Innrapportering av brannårsak fra politiet til DSB var i perioden 2016 til 2019 svært lav. Dette ble dokumentert av KOMBRA i artikler publisert i februar 2021.
POD ble konfrontert med resultatene og besluttet at det i politiets datasystemer skulle innføres en obligatorisk ordning der man ikke kunne avslutte en brannsak uten at den ble innrapportert. I løpet av tre måneder ble innrapporteringen bedre, spesielt for boligbranner, men lå fortsatt på kun 68 prosent. Dette dokumenterte KOMBRA i artikler publisert i september 2022.
Etter at ordningen har eksistert i over et år, har det ikke skjedd betydelige forbedringer. POD er ikke fornøyd og vil nå undersøke hvorfor politidistriktene ikke følger retningslinjene i stor nok grad. KOMBRA følger opp i løpet av høsten 2023.
Tekst: KOMBRA AS, Thor Kr. Adolfsen
Politiet har plikt til å etterforske alle branner og skal rapportere om brannårsak til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Dette er bestemt i forskrift. Etter at KOMBRA tok opp problematikken med lav innrapportering, innførte Politidirektoratet (POD) en obligatorisk ordning i sitt datasystem fra 01.12.2021. Ordningen medfører at det ikke skulle være mulig å gjøre ferdig en brannrapport uten at rapport om brannårsak ble sendt til DSB. I september 2022 publiserte KOMBRA en statistikk basert på branner fra og med 01.12.21 til og med 28.02.22, dvs. tre måneder. Resultatene viste en betydelig bedring i innrapportering spesielt for boligbranner, men den var fortsatt lav. Da hadde den obligatoriske ordningen virket i tre måneder.
KOMBRA har nå innhentet samme statistikk som den gangen, men nå for hele 2022. Tallene er fra begynnelsen av mai måned 2023. Det vil si at det har gått fire måneder etter avslutning av 2022. Dette betyr at de aller fleste brannene skulle være innraportert. Sammenliknet med forrige måling, gir dette følgende resultater for hele landet. Branntilløp og skorsteinsbranner er ikke tatt med:
Som man ser av tallene, er det ikke det man kan kalle en markant økning av innrapporterte branner. Mange vil nok være mest interessert i statistikk over boligbranner. Her har utviklingen stått stille siden forrige måling. Da den første statistikken ble presentert POD, uttalte direktoratet at de ønsket at ordningen skulle virke en tid før de satte inn andre tiltak. Nå har ordningen eksistert i over ett år og det er fortsatt langt igjen til 100 % innrapportering, som er det ideelle resultatet. Vi oppnår kanskje aldri det. KOMBRA mener imidlertid at 90 % bør være oppnåelig.
KOMBRA har stilt POD følgende spørsmål om saken:
- Etter det politiet opplyser, må man logge seg ut av politiets datasystem som kalles Basisløsning, for så å logge seg på DSB sitt system med bank-ID. Er dette fortsatt tilfelle og hvorfor er det slik?
- KOMBRA ber om en detaljert beskrivelse av prosedyren for å rapportere brannsaker til DSB.
- Synes POD at dagens resultat er tilfredsstillende? Om ikke, hva vil POD gjøre for å bedre resultatene?
Politiinspektør Fredrik Skoglunn i POD svarer følgende:
- Det er korrekt at politiet bruker Altinn som løsning for å innrapportere brannårsak til DSB, sier Skoglund.
- Bakgrunnen for bruk av denne løsningen er at DSB i henhold til Digitaliseringssrundskrivet og kravet til bruk av nasjonale felleskomponenter og fellesløsninger har valgt å bygge de fleste skjemaene deres på Digdir og Altinn sin skjemaløsning Altinn 3.0. Det er flere systemer som politiet er tilknyttet som har dette som krav.
- Dagens resultat er ikke tilfredsstillende. POD sendte brev til samtlige politidistrikter i februar 2022 der politidistriktene blant annet ble bedt om å påse at alle branner blir innrapportert til DSB. Gjennom brevet har POD presisert politidistriktenes ansvar. POD vil nå gå i dialog med distriktene for å undersøke hvorfor retningslinjene ikke følges i stor nok grad, sier Skoglund.
For de som studerer statistikken fra forrige gang, så har Namdal 110-sentral blitt slått sammen med 110-sentralen Midt – Norge. Salten 110 – sentral heter nå 110 Nordland.
Sammenliknet med statistikken fra forrige gang, som kun var tre måneder, er det stort sett mindre endringer med unntak av noen få. Endringene kan ha flere forklaringer, bl.a. bemanningssituasjonen i de enkelte distriktene.
Et viktig moment i denne typen statistikk er hvor mange branner som har ukjent brannårsak. Dette kommer vi tilbake til.
