi engasjement og debatt utover det som foregår i brannmiljøet. For branner og ulykker vil oppstå, og branner har en tendens til å spre seg.

Det handler om din og min sikkerhet.